Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 27. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102 TEKNISK
foredragsholderen for den saklige og grundige utredning
han hadde gitt, åpnet overrettssakfører Henrik Bauck,
formann i Nordenfjeldske kreditbanks
administrasjons-styre, debatten og imøtegikk foredragsholderen skarpt i
et lengere innlegg, spekket med kraftige uttrykk. Det
skulde ikke lykkes à forpurre rekonstruksjonsarbeidet,
men herr Dahl vilde engang få sin dom fordi han hadde
svekket tilliden til banken. I den fortsatte diskusjon
optrådte, foruten foredragsholderen, disponent Næumann,
banksjef Holm, konsul Erling Jenssen og professor
Wieth-Knudsen. T. K.
N. I. F. OSLO AVDELING hadde møte den 21. februar
under ledelse av formannen, ingeniør H. Thoresen.
Arkitektforeningens medlemmer var innbudt til møtet.
Aftenens foredragsholder var ingeniør Steph. Stephensen
som talte om «Betong i moderne bygninger samt
fasade-behandling».
Det er først i de senere år at betong har fått en mere
utstrakt anvendelse i boligbygningen og vi er nu her
hjemme kommet meget langt på dette omåde, lenger enn
våre naboland, og kanskje lenger enn noget annet land.
For 10—15 år siden kunde betongen ikke konkurrere i
boligbygningen, det var spesielt betongens dårlige
varmeisolerende evne som stilte sig i veien. Men så fant man
frem til den riktige løsning, nemlig en kombinasjon av
betong og spesielt varmeisolerende materialer i
tilknytning hertil. Og her er der store utviklingsmuligheter
både konstruktivt og varmeteknisk. Vi må vise at vi
kan bygge like billig og bedre i betong enn med de
gamle materialer, mur og tre. Oprinnelig blev det
varmeisolerende lag satt op samtidig med stopningen, men det
hadde den mangel at isolasjonsplatene blev utsatt for
vær og vind under bygningen. Dette har ingeniør Orwin
undgått ved sin opdelte metode, som foredragsholderen
vilde fremheve som nærsagt ideell. I stopningen
innlegges klosser, og isolasjonsplatene spikres på disse.
Derpå et nytt spikerslag og et lag isolasjon til. Da kan altså
bygningen støpes ferdig før isoleringen begynner.
Herved opnår man foruten tørre isolasjonsmaterialer, også
å få 2 isolerende luftlag gratis.
Ildsikkerhet opnår man f. eks. med et lag tangmatter
og kivronplater utenpå den igjen. Med hensyn til
iso-ringsevnen nevnte foredragsholderen at 3 cm kork
isolerer like godt som en 1% stens mur. Efter professor
Bugges forsøk viser det sig at et betonghus med et lag
tangmatte og et lag kivronplater isolerer praktisk talt
like godt som et trehus. Små hus kan nu bygges like
billig i betong som i tre, for større bygninger biir det en
ubetydelighet dyrere. Foruten alle de andre fordeler ved
betonghus har man også den fordel at man vinner
gulvareal. Som eksempel nevntes Horns bygning på
Eker-torvet n hvor man i forhold til et teglstenshus vinner
13,5 m2 pr. etasje, hvilket for hele bygningen vil si en
øket leieinntekt av ca. 6000 kr. Varmeisolasjonsevnen
avhenger også av hvor meget luft der er i veggene. Her
har svenskene lavet en sten med 43 luftceller, som viser
sig meget god. Den samme varmeisolasjonsevne kan
opnåes ved anvendelse av porøs betong, f. eks. i
blandingen 1:4: 10. Denne betong var anvendt ved Skansen og
hadde der vist sig utmerket.
Foredragsholderen viste dernæst en rekke lysbilleder
av kjente betongbygninger i Oslo, og pekte med hensyn
til fasadebehandlingen på at man er gått over til å male
fasadene med dertil skikkede tettende malinger,
mine-ralit, medusa, conservodo etc. istedenfor å pusse dem
og at dette har vist sig å gi utmerkede resultater.
Det interessante foredrag blev mottatt med sterkt
bifall av den tallrike forsamling. Efter spisepausen var
der en kort diskusjon under ledelse av bygningsgruppens
formann, ingeniør Henschien. F.
NOTISER
DEN TEKNISKE HØISKOLES FOND. Styremøte i
Høiskolefondet holdtes den 19. ds. til den årlige
utdeling av forskningsbidrag.
Der var innkommet 54 ansøkninger til en samlet sum
av ca. kr. 90 000, mens der til utdeling blott var
kr. 39 000.
