Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 24. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24. april 1930
TEKNISK UKEBLAD
177
arter, mest gabbro, således over store deler av Jotunheimen.
Både østover mot Etnedalen og Gausdal og vestover mot
Hallingdal finnes takskifer i samme nivå, således under
Skogshorn i Hallingdal. Takskiferdragene omkring Otta og
på Voss har også en lignende geologisk stilling i
fjellbygnin-gen som de i Valdres.
De her nevnte fyllitter, sandstener m. m. er fremtredende
(ledd i den norske fjellkjede, og det er derfor at våre kjente
takskiferbrudd ligger nær oprinder høifjellet. Fra Valdres
:skiferbrudd i Østre Slidre er der således en praktfull utsikt
over Jotunheimen.
Vår fjellkjede henger geologisk sett sammen med den
ibritiske, og geologene kalier den derfor med en skotsk
betegnelse: den kaledoniske eller kaledonisk-skandinaviske
fjellkjede. Dette har sin interesse i denne forbindelse, fordi de
viser det nære slektskap mellem norske og britiske
tak-skifre.
En hensikt med denne artikkel er å bidra til en øket
anvendelse av takskifer. Det er nok så at moten skifter
og at det er forskjellig hvorledes folk vil ha sine hustak
lekket. En ting burde man dog prøve å undgå, nemlig
import av den glaserte taksten. Med de gode innenlandske
materialer bør vi kunne være selvhjulpne på dette område.
Av stor interesse i denne forbindelse er de oplysninger som
■foreligger om varigheten av gode skifertak. Det skal være
en ren undtagelse at et godt skifertak behøver reparasjon.
Jeg så nylig et skifertak som hadde ligget siden opførelsen
for 30 år siden uten å behøve reparasjon, og der er mange
slike eksempler.
Jeg vil henstille til arkitekter, byggmestre og huseiere at
•de mest mulig benytter vår gode takskifer. Samtidig som
man vil få det beste hustak, hjelpes de daler hvor takskifer
optreder.
Vi må kunne komme derhen at takskiferbrytning
(taksten, fliser, heller m. m.) blir en vesentlig næringsvei for
flere av våre bygder.
Får man først det innenlandske forbruk op, vil
grunnlaget for en stor eksport også være lagt.
SYMASKINENS 100-ÅRS JUBILEUM
Det er iàr 100 år siden franskmannen Barthelmy
Thimonnier fikk patent på en symaskin, den første som
fikk praktisk betydning.
Denne begivenhet har satt dype merker i
menneskehetens kulturutvikling, og vil overalt i den civiliserte
verden bli erindret.
Norsk teknisk museum vil også feire opfinneren ved
å arrangere en utstilling:
Symaskinens gjennem 100 år.
Utstillingen, som vil bli holdt i Oslo i oktober måned
kommer til å omfatte originale historiske og moderne
maskiner, spesialmaskiner og tegninger som viser deres
virkemåte, fotografier av historiske maskiner og deres
opfinnere.
Norsk teknisk museum har endel gamle interessante
maskiner fra begynnelsen av 60-årene, men ønsker å få
flere maskiner så man kan få fremstillet den historiske
utvikling så fyldig som mulig. Man tillater sig derfor
å anmode alle som måtte være i besiddelse av gamle
symaskiner om å underrette museet. Dets adresse er
Kronprinsensgate 10III, telefon 14839.
DØDSFALL
INGENIØR CARL CONRADI
er avgått ved døden den 17. april i en alder av 73 år.
Ingeniør Conradi var født i Kviteseid 1857 og fikk sin
utdannelse som skibs- og maskiningeniør ved Kristiania
tekniske skole 1876 og ved den tekniske høiskole i
Dresden 1878. I 13 år var han ansatt ved forskjellige
engelske og skotske skibsbyggerier, delvis i ledende
stillinger, inntil han i 1892 som civil marineingeniør i
Kristiania oprettet sitt konsultasjonsbyrå i
skibsanliggender.
Conradi var en av landets mest kjente
skibsingeniører. En rekke av våre moderne passasjer- og
lastebåter er frembragt under hans hånd. Skal enkelte av
de flere hundre fartøier ingeniør Conradi har
konstruert, nevnes, måtte det være lastebåtene av den
bekjente «Fredrikstadtype». Han har gjort utkast til
isbryterne «Pasvik», «Sulitjelma» og «Thor II», Statens
kabelskib «Telegraf» og Tinnsjøferjene. Også
utenlandske verksteder har søkt Conradis assistanse ved
utarbeidelse av nye typer.
Ingeniør Conradi representerte flere av de utenlanske
klassifikasjonsselskaper deriblandt «British Corporation»
og «Germanischer Lloyd».
Også det offentlige har lagt beslag på Conradis
arbeidskraft, han var således medlem av flere
departementale kommisjoner. Hans utredning om
lastelinje-spørsmålet fikk avgjørende betydning for regjeringens
stilling til spørsmålet om innførelse av de dengang
gjeldende engelske lastelinjeregler i den norske
handelsmarine, således at disse regler som vilde ha virket
urettferdig, ikke blev antatt.
Ingeniør Carl Conradi var medlem av Institution of
naval architekts, av Schiffbautechnische Gesellschaft og
av N. I. F. Han nød almindelig anseelse, pålitelig,
dyktig og interessert for sitt fag som han var.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
