Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 6. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
110 TEKNISK
høiere enn de som er godkjent for banene. Efter dette
forslag vil en del av det karikaturmessige ved den
«konkurranse» vi nu har, bli fjernet. I første omgang er det
kanskje ikke lett å foreslå mer, men jeg mener at
efterhånden bør man venne sig til den tanke at det på dette
område kan bli nødvendig å gå over til «fri konkurranse»
for begge parter.
Det biir ofte fremholdt at jernbanen vil legge
vanskeligheter i veien for automobiltrafikkens utvikling;
men det er tvert om. Jernbanen er nettop sterkt
interessert i en sund utvikling av automobiltrafikken.
For det første vil det være en fordel for jernbanen at
automobilruter biir lagt, hvor det ellers var blitt
spørsmål om å bygge nye underskuddsbaner.
For det annet vil automobilene oparbeide jernbanens
trafikkområde på tvers av linjene utover til siden, så
jernbanen biir tilført øket trafikk fra distrikter som nu
gir lite bidrag til trafikken.
Men vi må allikevel gjøre opmerksom på den ting at
det ikke er rasjonelt at bilene først og fremst kjører
langs andre trafikklinjer, hvor kommunikasjonsbehovet
allerede er tilfredsstillet. Derved opstår
kapitalfortæ-rende dobbeltarbejde. Derfor sier vi: Sett automobilene
til å betjene selvstendige behov, for da vil
automobiltrafikken, på samme måte som jernbanetrafikken har
gjort, bidra til å styrke landets økonomi. Slik som det
hittil er gått har utviklingen stilet mot kaos.
Spesial-komiteens forslag synes å vise en brukbar vei ut av
uføret.
INDUSTRI OG PSYKOTEKNIKK
Nedenstående aktuelle meddelelse om «National
Institute og Industrial Psychology» av Christian Gierløff,
tillater vi oss å gjengi efter «Under Dusken».
Det var fra industrihold at der i England i 1918 blev
tatt initiativ til dannelse av en organisasjon som kunde
føre tidens fysiologiske og psykologiske forskning til
nytte i industrien. Firmaet Harrisons & Crosfield Ltd.
henvendte sig da til direktøren for «Cambridge
Psycho-lögicäl Laboratory» dr. Myers med et slikt forslag. Det
viste sig at der også innen de fysiologiske og
psykologiske videnskaper rådet et almindelig ønske om å få
anledning til, som anvendte videnskaper, å ta del i
arbeidslivet. Forslaget vant derfor straks
videnskapsmen-nénes støtte.
Initiativet kom fra industrien, og det har i alle disse
årene også vært indusrien som har båret frem «National
Institute of Industrial Psychology». En av de største
engelske industrier oprettet sitt eget psykotekniske
laboratorium i 1922. Både arbeidsledere og arbeidere så i
førstningen meget skjevt til dette nye «vesen», men nu
er for lenge siden fabrikkens psykotekniske laboratorium
en av alle høit skattet del av produksjonen. Ingen tas
nu inn av denne industri før vedkommende først har fått
sine evner og anlegg prøvet av fabrikkens psykologer,
og ingen overflyttes fra en avdeling til en annen uten at
prøvekortet for evnene rådspørres. Hver arbeider og
arbeiderske har et slikt kort. Laboratoriet har ved
analyse i detalj av omtrent alt arbeide ved fabrikken, ved
evneprøvning i forhold dertil og ved tids-, bevegelses- og
tretthetsstudier, i fremtredende grad hjulpet til med å
øke produksjonen og senke utgi fene.
Og hvad «National Institute» angår, så kan det f. eks.
som resultat av sine bevegelsesstudier i forskjellige
industrier notere en produksjonsøkning av fra 16 % (i
kuligruber) til 40 % (i tinnboksfabrikker). Som resultat
av treningsmetoder kan noteres en produksjonsøkning
av 21 % i sjokoladefabrikker og en tidsbesparelse av
57 % i margarinfabrikker. Instituttets bestrebelser for
minskning av arbeidets ensformighet har i
konfektpakning medført 14 % større produksjon, i seddeltelling
har det prestert å kunne nedsette arbeidsdagen med en
halv time uten at der gjordes mindre arbeide, og i
frukt-sortering fordoblet det resultatene av sorterernes arbeide.
Som et resultat av tids- og hvilestudier kan opvises fra
4 % produksjonsøkning, og dets «ødselhets»-studier har
ført til bl. a. minskning av brekasje i restauranter på
fra 44 til 53 %.
Det vilde føre for langt i en ganske kort artikkel å
regne op alle de industrier og andre virksomheter som
instituttet har hjulpet. Ellers har det bl. a. fulgt år for
år en gruppe på 100 unge mennesker som efter avsluttet
folkeskole på grunnlag av instituttets evneprøvning har
valgt sin livsstilling. Over 80 % av dem som fulgte
instituttets råd, har erklært sig tilfreds med det arbeide
de valgte.
Av Tysklands psykotekniske institutter er Düsseldorfs
det største. Düsseldorferinstituttet er igangsatt og
op-rettholdes av industrien: av Rhinprovinsens industrier.
Heller ikke de gjør det uten at de mener at de har full
valuta for det! Det er også i Tyskland store industrier
som ikke tar inn nye folk eller skifter folk til annet
arbeide uten at de først gjennemgår den psykotekniske
prøvning. Man kan ha nytte av å studere hvorledes
f. eks. Tysklands forenede stålverker vet å nyttiggjøre
sig psykoteknikkens resultater.
Norsk industri og norske kommuner må nok før eller
senere også denne vei. Ikke bare håndverket og
industrien, men hele arbeidslivet, samfundet, det
menneskelige fremskritt, kan ikke høste annet enn gavn derav.
_______________________________
NORSKE INGENIØRERS REISE
TIL FRANKRIKE
Avreise Oslo fredag 9. mai. — Ankomst til
Antwerpen søndag den 11. mai. — Avreise til Lille.
M a n dag 12. m a i i Lill e.
Formiddag: Besøk ved jernbanestasjonen Lille
Déliv-rance (nybygget). Eftermiddag: Besøk av Cie. de
Fives-Lille (større mekaniske verksteder, lokomotiver,
dampturbiner, verktøimaskiner o.s.v.). — Overnattes i Lille.
Tirsdag 13. mai.
Formiddag: Besøk av Etablissements Kestner
(fordampningsapparater for allslags industri).
Eftermiddag: Besøk av et (ull-)veveri. Eventuelt.
Mottagelse av Roubaix-Tourcoings tekstilforbund. —
Overnattes i Lille. ,
Onsdag 14. ma i.
Formiddag: Avreise fra Lille kl. 7. Ankomst Arras
kl. 7,46. Avreise Arras kl. 8,11. Ankomst Lens kl.8,43.—. :
Besøk av Lens’ kuligruber.
Eftermiddag: Avreise kl. 16,15. Ankomst Paris kl.
19,20.
Torsdag 15. mai i Paris.
Formiddag: Besøk av Citroen bilfabrikker.
Eftermiddag: Rundtur i Paris med buss.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
