Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 15. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172 TEKNISK
I den nuværende lov er ikke nevnt nogen erstatning til
konsesjonæren for grubens malmforràd, nàr denne tilfaller
Staten. Det er imidlertid grubens tilstand med malmanbrudd
og forråd av malm, som betinger grubens verdi for Staten
og anleggenes innløsningsverdi for konsesjonæren, og det
vil derfor være klokt av Staten ved en passende godtgjørelse
for de opfarte malmforråd å anspore konsesjonæren til å
ha opfaret mest mulig malm ved konsesjonstidens utløp,
ellers har han ingen opfordring dertil. Forslaget er derfor
formet overensstemmende med denne synsmåte.
Punkt 8 omhandler produksjonsavgift og dens
fastsettelse. Komitéen er under behandlingen av dette punkt
kommet til det resultat at loven av 1909 løste spørsmålet
på beste måte. Den foreslår dog avgiftssatsen forandret
fra maks. 3 % til 2 %.
§5 . — Den ordning at en konsedert grube eller anvisning
uten videre tilfaller Staten i konsesjonstiden, når der ikke
fristes i rett tid, finner komitéen som nevnt meget uheldig
ikke bare for konsesjonæren, men også av hensyn til
oprett-holdelsen av den fri mutingsrett og til Statens inntekter
ved mutinger og frister. Komitéen har derfor omredigert
den nuværende lovs § 15 og gitt den en form som må antas
å tilfredsstille begge parter.
§8 . — Komitéen finner bestemmelsen i nuværende lovs
§ 18 med 1000 m3 „fjell” for prøvedrift uten konsesjon
utilstrekkelig. De anførte 1000 m3 bør gjelde „malm”,
og paragrafen foreslåes endret i overensstemmelse dermed.
I tilknytning til foredraget fremviste herr Riiber en rekke
ualmindelig vakre lysbilleder fra etpar av våre største
begverksbedrifter, kisgrubene på Stordø og ved Løkken i
Orkladalen.
Diskusjonen
innlededes av bergingeniør H. H. Smith som i et meget
interessant innlegg redegjorde nærmere for den engelske
kapitals interesse i vår bergverksdrift Der er nedlagt
ca. 5,6 mili. pund eller over 100 mili. kr. av engelsk
kapital i denne industrigren; herav 2 mill, pund i
jernverk, 1,75 mill, pund i guli- og vel 1 miil. pund i
kobbergruber. Taleren belyste nærmere betydningen ay å
lette eksportindustriens arbeide ved å knytte
gode.-forbindelser i utlandet og han mente at en lov som tok’ sikte
på de av komiteen foreslåtte lempninger vilde være vel
egnet til à fremme en ny blomstring av vår bergindustri.
Avokat Jens Blom fant at komiteens forslag betegnet
en vesentlig forbedring. Han mente at man burde gå
videre, konsesjonsfriheten burde gjøres avhengig av
forekomstens størrelse. Forøvrig anbefalte han sterkt
en ordning med «Vattendomstolar» efter svensk
mønster. Man vilde herved befri bergverkskonsesjonene for
den politiske behandling. Konsesjonsansøkerne burde
også fritas for fristbestemmelsene for forekomster som
ikke er under drift. Man burde la konsesjonstagerne
få det nødvendige utmål, og der burde også gies større
adgang til ekspropriasjon av grunn og for å hindre
skadelig konkurranse fra overskjerpere og
rund-skjerpere.
Major Hj. Johansen efterlyste det offentliges mening
om disse ting. Han vilde gjerne ha et inntrykk av
mentaliteten pà det hold. Taleren berørte forøvrig
jernindustrien og nevnte «Norsk stål» som hadde utvikling
av norsk jernindustri på sitt program. Hvis man vilde
fremme noget her i landet måtte man ikke oprettholde
for mange sperringer. Der må en strømvending til.
Bergmester Riiber fryktet for at den større
kon-sesjonsfrihet som advokat Blom vilde ha vilde
vanskeliggjøres ved de skjønn som i den anledning måtte
holdes. Han var tiltalt av tanken om å la
konsesjonsspørsmålene avgjøres av domstoler som i Sverige, men
det vilde utvilsomt være forbundet med store
vanskeligheter å få disse sammensatt på en helt betryggende
måte. Angående fristene og deres fornyelser mente
taleren at Staten ikke gjerne ga avkald på de avgifter
som disse innbragte.
