Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 9. januar 1930 - Cementindustrien idag, av Alfred Holter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9. januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
19
Fig. 14. Oversjøiske båter laster cement ved fabrikkens kai.
da gjerne reduksjonene i det vesentlige gjennemført.
Siden 1926 har vi ingen konflikter hatt, og våre tariffer er
prolongert til mars 1931. Det er beklagelig at så meget
arbeidstid og så stor nasjonal produksjonsverdi skal gå tapt
som følge av en helt nødvendig reduksjonsprosess, og jeg
cr sikker på at arbeiderne vilde sloppet med mindre
reduksjon eller iallfall ikke var kommet lenger ned, om streiken
hadde vært undgått. Men det skal en uavhengig og modig
arbeiderleder til for å si: Dere bør ta det tilbud. — Som
tidene var, vilde et sådant råd heller ikke blitt fulgt. — Jeg
vil i denne forbindelse gjerne fremheve at vi har utmerkede
arbeidere som utvilsomt besjeles av ønsket om å gjøre sitt
beste. Men som det vil fremgå av Dalens streikeregister,
tok det lang tid før denne undertrykte gode arbeidsån atter
kunde fremtrylles og få lov til å gjøre sig gjeldende i praksis.
Som mine herrer har hørt, hadde Dalen på 7 år en
nedgang i arbeiderantall fra 450 mann til 225 mann, samtidig
som produksjonen er øket fra 400 000 tønner årlig til 882 000
tønner i 1928, det vil si i 1920 blev det pr. arbeider produsert
ca. 890 fat årlig, og i 1928 pr. arbeider ca. 3920 fat, eller
temmelig nøiaktig 4,4 ganger så meget.
Den vesentligste reduksjon i arbeiderantallet opnådde
vi ved overgangen fra hånddrift i stenbruddet til
damp-skuffedrift i forbindelse med storknuseranlegg; vi gikk da
ned fra 110 mann til ca. 25 mann i denne avdeling, hvor
det i 1928 blev uttatt 202.000 tonn kalksten.
En stor besparelse opnådde vi også ved overgangen fra
pakning i tønner og jutesekker til pakning i papirsekker
efter den amerikanske opfinncr A. M. Bates system. Denne
mann gikk ut fra den enkle og utvilsomt riktige betraktning
at det er lettere å lukke en tom sekk enn en fylt sekk, og
så laget han like godt en sekk som var lukket på forhånd,
og en maskin som avveiet mengden og derpa fylte den
allerede lukkede sekk. Uten videre håndtering gikk så den fulle
sekk til forsendelse. Det hele er meget enkelt løst ved at en
ventilklaff klemmes fast foran fyllåpningen av sekkens eget
innhold.
Da jeg høsten 1926 fikk papirsekken inn på det norske
marked, blev jeg møtt med at den passet ikke for norske
transportforhold o.s.v. Idag vil kundene omtrent ikke se
annen emballasje, og Norge sparer importen av ca. 4000
stds. stav og ca. 1,5 millioner jutesekker årlig; i stedet
anvendes nu norsk kraftpapir.
Noget lignende hendte forøvrig da Dalen som den første
fabrikk i verden optok eksporten av cement i
kraftpapir-sekker i stor stil. Mange kloke hoder godtet sig da over
slik rørende naivitet. I 1926 begynte vi skibningen i
papirsekker til Argentina, og to år efter, i 1928 da vi skibet
347 000 fat til Argentina, var 82 % eller ca. 283 000 fat
pakket i papirsekker. Idag forbruker verdens
cementindustri til sine sekker omkring 180 000 tonn kraftpapir
årlig, og forbruket vil stige videre.
Summa summarum må det jo sies at rasjonaliseringen
var en forholdsvis svær operasjon idet arbeidsstyrken ved
Dalen redusertes fra 450 til 225 mann. Her som for så
mange andre industrier i Norge gjaldt det imidlertid to be
or not to be, og da kan det jo ikke være tvilsomt at det er
å foretrekke at 225 mann har godt betalt arbeide hele
året rundt, fremfor at ingen har det. Det er forøvrig
bemerkelsesverdig hvor tiden læger alt. De ved
rasjonaliseringen i Dalen ledigblevne fikk temmelig snart
beskjeftigelse på annet hold om de vilde ha den.
Før krigen var den gjennemsnittlige
akkord-timefor-tjeneste i Porsgrund-Skiens-distriktet høit regnet 45 øre
pr. time for 10 timers dag. — Regner man om efter
prisindeksen idag, under hensyntagen til overgangen fra 10
til 8 timer pr. dag, fremkommer en akkord-timefortjeneste
på kr. 0,99. Mot dette står vår nuværende
gjennemsnitts-fortjeneste på kr. 1,54.
Arbeidsfortjenesten pr. time er altså dels som folge av
overgang fra 10 til 8 timers dag, og dels som generell stigning
øket med ca. 90 % utover den lønn en direkte utligning
av prisindeksen på 180 betinger, samtidig er kullene
fremdeles vesentlig over indeksnivået. Tiltross herfor har den
norske cementindustri kunnet folge med prisbevegelsen
og holde priser omtrent tilsvarende de indeksen betinger.
Våre innlandspriser ligger då også omtrent som innlandspriser
i de øvrige europeiske land med normal valuta.
Den norske cementindustri betaler årlig over 3 mill,
kr. i lønninger, og den anvender mere enn 6000 HK norsk
vannkraft. Ennvidere utbetaler industrien ca. 3,7 mill,
kr. i frakter årlig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
