Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 16. januar 1930 - Encylopædia Britannica, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Teknisk Ukeblad
77. ÅRGANG
––—–-:-P
16. JANUAR 1930
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
1111111111111111111111111111(111111111111111111 INNHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiifiiiiifiiiiiiiifiiiiiiiiinii
Encylopædia Britannica. — Overingeniør Jacob Moe. — A/S Ingeniørenes hus. — Omlegning av fløtningen i Tistedalen ovenfor Svanedammen. —
Vallø oljeraffineri. — Verdenskraftkonferansen. — Sprogets gloser. — Mindre meddelelser. - Litteratur. — Statistikk. — Foreningsefterretninger.
-Utstillinger, kongresser. — Notiser.
ENCYCLOPÆDIA BRITANNICA
ET MONUMENT OVER VÅR KULTUR IDAG
Encyclopædia Britannica er utkommet i sin 14.
utgave — en «hovedutgave». Dagspressen har beskjeftiget
sig endel med begivenheten, men flere av de oplysninger
som er kommet frem er temmelig misvisende. Jeg håper
at det kan ha en viss interesse for «Teknisk ukeblad»s
lesere å få nogen faktiske oplysninger om dette berømte
verk, da vel de fleste har temmelig tåkete begreper
om hvad det er som skjuler sig bak det
ærefryktinn-gydende navn. Det er da også i virkeligheten så at
E. B. betegner et av nutidens storverk, som har kostet
like meget av organisatorisk, åndelig og materielt
arbeide, krevet like meget kapital og like meget av
maskiner og utstyr som mange av de frembringelser som
vi regner for å være teknikkens underverker. Uteri den
mest gjennemførte bruk av den moderne teknikks
metoder vilde et verk som Encyclopædia Britannica. 14th
Edition også være en umulighet.
Den første utgave av E. B. utkom i desember 1768,
under den selsomme monark George 111. Den
engelsktalende verden han regjerte over var ennü udelt og
talte 14 millioner mennesker. Den nuværende
engelsktalende verden er riktignok politisk splittet i to
hoveddeler, men teller 200 millioner mennesker, hos hvem
behovet for et uttømmende opslagsverk og en tilsvarende
kjøpeevne tilsammenlagt er større enn hos noget annet
sprogsamfund. Verket kan derfor regne med oplag og
salg som er utenkelige i noget annet sprogsamfund, og
ikke bare innen dette, men også utenfor. Engelsk, må
vi innrømme, er i våre dager verdensproget fremfor
noget annet. Allerede i 1850-årenc begynte verket å
få flere kjøpere i de oversjøiske land enn i hjemlandet,
og i våre dager selges der tre ganger så mange
eksemplarer «beyond the seas» som i Storbritannia.
Hvad «encyclopédiene» har betydd for utbredelsen
av den moderne, naturvidenskapelig begrunnede
livsanskuelse gjør vi oss vanskelig nogen forestilling om.
Disse verker som blev til under de største
vanskeligheter av politisk og økonomisk art, blev mest skrevet
sammen av tidens største ånder, glødende idealister og
troende tilhengere av «fornuften», som Diderot og hans
menn i Frankrike gir oss det storslagne vidnesbyrd om.
Encyclopædistene var banebrytere, tildels martyrer, for
den nye tid, teknikkens og industriens tidsalder. Deres
bøker var kilder som tiden drakk av med en nu ukjent
kunnskapstørst. Forskjellige som disse encyclopédier
enn var i sprog, form, omfang og metode, hadde de dog
til å begynne med enkelte fellestrekk: de satte sig høic
mål, og objektive var de ikke. Ingen banebryter kan da
heller være objektiv, det overlater han til epigonene!
I den siste halvdel av det attende århundre opstod
den ene encyclopëdie efter den andre, og det har heller
ikke skørtet på slike foretagender siden. Når
Encyclopædia Britannica forlengst har overfløiet sine
konkurrenter i Tyskland og Frankrike, lar dette sig lett
forklare ut fra de sproglige grunner vi nevnte
innledningsvis, men det er ikke så lett å se hvorfor E. B. også
har slått ut sine feller i England og Amerika. Som vi
skal se, er verkets historie lang og skiftende, men det
synes som E. B. allerede fra begynnelsen har hatt et
meget stort aktivum i publikums tillit. Verket fikk
efterhånden en proverbiel autoritet, som det har forstått å
øke til denne dag. Både i England og Amerika er det
således almindelig at når to vedder om at en ting
forholder sig slik eller slik, akeepteres Encyclopædias dom
for å være endelig og inappelabel.
E. B.s første utgave blev fuliført i 1771, og bestod
av tre bind i 4to, med 2670 sider tekst og 160
kobbergraveringer. Verket, oplystes det, var redigert efter en
ny og original plan. De forskjellige videnskaper og
kunstarter var behandlet i 45 artikler hvis overskrifter
gikk over hele siden, og omtrent 30 andre artikler som
var på mer enn tre sider. Den lengste artikkel var den
om anatomi, på 166. Interessant er det hvad forordet
sier om de tekniske uttrykk, «som vil bli behandlet
efter-hvert i alfabetisk orden». — «Istedenfor å dele op
viden-skapene ved å forsøke på å behandle dem under en
mengde faguttrykk, behandles prinsippene i hver
videnskap i form av systemer eller adskilte avhandlinger,
mens uttrykkene forklares i alfabetisk orden med
henvisning til de videnskaper de hører under.»
Dette var ganske riktig en ny måte å behandle
stoffet på, en kjerne som har utviklet sig til E. B.s system
av idag. Det strides om hvem det er som kan sies å
være systemets opfinner, sikkert er det ialfall at det
var en fruktbar idé som, kanskje mer enn noget annet,
har bidradd til E. B.s seier over alle andre
encyclopædier på engelsk.
Annen utgave var ferdig 1784 og bestod av 10 bind
i 4to, innholdende 8595 sider og 340 stikk. Utgaven
hadde 72 artikler med hovedoverskrifter og 150 andre
andre lange artikler. Tilslutt kom et appendix på 200
sider, som bl. a. inneholdt Linnés botaniske system og
en litteraturfortegnelse over 52b hovedkildeskrifter. Alle
kartene var samlet under artikkelen «Geografi», som var
på 195 sider. Verket hadde tatt op historiske og
geografiske emner. At disse før var anset for å være
encyclo-pediene uvedkommende, er typisk for disse utpreget
teknisk-naturvidenskapelige karakter.
Den tredje utgaven begynte å utkomme i 1788 og
forelå ferdig i 1797 med 18 bind i 4to, 14 579 sider og
542 stikk; altså selv efter våre dagers målestokk et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
