Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 1. 2. januar 1930 - Dypboring på Spitsbergen, av Anders K. Orvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2.januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
9
Fig. 1. Boremaskin med pumpe og motor.
blev benyttet 5 HK råoljemotorer ti! drift av bormaskinene.
Diameterne på borkronene var 5%”, 4%” og 3%” og på
borkjernene henholdsvis 4”, 3” og21/4”. 3” kjerne må ansees
for den mest passende størrelse ved kuliboringer.
Der blev ialt boret 5 huller på tilsammen 422,39 m boret
lengde. Til utforing av borhullene medgikk 35,21 m, 5”
og 44,28 m, 4” foringsrør. Der blev ialt brukt 650 kg
stålhagl, altså ca. 1,3 kg pr. boret m. I virkeligheten var
forbruket til selve boringen ikke fullt så stort, da meget hagl
gikk bort på slepper i fjellet uten å slites op. Til
sammenligning kan nevnes at der på Bjørnøya medgikk ca. 3 kg hagl
pr. m, og ved boring i granitter bruktes ca. 5 kg.
Krone-slitasjen var også tilsvarende liten. Det lave forbruk av
slitemateriell skyldes at bergartene på Kings Bay kulifelt
er løse å bore i. Særlig den undre del av den tertiære
lag-rekke, hvori størsteparten av boringen foregikk, var meget
bløt, da den hovedsakelig bestod av lerskifer, lerholdige
sandstener og kuli. Vi boret således delvis uten
hagltilset-ning.
Kun på et sted, nemlig ved borhull nr. 1, fant vi
nogenlunde fast fjell i dagen, ellers er kulifeltet overalt dekket av
sammenfrosset løsmateriale, som oftest i flere meters
mek-tighet. Vi måtte på disse steder først grave ned en liten synk
hvori blev nedsatt 6” rør for styring av borkronen. Disse
synkers dybde, den borede lengde, totaldybden fra
overflaten samt de erholdtc kjerneprocenter fremgår av følgende
tabeli;
Borhull nr. Dyp av synk og 6” styrerør i meter Total dybde fra overkant av 6” i meter Kjerne procent
1 2 . 0,75 . 1,45 105,90 57,91 106,65 59,36 76 60
3 . 2,30 44,60 46,90 40
4 . 2,40 146,69 149,09 40
5 . 1,45 67,29 68,74 42
8,35 422,39 430,74
Mens fjellet nærmest dagen på Bjørnøya var forholdsvis
helt, så at man ikke risikerte større ras i hullet når man
hadde passert løsmaterialet og satt ned rør de første 2-—3 m,
var fjellgrunnen ved Kings Bay helt opsprukket, enkelte
steder ned til 20 meters dyp og derover. Dette skyldes først
og fremst frostens virkning, men delvis kanskje også de
tektoniske forstyrrelser, som har funnet sted ved Kings Bay.
Man kunde nok undgå denne opsprukne sone ved à drive
synker ned til helt fjell, men dette arbeide må helst utføres
om høsten, når jorden er frosset i overflaten, så man ikke
får vanntilsig. Om våren er det meget brysomt å drive
så dype synker ute i terrenget her, da der under sneløsningen
flyter vann over alt. Vi førte derfor de små synker bare så
langt ned at vi fant en passende blokk å begynne boringen
på, og på hvilket styrerøret kunde støpes fast. Det er
selvsagt umulig bare å banke ned rørene i telen, sådan som man
gjør i ufrossen jord.
Det går bra å bore i tele, men man har ikke boret langt
før spylvannet har tint op sidene på hullet, så stenrasene
begynner. Man kan da like godt straks sette ned foringsrør,
da man ellers snart blir sittende fast, eller bare må bore i
ras. Imidlertid må man da gå over til mindre diameter for
den videre boring, og når sådan utforing er gjentatt 2—3
ganger, er man kommet ned i en så liten dimensjon på
borkronen at kjerneprocentcn biir dårlig og dermed også
hele borresultatet. Man må derfor være forberedt på dette
og være utrustet med tilstrekkelig antall dimensjoner av
borkroner for boring gjennem rassonen.
Man kan nok forlenge og slå ned et foringsrør i et huil
av mindre dimensjoner enn røret ved først å sprenge ut
hullet under røret med dynamitt og derpå drive røret ned med
slag av loddet. Vi gjorde dette i borhull 4 fra 7,62—12,50
meters dyp for å komme forbi en rassone uten å gå over til
mindre diameter, men under nedbankningen blev den nedre
ende av røret brettet inn, så vi efterpå måtte slå det ut
med en meisel for at borkronen kunde passere. Imidlertid
haket muffene på borrørene sig fast i underkanten av røret
ved opkjøring senere, så vi måtte dreie av alle muffene, så
de blev koniske oventil. Metoden bør helst undgåes.
Man bør medføre borkroner av tre forskjellige
dimensjoner større enn den man ønsker å bore hullet med, samt
tilsvarende foringsrør. Overgangen mellem disse bør være
minst mulig, da ellers de største dimensjoner blir alt for
svære. Foringsrørene må ikke ha muffer, men der må være
gjenger på selve rørene. Disse må være kuttet i forskjellige
lengder, nogen ganske korte, så lengden kan avpasses uten
at man hefter sig for meget med avsagning og opgjengning
på stedet. På denne måte vil man kunne bore gjennem telen
nogen meter, for tiningen er kommet så langt at rasene
begynner. Man setter så straks ned rør, går over til ny
dimensjon og foretar det samme til man er nede på fast
fjell. Er man først gjennem den opsprukne sone, trenges
ikke utforing av resten av borhullet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
