Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 27. mars 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
27. mars 1930 TEKNISK
— det blir de ikke før man får en ny bergbygning — så
betegner laboratoriet på Lade et meget betydelig
fremskritt, og professor Pedersen fortjener i høi grad Høiskolens
takk fordi han har organisert dette midlertidige
laboratorium, og gjort det best mulige ut fra de forhold som
nu engang forelå.
Videre heter det i herr Falks artikkel: „Nogen få
berg-studenter pr. år (iår er optatt 2 stk.) får lov til å vandre
en times vei fra Høiskolen til Lade for å se på sakene. Noget
regelmessig arbeide i dette laboratorium får de neppe”.
Rent bortsett fra at der blev optatt 3 bergstudenter siste
høst og at det er adskillig mindre enn en times vei fra
Høiskolen til laboratoriet, arbeides der ganske meget herute
av studentene. For tiden arbeider en bergstudent med sin
diplomopgave, som tar 3-4 måneder; han arbeider 4 hele
dager fra morgen til aften og 2 hele eftermiddager i uken. En
annen bergstudent arbeider regelmessig med spesielle forsøk.
Det gis videre for bergstudentene 5 store obligatoriske opgaver,
som tilsammen tar ca. 1 måned med minst 1 full arbeidsdag
om uken. Videre har de kjemikere som studerer teknisk
anorganisk kjemi, for tiden visstnok 7, øvelser herute. Herr
Falks påstand om at studentene bare får se på sakene
men neppe får arbeide regelmessig herute er grepet ut av
luften.
Herr Falks to innlegg i „Teknisk ukeblad” nr. 4 og nr. 9
former sig særlig for det sistes vedkommende, som angrep
på professor Harald Pedersen. I den første artikkel stilles
der følgende spørsmål, som gjentas ordrett i den annen:
„Hvad har egentlig professor Pedersen utført som betinger
at han mener å kunne stille sig op således overfor en annens
uheldige eksperiment?” Hvis denne setning overhode skal
ha en mening må det vel for det første være at professor
Pedersen ikke har utført noe av betydning — at dette
er herr Falks mening fremgår ihvertfall til overflod av
artiklene, og for det annet at man må ha utrettet noe av
betydning for å kunne kritisere andre.
Det forekommer mig at det på flere måter er meget
dristig av herr Falk å fremkomme med spørsmål av denne
art. Jeg skal ikke gå nærmere inn på professor Harald
Pedersens teknisk-videnskapelige arbeider, men efter en sånn
provokasjon kan vel allikevel etpar punkter berøres. At
professor Pedersen har tatt initiativet til innførelsen av den
selektive flotasjon på Røros og at dette initiativ ihvertfall
foreløbig har reddet det gamle bergverk fra nedleggelse,
er vel kjent av alle som interesserer sig for disse ting. Dette
var også det første anlegg for selektiv flotasjon i Skandinavien
og kanskje i Europa.
Når metoden har vært kalt professor Pedersens, skyldes
dette et slagord av avisene. Hver malmtype krever forøvrig
sin særegne behandlingsmåte, og det var først efter
vidtløftige forsøk av bergingeniørene Mortensen og
Kraft-Johanssen at metoden blev tilpasset til Røros-malmen.
Den første av disse ingeniører, som både i praktisk og
teoretisk henseende er en av vårt lands aller første eksperter når
det gjelder den selektive flotasjon, arbeider for tiden som
professor Pedersens medarbeider med Grong-malmen og
andre malmtyper.
Professor Pedersens metode for aluminium-fremstilling
av leire er ganske visst for tiden ikke aktuell i vårt land,
men man skal ikke gå lengere enn til en artikkel av Erik
Hallstrøm i nr. 8 av „Teknisk Ukeblad” for å se at denne
eller en helt lignende metode er aktuell i dette øieblikk i
Sovjet-Russland. Jeg kjenner ikke til patentforholdene
her, men at Fokin-Russels senere metode i hovedtrekkene
stemmer overens med professor Pedersens er åpenbart.
Herr Falk forbigår — vel på grunn av uvidenhet — at
professor Pedersens metoder til fremstilling av rent
ler-jordoksyd (A12O3) av bauxit er i f ull anvendelse ved Høianger.
Tidligere blev råmaterialet til aluminiumfremstillingen,
bauxiten, bearbeidet ved en særlig fabrikk i Frankrike,
hvor det rene lerjordoksyd blev fremstillet efter eldre kjente
metoder og skibet til Høianger. Efter lang tids målbevisst
arbeide har professor Pedersen nådd frem til nye metoder,
som frembyr betydelige praktiske og økonomiske fordeler
fremfor den tidligere anvendte, og som ennvidere har ført
med sig at fabrikasjonen av lerjordoksydet er blitt henlagt
til vårt eget land. Professor Pedersens patenter og metoder
inngår nu som et ledd i den normale produksjon ved
kjempe-anlegget ved Høianger, og har vist sig à være i enhver
henseende hensiktsmessige og tilfredsstillende.
Jeg sitter ikke inne med materiale til å angi hvad dette
betyr direkte og indirekte for vårt lands industri og
arbeidsliv, men det kan ihvertfall sies med trygghet at professor
Pedersens innsats her er meget betydningsfull.
Professor Pedersen kan vel heller ikke lastes for at han
driver fabrikkvirksomhet med fremstilling av ferrolegeringer
i Trondhjem, og herved har bidratt direkte til å holde
arbeidslivet igang under vanskelige tider. Professor Pedersen er
i det hele en mann som betyr noe i norsk
teknisk-viden-skapelig forskning idag, og det forekommer mig å være
nokså naivt av herr Falk når han tror å kunne rokke ved
dette faktum ved sine angrep.
Men det var jo herr Falks mening at man må ha utrettet
noe for å kunne kritisere andre. Jeg skal ikke gå nærmere
inn på herr Falks anseelse som lærer ved Højskolen, men
det lar sig vel ikke nekte at hans utnevnelse som
juster-direktør vakte endel forbauselse i Høiskolekretser. Men siden
herr Falk angriper professor Pedersen så voldsomt og
samtidig stiller så store fordringer til dem som kritiserer andre,
så må han vel allikevel ha utført noe arbeide av betydning.
Det ligger da nær å spørge: Hvad har egentlig justerdirektør
Falk utrettet som betinger at han mener å kunne stille sig
således op overfor en annens virksomhet?
Trondhjem 20. mars 1930.
Thorolf Vogt.
Efter at redaksjonen av nærværende nr. var
avsluttet mottok vi et innlegg under ovenstående titel fra
professor dr. C. N. Riiber. Artikkelen vil bli inntatt i
næste nr. av bladet. Red.
VERDENSKRAFTKONFERANSEN
I BERLIN
DIREKTØR S, KLOUMANNS FOREDRAG
I NOBELINSTITUTTET
Mandag den 24. mars hadde Den norske komité for
verdenskraftkonferanser innbudt til et møte i
Nobelinstituttets foredragssal.
Til møtet var innbudt representanter i et antall av
120 fra de offentlige, halvoffentlige og private
institusjoner og foreninger, hvis interesseområde faller
innenfor eller berører Verdenskraftkonferansens
arbeidsområde.
Møtet lededes av generaldirektør 0. Rogstad, som
gav en kort oversikt over den norske deltagelse i
tidligere Verdenskraftkonferanser og over det utførte
arbeide med organiseringen av Norges deltagelse i den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
