Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10. april 1930
TEKNISK UKEBLAD
155
UTKAST TIL NY KONSESJONSLOV FOR BERGVERK
Foredrag av bergmester C. Riiber i fellesmøte av
«Norsk bergindustriforening, gruppe av P. F.» og «N. I. F.
Bergingeniørenes av deling».
Foredragsholderen innledet med å minne om at
spørsmålet om bergindustriens vanskelige stilling var
oppe til behandling i et møte i N. I. F. Bergingeniørenes
avdeling for 4 år siden hvor innledende foredrag blev
holdt av kontorsjef Rogstad, professor Goldschmidt,
direktør Bugge og foredragsholderen.
Som resultat av dette møtes foredrag og diskusjon
blev enstemmig vedtatt følgende 2 resolusjoner:
1. Til avhjelp av den øjeblikkelige nød henstiller
forsamlingen til statsmaktene å yde sin støtte til
berg-industrien i form av toli, produksjonspremier,
fraktned-settelser og lignende.
2. Forsamlingen henstiller inntrengende til
statsmaktene å opta våre forskjellige bestemmelser,
konsesjonslover og vår bergverkslovgivning til en
gjennem-gripende revisjon med særlig henblikk på lempeligere
bestemmelser til fremme av sund bergverksdrift.
Taleren hadde for den første resolusjons
vedkommende med glede konstatert at statsmaktene hadde vist
forståelse og innrømmet lettelser i jernbanefrakter,
kanalavgifter, i enkelte tilfeller også skatter. Ennvidere
kraftig støtte til bedrifter som Røros verk og Christiania
spigerverk. Alt for å komme over de nuværende
vanskeligheter.
M. h. t. kravet til bergverkene om å modernisere sin
drift hadde taleren pekt på nødvendigheten av å følge
med i den moderne flotasjonsteknikk. Han hadde også
pekt på det forskningsarbeide med malmforedling som
det offentlige har latt utføre ved professor Harald
Pedersens laboratorium. Forhåpentlig vil dette arbeide snart
komme over i fastere former så også private bergverk
kunde få sine malmer forsøksanriket.
I den annen resolusjon hadde møtet henstillet til
statsmaktene å opta en gjennemgripende revisjon av
bergverkslovgivningen. 4 år er nu hengàtt siden
dengang og opfatningen av konsesjonslovene som i mange
retninger uheldige for industriens utvikling er
kommet til orde fra forskjellige hold.
I november 1928 besluttet styret for N. I. F.
Bergingeniørenes avdeling å nedsette en komité med det
mandat å utrede hvordan konsesjonslovene for
bergverksdriftens vedkommende hadde virket, og bringe
forslag til forandringer som ansåes nødvendige.
Beslutningen blev tiltrådt av N. I. F.s hovedstyre og som
medlemmer av komiteen blev opnevnt bergverksdirektør V.
B. Lange, bergmester C. Riiber og bergingeniør H. H.
Smith. Som representanter for norsk bergindustri
tiltrådte o.r.sakfører H. Krag og direktør 0. Stave.
Bergmester Riiber blev valgt til formann. Som sekretær
ansattes bergingeniør, cand. jur. Marlow.
Foredragsholderen omtalte nærmere det omfattende
materiale som var blitt innsamlet og den inngående
behandling av dette i en rekke møter hvorav resultatet
foreligger i det nedenfor gjengifte utkast til forandring
av den nuværende konsesjonslovs kapitel II om
bergverk, §§ 11—18.
For å belyse forutsetningene for det fremlagte
forslag anstillet taleren derefter endel betraktninger over
bergverksdriftens stilling og betydning. Vi gir et resymé
herav.
I motsetning til vannfall og «annen fast eiendom»
som ved siden av bergverk omhandles i konsesjonsloven
av 1917, inntar bergverk den særstilling at det
representerer en avtagende verdi eftersom driften i grubene
skrider frem. Til slutt nåes det punkt da disse er uttømt
og verdi altså = null. Bergverkene inntar også derved en
særstilling at de leverer råprodukter som ikke influeres
av konjunkturene på samme måte som de andre
industriers mere direkte konsumpsjonsvarer. Når under
nedgående konjunktur prisene på konsumpsjonsvarer
synker langsomt vil prisene på bergverksproduktene
straks avta sterkt. Statistiske undersøkelser i U. S. A.
viser at bergverksprodukter får lengere depresjons- og
kortere høikonjunkturperioder enn konsumpsjonsvarene.
Risikomomentet er derfor større ved bergverk enn
ved andre industrier, og bergverk som ikke er
økonomisk overlegne vil derfor i nedgangsperioder lett bli
utsatt for påkjenninger som de ikke kan bære og må
gå til nedleggelse. For å undgå de samfundsøkonomiske
tap som dette medfører har man i ledende industriland
på dette område gått over til større koncentrasjoner.
Kobber-, sink- og stålkartellene er eksempler på
horisontale koncentrasjoner, de store tyske og amerikanske
koncerner i jern- og stålindustrien eksempler på
vertikale sådanne.
Når bergverksindustrien til tross for disse forhold
omfattes med interesse — fordi bergverksproduktene
danner grunnlag for fremstilling av konsumpsjonsvarer
til mangedobbelt verdi — så må man ta hensyn til disse
særegne forhold ved fastsettelse av de lovbestemmelser
som tar sikte på å regulere denne næringsgren.
Når man imidlertid i loven har satt konsesjonstiden
til høist 50 år har man ikke tatt hensyn til den nevnte
større varighet av depresjonsperiodene i bergindustrien
enn i andre industrier. Ennvidere tar vår konsesjonslov
direkte sikte på å hindre de for bergverkene naturlige
og nødvendige konsolideringer.
Vårt land har store muligheter for bergverksdrift,
og denne industrigren vil være et utmerket middel til
avhjelp av arbeidsløshet, den avføder andre industrier,
den øker utnyttelsen av vår vannkraft, den øker
aktiviteten av våre jernbaner og vår skibsflåte, den gir øket
avsetning for våre verksteder, våre
landbruksprodukter — kort sagt vi ser dens høie nasjonaløkonomiske
betydning.
Inntil 1903 var bergloven av 1842 gjeldende for
utnyttelse av ertsen i vårt land. Den bygget på
stats-regalesystemet og den første finners og den frie mutings
rett. Den stillet forsàvidt norske og utenlandske
borgere på like fot. Ved lov av 1903 blev den fri adgang
for utlendinger ophevet, de måtte ha konsesjon.
Hermed var konsesjonsveien i vår berglovgivning betrådt.
I 1906 blev den såkalte «Bredalske» kommisjon
nedsatt. Den avgav i 1907 en innstilling med forslag til lov
om «Erhvervelse av vannfall, bergverk og skog», som
dannet grunnlaget for vår første konsesjonslov av 1909.
I 1917 blev denne lov avløst av den nugjeldende.
På grunn av sin egenart har bergverkslovgivningen
rundt om i landene gitt anledning til spesielle
betraktninger: De skatter som grubedriften skal bringe frem,
kan ligge helt fremme i dagen, de kan være mere eller
mindre skjulte, de kan være dypt under overflaten. Å
få dem undersøkt vil kreve et planmessig, mere eller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
