Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 3. 16. januar 1930 - Encylopædia Britannica, av Georg Brochmann
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24 T E K N.I S K
meget stort verk. Fra A til slutten av M blev verket
redigert av Colin Macfarquhar, som da døde, utslitt av
arbeide og bekymringer. Det var den samme død på
oplysningenes kampfront som blev så mange
encyclo-pædister til del. — Interessant er det, at blandt de
mange forskjellige ting som efter tidens skikk finnes avbildet
på titelbladet er det en ballong.
I 1801 utkom 2 supplementsbind på tilsammen 1624
sider og med 50 stikk. Det er med en viss bedrøvelse
man leser følgende forræderiske citat fra dedikasjonen
til kongen: «Den franske Encyclopëdie er blitt beskyldt,
og med rette, for å ha spredt vidt og bredt anarkiets
og ateismens sed. Hvis Encyclopædia Britannica kan
bidra til å motvirke dette forpestende arbeide, vil selv
ikke disse to bind være helt uværdig Deres Majestæts
opmerksomhet.» — I disse bind finner vi forøvrig for
første gang de vanlige symboler for de kjemiske
elementer og kjemiske ligninger, nemlig i Dr. Thomas
Thomsens artikkel om «Kjemiens system».
I 1810 forelå fjerde utgave ferdigtrykt med sine 20
bind i 4to, 16 033 sider og 581 kobberstikk. En pryd for
denne utgave er professor Wallaces artikkel om
matematiske emner. — En femte utgave av 1817 var bare et
optrykk av den fjerde og kostet £ 36. — At avskyen for
den «forpestende» Encyclopëdie begynner å gi sig, kan
vi se av et brev som Dugald Steward skrev til utgiveren,
Constable, i 1812: Han foreslår her at næste utgave skal
innledes med fire avhandlinger, som tilsammen skulde
danne en oversikt over den menneskelige viden — «i
likhet med den glimrende avhandling hvormed D’Alembert
innleder den franske Encyclopëdie, sammen med
historiske fremstilinger av fremskrittene i opdagelser, i
metafysisk, etisk og politisk filosofi, i matematikk og fysikk,
i kjemi og zoologi, botanikk og mineralogi.»
At datidens forfatterhonorarer ikke var ubetydelige
ser vi når Steward fikk £ 1000 for første del av sin
avhandling, som var på 166 sider. De seks
supplementbind utkom i årene 1816 til 1824 og var på 4933 sider,
125 stikk, 9 karter, inneholdt tre «hovedavdelinger» og
669 andre artikler i alfabetisk rekkefølge. Blandt
medarbeiderne finner vi mange store berømtheter, Sir
Humphry Davy (om fysikk), Ricardo, Malthus, Arago
og Biot.
Den sjette utgaven forelå komplett i 44 halvbind 1823.
I januar 1826 gikk Constable konkurs og E. B. gikk —
efter endel transaksjoner — over til Adam Black. Den
syvende utgaven var ferdig i 1842 og utmerket sig ved
å ha en index på 187 sider, men er ellers ikke meget
omfangsrikere enn sin forgjenger. Matematiske figurer
forekom nu i teksten i form av tresnitt. Blandt de mange
berømte medarbeidere finner vi Robert Stephenson.
Den åttende utgaven (1863—69) hadde alfabetisk
med-arbeiderliste med henvisning til disses initialer under
artiklene. I 1889 utkom en meget stor utgave i 24 bind
med index, prototypen kan vi si, for alle senere utgaver
av E. B. Denne utgaven blev da også almindelig
anerkjent som det ypperste tiden hadde frembragt på dette
område. På medarbeiderlisten stod mange av verdens
mest ansete navn pà kunstens og videnskapens
område. — I 1902 utkom 11 supplementbind, som sammen
med de 24 bind av 9. utgave dannet den 10. utgave pà
35 bind. Blandt disse var det et bind med bare karter
og ett som utelukkende var index, med ca. 600 000
stikkord.
1 mai 1903 begynte arbeidet med forberedelsen av
den 11. utgave, under hovedredaksjon av Hugh Chisholm,
idet arbeidet blev ledet fra The Times’ kontorer. Det
blev derefter sluttet en overenskomst, hvorefter
utgiver-retten og redaksjonen av E. B. skulde gå over til
Cambridge University. Her blev da den 11. utgaven
til med sine 29 bind, hvorav ett indexbind i 1910. Det
nye og overraskende ved denne utgave var at alle
bindene utkom praktisk talt samtidig. — Den 12. utgaven
som utkom i 1922, bestod av den 11. med tre
supplementbind og blev utgitt både i Storbritannia og Amerika
av to firmaer, som nu eier E. B., Encyclopcedia
Britan-nica Company Lid., henholdsvis Inc. Forretningen som
kalier sig «Publisher of fine books», utgir også nogen andre
verker av høi standard, og er vel en av verdens største
litterære foretagender, med et utall av redaktører,
avdelingssjefer, tegnere, fotografer, kontorister o.s.v.
Det var først og fremst verdenskrigen som gjorde
disse supplementbind nødvendige, men selv om man i
disse fikk temmelig detaljerte oplysninger om
verdenskrigen selv og alle de forandringer den hadde medført,
blev dog alt dette stoff skrevet for nær op til
begivenhetenes malstrøm til at de kunde være av den
objektivitet som man nu forlanger av Encyclopædia Britanmca.
I 1926 utkom derfor tre nye supplementbind, som gav
oplysninger om alle begivenheter i tidsrummet 1910—26.
Den 14. utgaven som nu er utkommet vil alltid bli
regnet som en av de «store», epokegjørende utgaver av
verket. Den er på 24 bind (bind 24 er delt mellem atlas
og index) og hvert bind er på 1000 sider, formatet 4to.
Da den ikke støtter sig på forutgående utgaver men er
helt omskrevet (ikke bare omredigert), vil den
formodentlig danne utgangspunktet for en rekke nye
utgaver med supplementbind. — Sjefredaktør er J. L.
Garvin med Franklin H. Hooper som sjef for
New-Yorker-kontoret. Til utgaven er det levert bidrag fra over 3000
eksperter fra alle kulturland. — denne utgaven har jeg
nu eiet og brukt i mitt daglige arbeide et par måneders
tid, og jeg skal nu forsøke å gi mitt inntrykk av den,
idet jeg her i første rekke prøver å bedømme den som
referanseverk for norske ingeniører.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
