Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 9. januar 1930 - Cementindustrien idag, av Alfred Holter - Metallmarkedet, av Sigurd Astrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 2 - 1930
Cementen fremstilles som bekjent ved at kalksten knuses
og avveies i bestemt forhold med lere eller feldspat. Ved
Dalen anvender vi feldspat. Disse råmaterialer avveies og
blandes under stadig kontroll i et bestemt forhold, og
pulveriseres til fint mel, enten under våt eller tør" formaling.
Finmalingen av ràmelet, resp, råslammen, er ved siden
av konstant riktig sammensetning av en overordentlig stor
betydning for den cementkvalitet som skal fabrikeres,
og man finner da også variasjon i finhetsgraden fra 17 àl8
til 4 à 5 % sikterest på 5000 masker pr. kvadratcentimeter.
Det ferdige råstoff tilføres roterovnene hvor det ophetes
således at det først foregår en kalcinering og senere en
sintring av råmassen hvorved denne overgår i stenhårde
klumper, den såkalte cementklinker.
Klinkeren må igjen formales under tilsetning av gibs,
hvorved bindetiden reguleres. Hvad det før er sagt om
råmaterialets finmaling gjelder også for cementens
vedkommende, dog er formalingsgrensene her ennu videre,nemlig
fra 17 à 18 % på 5000 masker og like ned til % % på samme
sikt for de høieste super-cementer.
METALLMARKEDET
TILBAKEBLIKK OVER 1929 — UTSIKTENE FOR 1930
Av grosserer Sigurd Astrup.
Det forløpne år kan opvise både rekordproduksjon
og rekordkonsum av metaller. Det sterkt stigende behov
i de siste år virket i høi grad stimulerende på
produksjonen. Nye grubeforetagender blev startet og samtidig
var utvinningsprosessene teknisk og økonomisk
forbedret, så man kunde utnytte fattige forekomster, som
det tidligere ikke lønnet sig å behandle.
Den uundgåelige følge av den veldige ekspansjon som
fant sted blev overproduksjon. Konsumet kunde ikke
klare å fortære så hurtig som rettene blev båret frem
og prisene måtte falle. Dette er jo et forholdsvis
ordinært problem som alltid tidligere har vært regulert ved
de økonimiske lover. I likhet med hvad der har vært
forsøkt med så mange andre råstoffer — gummi, bomull,
kaffe o.s.v. — optok også metallprodusentene sin kamp
mot de økonomiske lover og søkte å bekjempe prisfall
ved, gjennem sammenslutninger og
produksjonsinn-skrenkninger, å holde prisene kunstig oppe.
Kobberprodusentene sluttet sig allerede i oktober
1926 sammen i Copper Exporters Inc. som forhandler
over 90 % av verdensproduksjonen. I 1928 fulgte
sink-produsentene med et karteli, som skulde hindre nedgang
under £ 26 og stigning over £ 28. I 1929 sluttet de
mektigste blyprodusenter en overenskomst for å stabilisere
prisen, og nu kjemper tinnprodusentene en fortvilet
kamp for å få produksjonen ned og prisen op igjen.
Det biir altsammen morfininsprøitning. Det kan stramme
op i øieblikket, men i lengden må det bli den naturlige
utvikling av tilbud og etterspørsel som biir regulatoren.
Den viktigste og alt overskyggende økonomiske
be-givnhet i 1929 var kjempekrisen i Wall Street som så
smått begynte i september og i oktober skyllet over det
fortvilede Amerika med en ubarmhjertig syndflods
knusende veide, hvis virkninger forplantet sig over den
største del av verden. Det er ennu for tidlig å si hvor
lenge eller i hvilken grad denne uhyre ravage vil svekke
forbruket og hemme fremgangen, men vi vet at Amerika
har ubegrensede resurser og at det setter alle krefter
inn på å avbøte virkningene med størst mulig
effektivitet, og folk med rett til å ha en mening hevder, at
krisens virkninger vil være overvundet til våren. Sikkert
er det, at den nedgang i rentesatsene, som vi har vært
vidne til og som sannsynligvis vil fortsette, vil virke
som sol på fruktbar jord og gi foretagsomheten mot og
handlekraft. Såsnart menneskene kan overvinde sin
pessimisme er det derfor berettiget å tro, at 1930 vil vise
stadig fremgang og efterhånden med høiere priser på
tinn, sink og bly — men ikke på kobber, aluminium og
nikkel.