Generalsekretær Emjellem fremhevet det uheldige ved
at bergverk og vassdrag var slått sammen i
konsesjonsloven. Han anbefalte at man nu arbeidet for å få
konsesjonsbestemmelsene for bergverk skilt ut og behandlet
i en særskilt lov.
Direktør Worm Lund mente at komiteen var pà
riktig vei, men at den ikke var gàtt langt nok. Staten
behandlet dem som vilde drive grubedrift nærmest som
om de begikk en straffbar handling, den burde heller
støtte dem. Hvis Staten ikke vilde overta en hjemfallen
bedrift burde den gamle eier få fortsette. Forpliktelsen
til å søke frist burde bortfalle.
Bergmester Munster uttalte sin tilslutning til
komiteens arbeide og fremhevet uheldige erfaringer som var
gjort med den gamle lov.
Industridirektør Batt var enig i at den gjeldende
konsesjonslov hadde sine svake sider, og han mente at
det nye utkast vilde bli tillagt adskillig vekt.
I diskusjonen deltok forøvrig herrene o.r.sakfører
H. Krag, direktør dr. C. Bugge, direktør Karl Bay og
foredragsholderen som til slutt uttalte at komiteen vilde
drøfte alle de fremkomne bemerkninger før man
avleverte sitt utkast.
SAMARBEIDET MELLEM DEN
TEKNISK-VIDENSKAPELIGE
FORSKNING OG INDUSTRIEN
Av «Teknisk ukeblad» nr. 14 ser jeg at herr professor
Harald Pedersen har funnet å måtte avstå fra videre
diskussion om ovenstående emne på grunn av mitt
inn-leggs form, og videre at han er blitt bestyrket heri av et
privatbrev fra mig, som han har meddelt redaksjonen
innholdet av.
Det må være mig tillatt hertil å bemerke, at det
naturligvis står herr Pedersen fritt å finne formen i mitt
innlegg i nr. 9 tilfredsstillende eller utilfredsstillende. Kan
fomen sies å være skarp, så . er . den dog fremkaldt av
herr Pedersens eget innlegg. Med hensyn til mitt private
brev til professor Pedersen, så er det mulig at han har
opfattet det på en annen måte enn ment. Hele hensikten
med brevet var å forhindre at diskussionen skulde anta
et altfor personlig preg.
At min antagelse har vært berettiget viser innlegget
i nr. 13 fra professor Thorolf Vogt. Herr Vogt er jo
til-trått efterat jeg forlot Høiskolen, og hans omtale av en
fatrått lærer synes mig derfor i høi grad usmakelig.
Til herr Vogts personlige bemerkning skal jeg kun
anføre at jeg blev utnevnt til justerdirektør på grunnlag
av fremlagte originaldokumenter og publikasjoner. Og
jeg finner også grunn til overfor herr Thorolf Vogt å
oplyse, at jeg ikke har hatt nogensomhelst til å tale min
sak eller til å underminere mine medansøkere.
Herr Thorolf Vogt påstår at jeg har grepet mine
utsagn fra luften. Hertil skal jeg nu kun oplyse at jeg har
grepet en av dem ut fra Høiskolens programhefte
(timeplan), og dette gjelder den metallurgiske
laboratorieundervisning. Forøvrig har jeg fått de fleste
oplysning-ger ved henvendelser til Kirkedepartementets kontor.
Til herr Vogts oplysning om at anlegget på Røros for
selektiv flotasjon var det første i Skandinavia har jeg
fra pålitelig hold fått oplyst at der i begynnelsen av
1925 var 4 sådanne anlegg i Sverige, av hvilke jeg kan
nevne 3, nemlig Ryllshyttan, Saksberget og Kalvbåkken.
Det vilde naturligvis være fristende å knytte nogen
bemerkninger til herr Vogts oplysninger om de arbeider
som professor Pedersen har utført, men da denne ikke
ønsker å svare selv, skal jeg avholde mig fra dette.
O. Falk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
