Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 9. januar 1930 - Metallmarkedet, av Sigurd Astrup - „Meddelelser fra Veidirektøren“ - Samarbeide mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9. januar 1930 TEKNISK
stor blyprodusenter — har prisen kunnet holdes oppe,
så den lenge har ligget over sink. Der er ikke grunn til
å vente stigning i nær fremtid, men senere på året vil
vi antaglig få se endel opgang.
Også i Norge har omsetningen av metaller vist
betydelig stigning fra året før. Dette var en naturlig følge
av den fortsatte sterke ekspansjon innen hvalfangst og
skibsbygning samt av de noget lysere forhold innen en
større del av industrien og næringslivet i sin
alminde-lighet De innenlandske salgspriser har som vanlig
beveget sig i nøiaktig overensstemmelse med svingningene
på verdensmarkedet.
„MEDDELELSER FRA VEIDIREKTØREN»
nr. 12 — desember 1929 inneholder bl. a. følgende artikler:
K. Nicolaisen, overingeniør: Litt om veidekker av
cementbetong. Erfaringer fra en reise i Sverige.
I den sydlige del av Sverige er der bygget et
forholdsvis betydelig antall kortere og lengere veier med
veidekker av cementbetong. Veidekkene er av
forskjellig konstruksjon og utførelsesmåten varierer også noget
innen de forskjellige typer. Det overveiende antall
strekninger er dog utført som armerte betongdekker.
Bredden er fra 5 til 9 m og tykkelsen varierer almindeligvis
mellem 17,0 og 12,5 cm. Sideheldningen er meget liten.
Blandingsforholdet er for det meste 1:2%: 2%. Der
brukes meget fin pukksten, ofte ikke større enn 28 mm.
Armeringen består av 8 mm Ø-jern i 300 mm ruter. —
Betongdekkene i Sverige er for det meste lagt på gamle
veibaner som er nøie justert på forhånd. Dog er det
også lagt på ny jordplanering på inntil 4,0 m høi fylling,
og uten særskilt fundamentering.
Foruten armerte betongdekker var der også andre —
de såkalte cementmakadamdekker. Underlaget for disse
var alltid gammel veibane. Prisen for disse dekker er
angitt til ca. kr. 2,00 pr. m2. Et par av de utførte
strek1-ninger har dog ikke vist videre gunstige resultater.
I motsetning hertil synes de armerte betongdekker à
arte sig meget tilfredsstillende og slitasjen synes å være
meget liten.
I teknisk henseende skulde således betongdekkene
være meget fordelaktige og alle forhold tatt i
betraktning synes de også med hensyn til økonomien å være
fordelaktige i ialfall hvor trafikken er stor. Det bør
derfor optaes til alvorlig overveielse å legge betongdekker
på en del av våre sterkest trafikerte veier.
Jacob Sund, overingeniør: Klorkalsium og
klor-magnesium.
På veiene i Vestfold blev der i 1929 anvendt ca. 80
tonn av ovennevnte støvdempende midler, hvorav 10 tonn
klormagnesium. Der blev foretatt 2 à 3 utspredninger
à ca. 0,25—0,35 kg klorkalsium og ca. 0,4 kg
klormagnesium pr. m2 vei. Resultatene var nokså forskjellige
for såvidt varigheten av støvdempningen angår. Om
årsaken hertil kan intet bestemt, men den står
formentlig i forbindelse med mere eller mindre tørr
undergrunn eller tørre veidekker. Tilgang av fuktighet synes
nemlig å ha betydning for varigheten av
støvdempningen. Ulemper som sterk søledannelse er ikke iakttatt,
heller ikke skade på trær eller havevekster. Foruten
chauffør hadde man to mann på den bil som trakk
sprederen og en slik arbeidsgjeng kunde behandle 8—12
km vei pr. dag. I normale sommere må man antagelig
regne med et samlet forbruk av ca. 1 kg pr. m2
behandlet veibane.
Thor Larsen, avdelingsingeniør: Byenes andel av
motorvognavgiftene.