Her gjengies metallnoteringene ved forrige og siste
årsskifte samt høieste og laveste notering i årenes løp:
31/i21928 Høiest Lavest 31/i21929
Kobber elek-
trolytisk £ 77. 7.6 £112. 0.0 £ 77. 7.6 £ 84. 5.0
KobberStand. » 74.10.0 » 97.10.0 » 66. 2.6 » 67.17.6
Tinn Standard » 225.15.0 »228.0.0 »173.5.0 »178.2.6
Sink ........ » 26.17.6 » 29. 0.0 » 19.12.6 » 19.12.6
Bly ......... »22. 0.0 » 29.15.0 » 20.17.6 » 21.18.9
Kobber. Året gikk inn med en pris av 17,75 c. for
elektrolyt, men med glimrende konsum fant Coppers
Exporters à kunne forhøie sin pris i årets første måneder
inntil den i slutten av mårs var drevet op i 24,37% —
næsten en fordobling i løpet av 20 måneder. Copper
Exporters formål skulde være å stabilisere prisen og
eliminere spekulasjonen og de sterke svingninger, men
de sviktet denne politik ved å bremse på utbudet og
underernære markedet. Følgen var frykt hos
konsumentene for ikke å få nok, og prisen blev faktisk
snakket i været. Boblen brast like efter påske, og den 16.
april sattes prisen ned i 18,30 c., hvorefter de fromme
Copper Exporters prompte la skylden for boomen på
konsumentene. Siden har samme pris vært oprettholdt
tross stigende lagere. Istedenfor å sette prisen ned og
stimulere konsumet, foretrekker grubeselskapene å si
op arbeiderne og innskrenke produksjonen. Den
nuværende pris gir grubene gjennemsnittlig 100 % fortjeneste,
så et avslag vilde ikke ruinere dem. En nedsettelse
synes imidlertid uundgåelig. Den var ventet allerede
ved årsskiftet. Børsnoteringen for Standard kobber
ligger £ 13 til £ 18 under elektrolyt — et utpreget tegn
på mistillit.
Tinn. Året har ikke vært godt for produsentene,
som har måttet finne sig i et fail på £ 47.10.0 pr. tonn.
Til overproduksjonen kom krisen i Wall Street, som
satte konsumet tilbake. Tinnprodusentenes
sammenslutning, som dog hittil omfatter bare engelsk-eide gruber
og vaskerier, arbeider ihærdig for kontroll og den vil
nok få sin virkning, men da det er beregnet, at med en
pris av £ 175 pr. tonn vil 60 % av verdens produsenter
ikke kunne arbeide med en fortjeneste som tillater
amortisasjon, vilde tilførselen regulere sig selv uten
kunstige inngrep.
Sink. Fra £ 26.17.6 ved slutten av 1928 falt prisen
til £ 19.12.6 ved utgangen av 1929. Året blev derfor
ugunstig for industrien og fallet viser hvor lite
vendenskartellet formådde å regulere prisen. Kartellet utløp den
31. desembr. Der har vært gjort forsøk på å få det
fornyet, men uoverensstemmelsene har vist sig så store,
at der synes å være lite håp om noget snarlig resultat.
Med den nuvæernde lave pris vil de dyrt-produserende
uten tvil efterhånden måtte gi op, og dermed vil
situasjonen rette sig på naturlig måte. Beholdningene er
store og prisen vil uten tvil holde sig lav ennu en tid.
Bly. Prisen pleier som regel å svinge nogenlunde
parallelt med prisen på sink og noget under denne, men
på grunn av bly-sammenslutningens større evne til å
regulere tilførselen — der er forholdsvis få og meget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
