Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 23. januar 1930 - Samarbeidet mellem teknisk-videnskapelig forskning og industrien, av O. Falk - Analyse av oljemaskiner, av Ivar Stokke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23. januar 1930 TEKNISK
rede pà egen bekostning har begynt à søke sine ideer
frukt-bargjort.
De instrumenter m. v. som blev anskaffet til sådant
arbeide, kunde overgå til et centralsted, hvorfra de senere
kunde utlånes til andre eksperimentører med forpliktelse
til at de skulde leveres tilbake i samme stand.
1 en ypperlig redaksjonell artikkel i „Teknisk ukeblad”
nr. 1 for iàr (i samme nr. som professor Pedersens foredrag
er referert) sees at kun ca. 20 % av utdelingen fra
Varekrigsfondet og kun ca. 6 % av Statens forskningsfond biir
utdelt i øiemed som kan sies direkte å komme den tekniske
forskning og dermed industrien tilgode.
Jeg vet ikke hvem som deltar i styret for disse fond,
ingeniører er det vel neppe nogen av, for de måtte dog
kunne fremtvinge forståelse av at det er nødvendigere å
skaffe sig noget å leve av i aller nærmeste fremtid enn å
spekulere pà abstrakte problemer, hvis løsning riktignok
kan gi ære, men lite å leve av i nærmeste omgang. Dette
siste har „Teknisk ukeblad” i sin nevnte artikkel allerede
sagt på en finere måte, men det skader ikke å gjenta
meningen i en kraftigere form.
Det er nok tilfredsstillende for en videnskapsnann å
arbeide med de mere abstrakte problemer, og han får bidrag
til dette. Hvorfor skal da ikke også ingeniører få bidrag i
større overensstemmelse med rekkevidden av de
teknisk-videnskapelige opgaver som beskjeftiger dem?
Jeg har selv vært så heldig å få bidrag til løsning av nogen
små tekniske problemer. Arbeidet med disse har for mig
vært en større tilfredsstillelse enn nogetsomhelst annet.
Man vil kanskje innvende at de opstilte problemer ikke
er videnskapelige. Hvad er egentlig videnskap? Det må
dog være alt som bidrar til å forøke menneskenes viden.
Når en dreier spekulerer på hvordan han skal slipe sitt
stål for et bestemt øiemed, så er det dog et videnskapelig
studium. Men hvis han får anledning til å drive disse
spekulasjoner systematisk, så vil han raskere, med mindre spill
av krefter, nå frem til et resultat som gavner den
produksjon han arbeider i.
ANALYSE AV OLJEMASKINER
Av maskiningeniør n.t.h. Ivar Stokke.
Efterfølgende opsett er et sterkt forkortet og
sammen-trengt utdrag av et mere omfattende arbeide vedrørende
analyse av oljemaskiner undertegnede delvis har avsluttet.
Nevnte arbeide behandler bl. a. analyse og kritikk av
totaktmaskiner med veivkassespyling (glødehode- og
kompressorløse dieselmaskiner), samt analyse av
firetakt-maski-ner, og totakt-maskiner med særskilt spyle-lade-luftpumpe.
I. Totakt-maskiner med veivkassespyling.
Denne maskintypes arbeidsmåte er enklest mulig.
Veiv-kassen benyttes som lade-spyle-luftpumpe, og tømning og
ladning av cylinderen foregår en gang pr. omdreining
gjennem kanalene a og b styrt av stemplet. (Fig. 1).
Totaktmaskinens ydelse, og hermed cylindervolumets
utnyttelse, er i hovedsaken avhengig av fem hovedfaktorer
som gjensidig griper inn i og har innflytelse pà hinannen,
nemlig:
1) Veivkassepumpens leveringsgrad.................(X)
2) Styringens fyllingseffektivitet ...............(ep)
3) Oljefordeüngens og blandingsdannclsens effektivitet (a)
4) Brendoljens indikerte utnyttelsesgrad .........(qWi)
5) Maskinens mekaniske virkningsgrad .............(nm)
1. Veivkassepumpens leveringsgrad (X).
Den største luftvekt (G) veivkassepumpen kan opta
hvis hele slagvolumet (Vh) fylles med luft ved herskende
lufttilstand, er:
G = Vh.yptkg (1)
hvor Ypt er vekt av tørr luft pr. m3 fuktig luft ved
temperatur (t) og barometerstand (p) samt fuktighetsgrad (x)
utenfor maskinen. På grunn av nødvendig undertrykk for
at luften skal strømme inn i veivkassen, og et passende
trykkfall idet luften overføres fra luftpumpen til cylinderen,
videre p. g. a. lekasje gjennem lagre, lokk, samt
tilbake-strømning av luft gjennem ventiler, og
temperaturforhøi-else under luftinnsugningen, vil veivkassepumpen kun levere
en luftvekt av:
Op = X Vh • ypt kg/omdreining
hvor X betegner veivkassepumpens
leveringsgrad.
rig. i.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
