Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 20. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 8-1930
tydning, men er for øvrig så velkjent også hos oss, at
nærmere forklaring er unødvendig.
Mindre påaktet er det forhold som er angitt i fig. 5.
Her er vist en større by som centrum og fullt av mindre
byer og bymessige strøk i en omkreds av 120 km fra
centrum. Det viser sig mer og mer at en stor del av
vareforsendelsen fra de centrale hovedlagere går med
hil, idet herved først og fremst spares tid på alle de
lokale steder, men dernæst spares kjøbmannen for å
holde lager og lagerbygninger. Både i Amerika og
andre steder er vareomsetningen efterhånden mer og mer
hasert på automobiler; det vil selvsagt efterhånden bli
■ slik her hos oss også.
’ Som bekjent er det mange som i bilkjøringen ser
nogen luksus, og det har utvilsömt vært riktig, men det
samme må vel kunne sies om alle andre transportmidler;
de er for en stor del til nytte, men tjener også til
menneskenes giede og fornøjelse. Antagelig vil bilene litt
efter litt bli ansett på samme måte som andre
trafikk-midler. Imidlertid må det medgies, at biltrafikkens vekst
har foregått mere hurtig enn ønskelig kunde være, og
befolkningen har neppe ennu maktet å gjøre sig bilene
helt nyttige. Med erfaring fra andre land antaes det at
dette vil komme efterhvert, idet hele erhvervslivet biir
stimulert og antar former som mer og mer nærmer sig
andre lands. Hittil har hele vårt folk — hvor godt vi
enn har hatt det — følt det som et veldig savn at vi har
levet for spredt. Dette har bilene i høi grad avhjulpet.
Mot bilene gjøres ofte den innvending, at de
uforholdsmessig sliter på veiene og øker våre
vedlikeholdsutgifter. Dette er dog efter mitt skjønn ikke riktig. Som
Vi allerede så av fig. 2 og 3, hadde vi vesentlig
heste-trafikk på veiene i de opgangens år da veivedlikeholdet
steg sterkt. Siden den tid har vi lært mere og mere å
innrette veiene med biltrafikken for øie, og som det sees
av tabellen på side 87 har vedlikeholdsutgiftene steget
forholdsvis beskjedent og forholdsvis mindre enn
trafikken har øket. Det viser sig efterhvert at den enkelte bil
er lempeligere mot veiene enn det enkelte jernskodde
Fig- 6.
hestekjøretøi. Måler man vedlikeholdet i øre pr. tonnkm
viser det sig, at utgiftene er mindre nu enn tidligere.
Bilene betaler som bekjent veiavgift, luksusskatt og
en usedvanlig høi toil. Efter mitt skjønn gir bilene i
statskassen mere enn de sliter på veiene, når man
betrakter samtlige biler under ett. Derimot er der efter
Fig. 7. 6-cylindret Henderson-Federal lastevogn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
