Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 20. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 8 - 1930
vil sees har hestekjøringen holdt sig nogenlunde
uforandret næsten til verdenskrigen, uaktet jernbanens
godstrafikk i det samme tidsrum har steget betraktelig.
Dette passer godt med den i årevis vunne erfaring, at
nye jernbaner har medført krav om øket vel- og
brobygning. I årene under og efter krigen steg
hestetrafikken til henimot det dobbelte. Fra dette tidspunkt av
holder den sig nogenlunde konstant, mens bilene nu for
alvor overtar en vesentlig del av godskjøringen på
landeveiene. Som det sees er det den private bilkjøring
som helt og holdent dominerer, idet godskjøringen med
rutebiler hittil har vært ganske forsvinnende. For
jernbanenes vedkommende sees veksten å være sterk, og
især omkring verdenskrigen, mens den i det allersiste
har gått noget op og ned. Ofotbanens trafikkmengde er
tegnet særskilt, da den jo er av helt dominerende
størrelse. Sees der bort fra denne siste bane, viser det sig
at godstrafikken på landeveiene er omtrent halvparten
av jernbanenes. Det mest påfallende trekk ved hele dette
billede er visstnok det, at hverken jernhaner eller biler
har bragt godskjøringen med hest til å minke i dette
tidsrum, når hele landet taes under ett. Efter opgaver
fra Amerika og Frankrike øker også der hestekjøringen
til tross for automobilene.
Fig. 3 viser den samlede persontrafikk tillands. Det
vil her sees at bilrutene spiller en noget større rolle, men
at fremdeles den private bilkjøring er dominerende. For
persontrafikkens vedkommende er hestekjøringen gått
langsomt men jevnt tilbake. De dårlige tider vi nu i flere
år har hatt, synes ikke å ha hatt nogen innflytelse på
bilkjøringens vekst, men dette skriver sig vesentlig
derfra, at denne trafikk er ny og ennu ikke har nådd sin
normale utvikling. Helt anderledes er forholdet for
jernbanenes persontrafikk. Denne vokste sterkt og jevnt
inntil verdenskrigen, for så å tilta uforholdsmessig
sterkt. Men på samme måte har den gått likeså kraftig
tilbake siden toppkonjunkturen i 1920. For øjeblikket er
den samlede persontrafikk på landeveiene større enn
jernbanenes.
Den tilbakegang som banenes persontrafikk viser, har
vært meget omdisputert, og oftere har det vært fremholdt
at det er bilene som er årsak i denne tilbakegang. Det
er det imidlertid ganske sikkert ikke. Tilbakegangen er
helt og holdent en naturlig reaksjon efter den voldsomme
opgang i krigstiden.
Efter min opfatning har jernbanen vunnet like så
megen trafikk med bilene som de har tapt. I fig. 3 er
også søkt medtatt sporveier og forstadsbaner. Det er
dog bare trafikkmengden i 1928 som her er nøiaktig.
Fig. 3. Persontrafikk villands i Norge.
Fig. 4.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
