Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Samarbeidet mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien, av Harald Pedersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6 TEKNISK UKEBLAD Nr. 1- 1930
Fig. 4. Opberedningslaboratoriet: Forskjellige flotasjonsmaskiner.
àrsbilletter ved jernbanen til Højskolens rådighet. — Fikk
man bevilget ved Malmforskningsinstituttet og Den
geologiske undersøkelse et par lignende jernbanebilletter, vilde
vanskelighetene ved beliggenheten i to forskjellige byer
være fjernet.
Av helt avgjørende betydning for å kunne løse de
opgaver man får stillet er at man får dyktige, interesserte
medarbeidere, som foruten å være teoretisk godt utdannet også
må ha et praktisk grep på sakene. — Det har vært arbeidet
med mange opgaver oppe hos oss, men det er dessverre her
som andre steder ikke stadig opnådd resultater som har
vært av verdi for industrien. Disse negative resultater
burde selvfølgelig også ha vært publisert, men dertil har det
ikke vært tid. Med et begrenset budgett har det vært om
å gjøre å få gjort arbeide som kunde være til nytte for vår
bergverksindustri.
Det kan selvfølgelig kritiseres at instituttet ikke har stàtt
åpent for å løse opgaver for industrielle bedrifter, men man
har på grunn av bevilgningen måttet velge ut bestemte
opgaver som man selv har hatt tro på kunde løses og være
av betydning for landet. Efter min opfatning skal et slikt
institutt ikke bare arbeide med å finne nye metoder, men
det centrale skal være å kunne finne arbeidsmåter som
kan utnyttes ved vårt lands bergverksdrift.
Jeg vil ikke trette tilhørerne med en lang utredning av
våre negative resultater. Jeg vil kun peke på det arbeide
som er utført av mine medarbeidere, ingeniør Mortenson og
Kraft Johansen med Røros-malmen. Vi kjenner alle til de
vanskeligheter Rørosdistriktet var oppe i for endel år siden.
Koros kobberverk måtte stanse driften efter à ha ofret ikke
ubetydelige beløp på å holde det gående. Utsiktene for atter
å komme igang på grunnlag av de gamle driftsmetoder var
små, og distriktets arbeidsløshet var kanskje et av de
vanskeligste problemer som vi dengang stod overfor. Det blev
nedsatt en kongelig kommisjon bestående av de best
sak
kyndige på de forskjellige områder, og det hele så ikke lyst
ut hverken med jordbruk eller med bergverksdrift.
Det hadde i lang tid vært på dagsordenen hos Røros
kobberverk å søke malmen fra Storvarts grube bearbeidet
efter mere moderne opberedningsprosesser, uten at man
hittil hadde kunnet få nogen brukbar teknisk og økonomisk
løsning.
Vi tok da fatt på opgaven, og mine medarbeidere klarte
de første forsøk i laboratoriet i Trondhjem, og da disse
lyktes, blev det med støtte av staten bygget et prøveanlegg
ved Storvarts grube. Det er dette prøveanlegget som har
dannet grunnlaget for den nuværende drift som beskjeftiger
de fleste tidligere arbeidsledige bergfolk deroppe.
Der kan, og bør selvfølgelig gjøres flere tekniske
fremskritt av Røros kobberverk, men det må de klare på egen
hånd, uten statens økonomiske støtte, for en stadig støtte
av industrien fra statens side har sine store betenkeligheter.
Vi har for tiden andre opgaver under arbeide i
laboratoriet, og jeg håper at mine medarbeidere også denne gang
kan klare å løse disse på en tilfredsstillende måte, så at det
i hvert fail kan bli enkelte positive resultater.
Det er i årene efter krigen utført et stort
teknisk-viden-skapelig forskningsarbeide av Råstofjkomiteen under ledelse
av professor V. M. Goldschmidt. Han innredet et provisorisk
forskningsinstitutt ved det mineralogiske institutt på Tøien.
Av professor Goldschmidt og medarbeidere er det publisert
en rekke avhandlinger om det utførte arbeide.
Før i tiden hadde vi i Norge en efter forholdene ganske
betydelig jernindustri, grunnlagt på anvendelse av
innenlandske trekull og malmer, i likhet med hvad man den dag
idag har i stor utstrekning i vårt naboland. Tidenes
utvikling har hos oss gått i en annen retning enn i Sverige, idet
tilgangen på trekuli til rimelig pris hos oss tilslutt falt helt
bort, og derfor har det i de siste menneskealdre praktisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
