Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Samarbeidet mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien, av Harald Pedersen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
Fig. 5. Opberedningslaboratoriet: Forskjellige apparater.
talt ikke eksistert nogen jernverker i Norge. Det har vært
arbeidet meget energisk på dette område i de senere år; man
har ment at de naturlige forhold for nye norske jernverker
skulde ligge godt an, idet den billige vannkraft sammen
med de rikelige tilganger på innenlandsk jernmalm og
innført koks skulde gi en økonomisk basis for jernfremstilling.
— Den norske stat har vist stor interesse for dette
spørsmål. Det er i de siste 20 år nedsatt komitéer som har
studert jernsaken inngående. Videre blev bygget et jernverk i
Hardanger, men dette mislyktes, i hvert fail økonomisk.
Saken blev derfor i lang tid stillet i bero. Det var kun
Tinlos jernverk som klarte å drive i mindre skala. I forbindelse
hermed bør ingeniør Bie-Lorenlzen nevnes. Han hadde en
sterk tro på jernsakens løsning i Norge, og viste også ved
sitt arbeide på Tinfoss at en delvis løsning var mulig.
Under krigen, og særlig i de første efterkrigsår, blev det
nedlagt et betydelig arbeide på dette område. Det var denne
gang efter initiativ av industridirektør Batt at saken blev
tatt op. Det blev for statens regning igangsatt forsøksdrift
pà rujernfremstilling ved Fiskaa verk under ledelse av
ingeniør Tysland. Fiskaaforsøkene var grunnlagt pà anvendelse
av ingeniør Soderbergs nye kontinuerlige, selvbrennende
elektrode. Man mente ved anvendelsen av denne elektrode
i jernovner å opnå adskillige fordeler foran almindelige
elektroder, og det viste sig at forventningene slo til. Professor
Vogts råd ved forsøkene på Fiskà har spillet en betydelig
rolle for de heldige resultater.
Pà grunnlag av Fiskaa-forsøkene bygget Christiania
spigerverk en 4000 kW elektrodemasovn. Her er saken
videre utviklet og forbedret av disponent Schjelderup, så
man kan si at teknisk sett har man nu løst jernsaken i
Norge. Det er ytterligere bygget en stor elektromasovn på
grunnlag av Spigerverkets erfaringer ved Bremanger
jernverk.
Man får håpe at jernsaken videre må utvikle sig i Norge,
hvor de naturlige betingelser må sies à være tilstede, men
man bør være opmerksom på at praktisk talt alle
jernpro-duserende land beskytter sin jernindustri, og dette må også
den norske stat gjøre i fornøden utstrekning.
Her skal nevnes forsøk som A/S Norsk staal har drevet
i Trondhjem under ledelse av ingeniør Edwin med
fremstilling av jernsvamp ved reduksjon av fattig jernmalm med
elektrisk ophetet reduksjonsgass. Den videre utvikling av
forsøkene er henlagt til Tyskland.
Få har vel klart for sig at aluminiumindustrien i Norge
ennu har større eksportverdi enn selve kvelstoffindustrien.
Dette forhold vil dog endres så snart Norsk hydros store
nyanlegg kommer i full drift. Da vil kvelstoffindustrien
innta plassen som nr. 2 efter treforedlingsindustrien som
vår eksportindustri.
Som bekjent fremstilles alt aluminium i verden av
bauksit, og man hører stadig at man bør forsøke à fremstille
aluminium av innenlandske råmaterialer. — Dette var da
også aktuelt i vårt land, særlig under krigen, og det blev
utført et stort forskningsarbeide over benyttelse av norske
råmaterialer. Professor V. M. Goldschmidt studerte
anvendelsen av labradorsten, et mineral som finnes i stor mengde
blandt annet ved Sognefjorden, og som inneholder inntil
30% aluminiumoksyd. Foredragsholderen studerte
anvendelsen av norsk blålere, som finnes lett tilgjengelig landet
rundt. Den inneholder kun 16% aluminiumoksyd, men til
gjengjeld ca. 3% % opsluttbar kali.
Disse og andre forsøk pà anvendelse av norske
råmaterialer i aluminiumindustrien stoppet da tilgangen på bauksit
atter blev normal. Prisen pà bauksit spiller en meget liten
rolle ved produksjonen. Til 1 tohn aluminium medgår ca.
4 tonn bauksit. Bauksiten leveres fritt ombord fra de store
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
