Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 8. 20. februar 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20. februar 1930
TEKNISK UKEBLAD’
83’
Arbeidsdepartementet innskrenke den efhvervsmessige
automobilkjøring, når dens konkurranse likeoverfor
andre samferdselsmidler er urimelig. Denne adgang blir
av og til benyttet, men i praksis har det hittil vist sig
noget vanskelig å få sådanne bestemmelser tilstrekkelig
respektert.
Efter Stortingets behandling av 30. april 1927
op-nevntes den såkalte Bil- og banekomité, som året efter
avgav en innstilling. Denne komités flertall — 5
medlemmer — foreslog nogen skjerpning i de gjeldende
bestemmelser i retning av å hindre konkurranse
likeoverfor jernbanen. Flertallet tenkte sig at en stor del av
fylkesveistyrenes myndighet skulde overføres til
Arbeidsdepartementet. Også likeoverfor den såkalte
løs-kjøring — enkeltmenns erhvervsmessige kjøring —
skulde Arbeidsdepartementet mere sterkt skride inn. Et
mindretall på 4 medlemmer foreslog likeledes nogen,
men dog betydelig mindre skjerpning av de eksisterende
regler, og mente at konsesjonsmyndigheten i det
vesentlige skulde forbli hos fylkesveistyrene som nu, med
adgang for Arbeidsdepartementet til å skride inn hvor
det måtte være nødvendig. Arbeidsdepartementet sluttet
sig i det vesentlige i realiteten til flertallets forslag.
Siste Storting nedsatte en spesialkomité på 10 mann. Et
overveiende flertall slutter sig i den nylig avgitte
innstilling til Arbeidsdepartementet, mens ett medlem
nærmest holder på de nu bestående lovbestemmelser.
*
Hvad Stortinget enn kommer til å bestemme, så vil
der for administrasjonen melde sig endel ytterst
interessante spørsmål, som jeg vil forsøke å belyse. Det må
dog erindres at vi ennu er midt i utviklingen, så det er
vanskelig å gi et klart billede av det som foregår.
Jeg vil tillate mig å minne om to foredrag på
Lands-teknikermøtet i 1919. Her gav den daværende
generaldirektør for Statsbanene en inngående oversikt over vår
fremtidige jernbanebygning, og redegjorde for en rekke
stambaner som skulde bygges og en visstnok ennu
større rekke med mindre baner rundt omkring i landet.
Vi stod dengang ennu i de gyldne tiders tegn, og
foredraget fikk veldig tilslutning. Det falt i min lodd
umiddelbart efterpà å fremholde, at det nu måtte være slutt
med bygningen av de mindre jernbaner i Norge, idet
automobilene allerede hadde vist å kunne erstatte dem
på en billig og heldig måte. Tross mine uttalelser
dengang var overordentlig forsiktige, var det neppe nogen
av de tilstedeværende som festet lid til dem. Imidlertid
har automobilene også i vårt land i de senere år holdt
langt mere enn de dengang lovet, og nu er visstnok alle
enige om at der inntil videre ikke må bevilges penger
til bygning av flere mindre jernbaner i Norge. Jeg vil
idag være likeså forsiktig som dengang, idet jeg godt
forstår at det er farlig og overdrive på et område som
dette.
I fig. 1 er vist hvorledes veitrafikken har endret sig
på Sandølaveien fra Grong inn til svenskegrensen. Denne
vei er den eneste i landet hvor vi har en flere år
gammel nøiaktig telling. Som det sees har den samlede
trafikk holdt sig i det vesentlige uforandret, men
heste-kjøringen er gått sterkt tilbake, og automobiltrafikken
har tatt omtrent altsammen. Veiens forholdsvis store
lengde passer utmerket for automobilkjøring. Antall
gående og syklende er gått næsten helt ned til 0. I vir-
Fig. 1. Trafikk på Sandølaveien i Nord-Trøndelag fylke. Efter telling
ved Gosen veivokterbolig.
keligheten er trafikkmengden vesentlig øket, da bilene
laster to-tre ganger så meget som der kan kjøres med
hest. Den her omhandlede trafikk er i det vesentlige
bondekjøring.
Vi har andre veier i landet, eksempelvis
Svangstrand-veien mellem Sundvollen og Lier, og Kvinesheia på den
Sørlandske hovedvei mellem Lyngdal og Kvinesdal, hvor
trafikken tidligere var omtrent ingenting, men hvor der
nu er vokset op en ganske betydelig bilkjøring — på det
første sted vesentlig fornøielseskjøring og på det annet
sted vesentlig nyttekjøring. De enkelte veier landet
rundt viser hvert sitt billede. For det hele land alt ialt
har vi bare nokså mangelfull statistikk, idet nogen
tra-fikktelling ikke er holdt på landeveiene. Siden 1905
eider imidlertid for hvert 5-år gjort op en beregning,
støttet på nogen få tellinger og dessuten opgaver fra
vei-ingeniørene og lensmennene, og selv om altså vår
oversikt således ikke er -særlig fullkommen, er den dog
tilstrekkelig til å gi et nogenlunde riktig billede. For
jernbanenes vedkommende er forholdet anderledes, idet den
offentlige statistikk for disse er god.
I fig. 2 er forsøkt gitt en oversikt over den samlede
godstrafikk tillands fra 1870 til og med 1928. Som det
Fig. 2. Godstrafikk tillands i Norge.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0099.html
