Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 6. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
TEKNISK
sjøkabler som garanteres for et så høit trykk som det
her er tale om inntil 600 m har man set bort fra denne
løsning, samtidig som en sådan kabeloverføring vil bli
uforholdsmessig dyr.
Fjernledningen er derfor projektert som
gjennem-gående luftlinje, gjennem Sverige og Danmark til
Tyskland.
Ledningen føres over Drammensfjorden ved Svelvik
i et spenn på 600 m. Den krysser videre Oslofjorden
nordfor Filtvedt i spenn på ca. 2000 m. Herfra fører
ledningen mot syd-øst, passerer - Sarpsborg, krysser
Tistedalen øst for Halden og går langs Sveriges
vestkyst vest for Trollhätta og øst for Göteborg og
Halmstad. Litt nord for Helsingborg krysser ledningen
Øresund som her har en bredde av 5700 m i 5 spenn. I
skibsløpet som har en bredde av 1500 m, biir den frie
høide under ledningen 75 m som muligens kan reduseres
til 45. Ledningen føres så over Sjælland ca. 15 km vest
for København og videre over Falster og Lolland hvor
den krysser et par smale sund. For å komme til
Tyskland fra Danmark, fra Lolland til Fehmarn må den
krysse Fehmarn-beltet som er 18 km bredt. Største
dybde er 29 m. Her vil ca. 20 mastefundamenter måtte
anbringes i sjøen. På det dypeste sted i sundet tenker
man å gjøre den fri høide under ledningen 75 m. Mastene
i skibsløpet er planlagt med en høide 192 m. De øvrige
master biir fra 60 til 102 m høie. Mastene opstilles på
jernbetong senkekasser fyllt med sand. Senkekassene
hviler igjen på stenfylling. Den samlede lengde av
overføringsledningen fra kraftcentralen til den tyske
mot-tagerstasjon ved Lübeck biir ca. 1000 km.
En sådan overføringslinje med 2 ledningssett hver
med 3 X 400 km2 kobbertverrsnitt og for 380 kV kan
uten vanskelighet overføre en kraftmengde på ca. 850 000
kW til Tyskland, svarende til vel 1 miil. kW i
kraft-centralene i Norge. Ledningen er projektert som
hulledning av kobber, men på sjøstrekningene som silisium
bronsekabel av 1000 mm2 tverrsnitt, 75 kg pr. mm2
bruddfasthet og 33 % ledningsevne. Overføringstapene
i fjernledningen beløper sig til ca. 15 % ved full
belastning.
Anleggs- og driftsomkostninger.
Der er opstillet inngående omkostningsoverslag og
rentabilitetsberegninger basert på at der leveres 900 000
kW fra kraftcentralene, svarende til 750 000 kW i
Tyskland. Resultatet av disse beregninger er følgende:
Der leveres til Tyskland 4,875 milliarder kWh.
Anleggsomkostningene er ialt beregnet til 620 miil. kr.
(For overføring av 500 000 kW er anleggssummen
beregnet til 500 miil. kr.) De årlige driftsomkostninger for
kraftoverføringsledningen utgjør 40 kr. pr. kW-år, eller
0,615 øre pr. kWh og for hele anlegget inklusive
kraftstasjonene i Norge kr. 86,67 pr. kW-år, eller 1,33 øre
pr. kWh. Med andre ord strømmen kan ved full
utnyttelse og 6500 timers brukstid leveres i Tyskland til en
pris av 97 Mark pr. kW-år, eller 1% Pf. pr. kWh. Der
er regnet med en årlig forrentning av 5 % og en
avskrivning efter annuitetsprinsippet i løpet av 30 år.
Videre er tatt hensyn til de offentlige avgifter,
skatter m. v.
Som før nevnt blir hele anleggskapitalen avskrevet
i løpet av 30 år efter den foreliggende
amortiseringsplan. Da det er forutsetningen at anlegget hele tiden
holdes godt vedlike vil driftomkostningene efter dette
tidsrum kunne reduseres til under halvparten, og
strømmen i tilfelle leveres til Tyskland til betraktelig lavere
priser.
Sakens lovmessige og konsesjonsmessige side.
Det vil antagelig være nødvendig å danne et norsk
aksjeselskap for eksport av elektrisk energi og
utnyttelse av et eller flere vannfall. Aksjekapitalen vil kunne
være norsk eller utenlandsk. Direksjonen måtte ha sete
i Norge og flertallet av direksjonsmedlemmene måtte
være norske statsborgere, bosatt i Norge Selskapet
måtte erholde konsesjon for utnyttelse av vannfallene og
for eksport av elektrisk energi vil der trenges offentlig
tillatelse. Der foreligger et lovforslag som sannsynligvis
vil bli behandlet av Stortinget i 1930 og som går ut på
at eksport av energi kun kan finne sted med Kongens
tillatelse.
Med hensyn til betingelsene for denne tillatelse
inneholder lovutkastet den bestemmelse at tillatelsen kan
gjøres avhengig av at der avgies en viss del av den
eksporterte energi årlig til Staten eller kommunen.
Forøvrig skal Kongen være bemyndiget til å opstille
sådanne betingelser for tillatelsen som ansees for
nødvendige av samfundsmessige hensyn.
Hverken i Sverige eller Danmark finnes nogen lov
angående transitt av elektrisk energi, men man må
antagelig være forberedt på å erlegge avgifter eller stille
visse energimengder til disposisjon til lave priser.
*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