Motorvognavgiftene innbetales efter de nu gjeldende
bestemmelser pr. kalenderår. Byenes andel herav — en
tyvendedel — har derfor også tidligere vært utdelt pr.
kalenderår. Efter Arbeidsdepartementets bestemmelse
skal imidlertid byenes andel herefter utdeles efter
utgangen av hvert budgettår og avgiften for tidsrummet
1. januar til 30. juni 1929 skal derfor utdeles straks.
Den del av avgiftene som faller på byene utgjør for
nevnte tidsrum kr. 199 573,08. For kalenderåret 1928 var
beløpet kr. 209 566,83. At beløpet er så stort for første
halvår 1929 kommer av, at innbetalingen foregår innen
utgangen av februar. Beløpet er fordelt mellem byene
efter samme procentsats som anvendt for 1928.
Videre inneholder heftet forskjellige mindre
meddelelser m. m. samt artikler av dipl.ing. Otto Kahrs og
driftsbestyrer C. Søiland om 6-hjulede automobiler. Disse
artikler vil bli utførligere gjengitt i et senere nr. av
«Teknisk ukeblad».
SAMARBEIDE MELLEM
TEKNISK-VIDEN-SKAPELIG FORSKNING OG INDURSTRIEN
I «Teknisk ukeblad» nr. 46/1929 hadde vi et kort
referat fra møte i P. F. den 29. oktober ifjor, hvor
professor dr. Harald Pedersen holdt det foredrag om
ovennevnte emne hvorav vi gav et utførligere referat i
forrige nr. Av plasshensyn kunde vi ikke der medta den
til foredraget knyttede diskusjon, men gir her et kort
utdrag av denne.
Diskusjonen innlededes av major Hj. Johansen som
gav nogen meddelelser om det anlegg for fremstilling
av «jernsvamp» efter A/S Norsk Ståls metode som var
under bygning i Bochum (i Tyskland).1) Taleren mente
at dette arbeide i Tyskland bare vilde påskynne
utviklingen av denne sak i Norge.
Direktør Alex. Christiansen uttalte en sterk
anerkjennelse av foredragsholderens arbeide og presiserte at
industrien herhjemme trenger et centralinstitutt som
vilde lede arbeidet og føre ideer og tanker ut i effektivt
undersøkelsesarbeide. Professor Pedersen burde gjøre
krav på å bli hørt. Taleren mente at driften av et
centralinstitutt vilde være langt mere enn dekket, hvis
man tok i betraktning den betydning det vilde ha for
landets eksportindustri. Taleren trodde at industrien
vilde stille sig velvillig.
Rektor, professor S. Sæland, hadde for ca. 9 år siden
holdt et foredrag her i P. F. om et sådant institutt.
Forbilledet for et sådant hadde vi i Mellon-instituttet i
Pittsburgh. Mange ledere av industrielle bedrifter er
klare over at vår industri er i en vanskelig stilling og
at den ikke vil kunne holdes oppe uten
forskningsinstitutter. Det er giedelig hvad der allerede er gjort
på dette område av de større bedrifter, men de
mindre bedrifter trenger et centralinstitutt. I Finnland er
forskningsarbeidet i Åbo blitt en formelig forretning.
Major Hj. Johansen nevnte at «Farbenindustri»s
institutter lønnet sig godt og beskjeftiget 1200 mann.
Professor C. F. Jacobsen repliserte til rektor Sæland
at forholdene i Amerika og Norge ikke var
kommensurable m. h. t. midlene. Taleren fastslog at intelligensen
var det viktigste, og påpekte hvilke resultater der var
nådd med små midler. Han mente at professor
Pedersen var for beskjeden.
Professor S. Sæland presiserte at et «Melloninstitutt»
for våre forhold ikke krevet store midler, men var
forøvrig enig med professor Jacobsen.
:) «Teknisk ukeblad» har behandlet denne sak
utførligere i et referat i nr. 37/1929 av dr. Rolands
foredrag «Jernsvamp som råstoff for
kvalitetsstålfremstilling».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
