Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 6. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
"BT T Nr. 10
Termisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
Illllfllllllllllllllllllllltllllllllllllllllllllll INNHOLD; niiiniiitnifiiiiiiiiHiiiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiii
Kraftoverføring fra Norge til Tyskland. — Automobiler og jernbaner. — Industri og psykoteknikk. — Norske ingeniørers reise til Frankrike. —
Fruktbàten „Banaderos". — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Personalia. — Notiser.
KRAFTOVERFØRING FRA NORGE TIL TYSKLAND
Der har i dagspressen i den senere tid vært omtalt
et projekt om overføring av kraft fra Norge til Tyskland
som har vakt stor opmerksomhet. Da imidlertid den
fremstilling av saken som har vært gitt i mange retninger
har vært misvisende, og for flere punkters vedkommende
mindre korrekt, har vi ved elskverdig imøtekommenhet
fra de herrers side som arbeider med projektet fàtt
anledning til å gi en kort fremstilling av saken.
På den kommende verdenskraftkonferanse i Berlin i
juni i år vil planen fremlegges i et foredrag av
høieste-rettsadvokat B. Stuevold-Hansen, ingeniør Johan Kinck
og direktør Alb. Norstrand med titel «Eksport av
elektrisk energi fra Norge til Tyskland».
Da de norske vannfall med store fallhøider og gode
magasineringsforhold i regelen er billig å utbygge og
da avsetningsmulighetene for elektrisk energi innen
landet er sterkt begrenset er det naturlig at tanken om
eksport av elektrisitet er kommet frem i Norge. Det
foreliggende projekt omfatter det spesielle spørsmål om
overføring av elektrisk energi fra Norge til Tyskland
og der fremlegges for første gang en plan for et sådant
anlegg således at man på grunnlag herav kan danne sig
en mening om et sådant forslag er teknisk og økonomisk
gjennemførbart.
De grunner som taler for at denne sak nu kan
realiseres er følgende:
1) For at overføringsomkostningene ikke skal spille
en altfor avgjørende rolle i den pris som energien kan
selges for i Tyskland må energimengden være meget
stor. Tidligere var forbruket av elektrisk energi i
Tyskland relativt lite. I de siste år derimot har behovet for
energi utviklet sig sterkt og det forutsettes fra alle hold
at denne utvikling vil fortsette. Herved er man nu istand
til i Tyskland å bruke en så stor energimengde at det
er økonomisk berettiget à undersøke spørsmålet om
overføring av energi fra norske vannfall. De økonomiske
forhold i Tyskland er også nu gunstige for et sådant
projekt, da det antagelig vil falle de tyske kraftverker
vanskelig å reise den nødvendige kapital for en videre
utbygning av sine anlegg.
2) Med hensyn til overføringsspenningen er der i de
siste år blitt gjort store fremskritt. I Tyskland er en
fjernledning for 220 kV i drift som senere skal anvendes
for 380 kV og i Amerika har 220 kV linjer vært i drift
i en årrekke.
3) Prisnivået er for tiden såvidt ßtabilisert at en
videre senkning av betydning ikke kan ventes.
4) Man er i fagkretser enstemmig av den opfatning
at de nuværende kulipriser er unaturlig lave og innen
kortere eller lengere tid vil stige.
Det er naturlig at den fra Norge overførte energi
anvendes til dekning av en del av elektrisitetsverkenes
grunnbelastning, m. a. o. får en så lang brukstid som
mulig hvorved der opnåes den størst mulige besparelse
i kullforbruk. For dette projekt regnes med en brukstid
av 6500 timer pr. år. Driften av en så lang linje som det
her gjelder kan gjennemføres med sikkerhet og uten
vanskeligheter. Pà tysk grunn vil nær Lübeck
fjernledningen fra Norge bli tilsluttet den tyske stamlinje som
vil kunne overta en jevn belastning året rundt. Det er
forutsetningen at spenningsvariasjonene ved linjens
endepunkt biir relativt små. Forøvrig er der forutsatt
opstilling av synkronkondensatorer for regulering av
spenning og faseforskyvning ved Göteborg, København
og Lübeck.
Norske vannfall.
De norske vannfall representerer ca. 10 mili. kW
årskraft og kan ved full utbygning produsere en årlig
energimengde av ca. 85 milliarder kWh. Til
sammenligning kan anføres at Tysklands samlede
elektrisitetsforbruk nu utgjør ca. 25 milliarder kWh pr. år. Av den
norske vannkraft er imidlertid kun utbygget ca. 15 %.
De store fremskritt på kraftoverføringens område
kommer spesielt vannfallene tilgode. Utviklingen er
derfor også gått i den retning at land med rikelig vannkraft
eksporterer betydelig mengde energi til nabolandene
som er ugunstigere stillet. Bortset fra at vannkraften
ved lang brukstid selv ved lange overføringer biir
billigere enn dampkraft, betinger anvendelsen av vannkraft
en besparelse i kuliforrådene hvad der med tiden vil bli
av stadig større betydning. Flertallet av de norske
vannfall er som tidligere nevnt billig å utbygge. I
almin-delighet kan man si at de store norske vannfall i 1914
med indeks 100 kostet ca. 130 til 220 kr. pr. utbygget kW.
1 den foreliggende beregning er antatt at
utbygningsom-kostningene for den kraftmengde som skal overføres
inklusive vannfallenes verdi vil komme på kr. 400 pr.
kW optransformert til 380 kV ved kraftstasjons vegg.
Skulde etterspørselen efter energi til Tyskland være
større enn hvad der kan leveres fra Øst-Norge kan
behovet dekkes ved vannfall som ligger ved vestkystens
fjorder.
Fjernledningen.
Den korteste vei for overføring av elektrisk energi
fra Norge til Tyskland er å krysse Skagerak i sjøkabler
fra et sted i nærheten av Arendal til Hirtshals i
Danmark og så gå videre med luftledning gjennem Jylland
til Tyskland. Da det imidlertid er umulig å fremstille
77. ÅRGANG
6. MARS 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
