- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
38

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 23. januar 1930 - Analyse av oljemaskiner, av Ivar Stokke

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 4-1930

Ved måling av innsuget luftmengde (Gp) (ved dyser,
luftur eller avløpsgassanalyse), samt ved bestemmelse av
Ypt, kan altså X finnes, idet:

Forutsetningen for at. X blir riktig, idet luftmengden
måles foran maskinen er dog at luftlekkasjen gjennem lagre
lokk etc. er forsvinnende, hvilken forutsetning er opfylt
ved gode maskiner. Ved bestemmelse av Gp ved
røkgass-analyse (efter maskinen) blir X riktig forutsatt at
røkgass-analysen utføres riktig og der er forbrenning uten
sotdannelse. Røkgassanalysen er jo tatt i avløpsgassrøret,
hvorved kommer med i analysen all luft som er levert fra
veiv-kassepumpen til cylinderen — altså såvel den luft som tar
del i forbrenningen som den der løper direkte gjennem
maskinen under spyle-ladeperioden.

Har man ved et forsøk fullstendig forbrenning, og har
man bestemt CO2- og O2-innhoIdet i røkgassen, kan
luft-overskuddstallet (v) finnes av et O s t w a id d i a g r a m1)
(fig. 2) optegnet på grunnlag av de data den kjemiske

Fig. 2.

sammensetning av anvendt brennolje viser. Herav kan
også bestemmes den teoretisk nødvendige luftmengde (Lt)
til forbrenning av 1 kg olje.

Settes:
luftoverskuddstallet i avløpsgassrøret ..............= v

teoretisk luftmengde til fullstendig forbrenning av

1 kg. olje...........................................= Lt kg

observert brennoljeforbruk i kg/time.................= B

observert omdreiningstall pr. minutt.................= n

Herav virkelig luftforbruk pr. omdreining i kg.

GP =

B • Lt • v
60 • n

Målt barometerstand utenfor maskinen: pmniHg
— temperatur —„— t°C

— fuktighetsgrad —„— x

Herav kan ypt bestemmes, og det kunde altså teoretisk
innsuges i luftpumpen en luftvekt:

G = Vh • YPt, (se lign. 1)

og følgelig blir:

J) Se W. Ostwald : „Beiträge zur graphischen
Feuerungs-technik“.

(se lign. 2)

Gp B • Lt • v
G 60 • n • Vh • Ypt ’

Denne ligning skal det kommes tilbake til senere.

En god veivkassepumpe må gi en høiest mulig
leveringsgrad (X). Dette opnåes ved :

a) Minst mulig undertrykk (motstand) under innsugning
av luft.

b) Minst mulig tilbakestrømning, d. v. s. lekkasje
gjen-nem ventiler.

a), b) gode luftventiler.

c) Ingen luft må suges tilbake fra cylinderen.

d) Passende trykkfall under tømningen av veivkassen.

c), d) god styring for luft og av l ø p
s-gasser.

e) Minst mulig lekkasje av luft gjennem lagre, lokk etc.

f) God kjøling av veivkassepumpen, cylinderen og
hermed stemplet, samt passende skadelig rum i
veivkassepumpen.

e), f) gode konstruksjoner forøvrig.

Veivkassepumpens og styringens virkning kan altså
bedømmes ved hjelp av leveringsgraden (X). For imidlertid
å få en mere direkte målestokk for disses godhet enn X,
har man innført volumetrisk virkningsgrad
(hvoi). Denne er altså efter navnet forholdet mellem to
volumer, og gir straks — med visse modifikasjoner — et
uttrykk for veivkassepumpens og styringens fullkommenhet
uten at det må foretas en måling av luftmengden (Gp)
for derpå ved beregning å bestemme X. Den volumetriske
virkningsgrad tas nemlig ut av pumpediagrammet (fig. 3)
og er:

x
hvol.

S

hvoi. vil alltid være endel større enn leveringsgraden
(X). Forskjellen mellem ^voi. og X vil i hovedsaken skrive
sig fra tilbakestrømning gjennem luftventilene mellem punkt
1) og 2), og fra temperaturforhøielse i veivkassen under
luftinnsugningsperioden. Ved gode maskiner vil imidlertid
tilbakestrømningen av luft bli meget liten og
middeltemperaturen i veivkassen under luftinnsugningen vil ikke være
meget høiere enn lufttemperaturen utenfor maskinen,
hvorfor:

Uvoi. °° \ (alm. ca. 2—6 % forskjell)

Det skal imidlertid vises at Hvoi. ikke alltid er et
pålitelig mål når det gjelder å konstatere luftpumpens og
styringens godhet på grunnlag av pumpediagrammet. Av f i g. 4

x

fremgår at forholdet: nvoi = — er meget høit, mens
s

derimot leveringsgraden (X), under visse forutsetninger,
som næsten bestandig er tilstede ved totaktmaskiner, vil
vise sig å være ugunstigere enn man skulde vente efter den
høie Xvo] Dette skriver sig fra at det ved et meget
plutselig (trykk)fall i „tømningslinjen” (m) -—• altså en
voldsom tømning av veivkassen p. g. a. rikelige arealer i
luft-kanalene og et høit overtrykk (ApraakS.) i veivkassepumpen,
kan opstå et undertrykk i luftpumpen før luftkanalen
lukker (fig. 4, skrafert flate). I dette tilfelle vil det, —
for-såvidt det ikke samtidig er en meget god tømning av
cylinderen, hvorved opstår undertrykk også i denne, — suges
tilbake ladning fra cylinderen til veivkassen, hvorved selv-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free