Følgende 33 ansøkere fikk bidrag:
Arkitekt Henrik Andersen, kr. 500, til undersøkelser,
opmåling beskrivelse av eldre nordlandske bygninger. —
Dosent Ole P. Arvesen, kr. 1000, til fortsettelse av et
matematisk arbeide. — Assistent Haakon Brækken, kr.
1200, til røntgenundersøkelser over forbindelser ABs. —
Professor Andr. Bugge, kr. 2000, til sammenlignende
varme- og bygningstekniske forsøk i forsøkshuser. —
Arkitekt I. C. Dahl, kr. 750, til studium av
hensiktsmessig, holdbar og virkningsfull anvendelse av farver i
husbygningen. — Konservator Dons, kr. 500, til undersøkelse
av de marine boreorganismers angrep på treverk. —
Professor T. Eika, kr. 1200, til undersøkelser vedrørende
apparater og metoder for lengdemåling. — Dommer
Ludv. Fjærli, kr. 800, til finansvidenskapelige
undersøkelser vedkommende statsbankerot. — Ingenør Rolf
Grøgaard, kr. 1000, til teoretisk og eksperimentell
hydraulisk undersøkelse av en bestemt formet skovl. —
Ingeniør Ed. Harboe, kr. 1500, til lydisolasjonsforsøk. —
Professor Olav Heggstad, kr. 1200, til prøvning av
forskjellige cementsorter, mørtel og betong i sjøvann. —
Professor J. Holtsmark, kr. 1500, til fortsatt teoretisk
arbeide over elektronspredning. — Ingeniør Kr.
Kristoffersen, kr. 1000, til studier av slagger og
mineralsyntetiske problemer. — Professor Thv. Lindeman, kr. 1000,
til undersøkelse over årstidenes innflytelse på
hav-tarenes innhold av uorganiske stoffer. — Dosent R.
Tambs Lyche, kr. 1000, til forskjellige matematiske
arbeider. —• Professor Johan Meyer, kr. 2000, som bidrag
til utgivelse av fortids kunst i Norges bygder III. —
Ingeniør J. Minsaas, kr. 400, til fortsatt arbeide over
fukosen. — Professor Sverre Pedersen, kr. 1500, til
fortsatt arbeide med distriktplanlegningens tilpasning
for Norge. — Ingeniør Refsaas, kr. 400, til
arbeide over holdbarhet av hvite malerfarver. —
Professor C. N. Riiber, kr. 850, til anskaffelse
av et observasjonsrør til videnskapelige
sukkerunder-søkelser. — Dosent M. Ræder, kr. 1000, til undersøkelse
over vannstoffets overspenningsforhold ved
metallegeringer. — Professor S. Schmidt-Nielsen, kr. 1200, til
undersøkelser over forekomsten av det antirachitiske vitamin
hos bruskfisker. — Professor R. S. Skancke og professor
Th. Vogt, kr. 1000, til anskaffelse av en elektrisk
smelteovn. — Ingeniør B. Solberg, kr. 700, til arbeide over
tids- og bevegelsesstudier. — Professor G. Sundby, kr.
3000, til planlegning av forsøk vedrørende regulering av
turbiner. —- Ingeniør L. Sølsnæs, kr. 1500, til prøvning av
flenser. — Ingeniør L. Tronstad, kr. 1000, til fortsatte
undersøkelser over metallenes elektrokjemiske
passivitet. — Ingeniør B. Trumpy, kr. 1000, til eksperimentell
undersøkelse over Ramanlinjers intensitet og til fortsatte
teoretiske arbeider over alkali-atomenes spektre. —
Professor Th. Vogt, kr. 2000, til videnskapelige geologiske
arbeider. — Professor A. Watzinger, kr. 1000, til
avslutning av undersøkelser ang. ventiler. — Professor A.
Watzinger, kr. 1500, til fortsatte undersøkelser vedrørende
ekscenterregulatorer. — Professor K. A. Wieth-Knudsen,
og ingeniør E. Einarsen, kr. 800, til trykning av et
arbeide om kornspørsmålet m. v. — Professor
Wieth-Knudsen, kr. 2000, til fortsettelse av et større verk
omfattende hele den socialøkonomiske videnskap.
N. T. P. K.
RETTELSER
ENCYCLOPÆDIA BRITANNICA. Jeg er blitt
opmerk-som på at jeg i min artikkel om E. B. i «Teknisk ukeblad»
nr. 3 i år har gjort mig skyldig i en feil, nemlig ved å
oplyse at Albert Einsteins artikkel om rumtid først biir
trykt i næste supplementsbind. Artikkelen er med i
denne utgaven, optrykt uforandret fra forrige
supplementsbind. Det var dette faktum som ved en
hukom-melsesforskyvning ledet mig til å gi den feilaktige
oplysning. Georg Brochmann.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
