Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 24. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 17 - 1930
TEKNISKA FORENINGEN I FINNLAND 50 ÅR
Ved månedsskiftet, i dagene 30. og 31. mars, feiret
Tekniska Foreningen i Finland sitt 50-årsjubileum. De
helt igjennem vellykkede møter og stilfulle festligheter
overvares av en rekke innbudte gjester, dels
representanter for den finske broderforening Suomalaisten
tek-nikkojen seura og andre tekniske sammenslutninger i
Finnland, .dels utsendinger fra tekniske organisasjoner
i de nærmeste naboland. Der var møtt spesielle
representanter for Svenska teknologföreningen, Tekniska
samfundet i Göteborg, Skånska ingeniörsklubben og
Inge-niörsvetenskapsakademin i Sverige, fra Dansk
ingeniørforening, fra Akademisk architektforening i København,
fra Den estniske ingeniørforening og Den norske
ingeniørforening.
Jubileumsfestlighetene tok sin begynnelse under et
festmøte som holdes i Svenska Gården i Helsingfors den
30. mårs om aftenen. I velvalgte ord ønsket foreningens
formann, minister, ingeniør Carl Enckell, de innbudte
gjester velkommen og meddelte at foreningen i
anledning jubileet hadde hedret nogen av sine mest
fremstående medlemmer ved å opta dem som
æresmedlemmer. Som sådanne var opnevnt: Senator Lennart
Gri-penberg, kommerseråd Klingendahl, overarkitekt
Schjerf-beck, ingeniør Lindroos, professor Blomquist og
bergs-råd Walter Ahlstrøm. I korte trekk minnedes han derpå
foreningens historie og gav så ordet til bergsrådet Emil
Sarlin som holdt et særdeles interssant foredrag: «Om
teckniska problem inom cementindustrien».
Foredragsholderen beskrev på en fengslende måte den nettop
moderniserte finske cenientfabrikk i Pargas som nu er
så stor at den omtrentlig kan dekke Finnlands behov
for cement. Særlig interessant var beskrivelsen av den
95 m lange roterovn, som gav utmerkede resultater.
Foredraget høstet livlig bifall og efterfulgtes av Carolus
Lindbergs spirituelle foredrag om «monumental
industri-bygnadskonst». Han påviste hvorledes behovets linje —
den tekniske linje — hadde skapt en ny arkitektur som
passet for tidens, og de ved teknikken rasjonaliserte
bedrifters krav til et byggverk.
Efter de interessante foredrag holdt foreningen supé
for de innbudte gjester og foreningens medlemmer. Den
vellykkede tilstelning varte ut i de små timer og der
veksledes en rekke taler som alle gav uttrykk for den
sympati som bølget omkring den hyldede forening, dens
arbeide og dens jubileum.
Formiddagen efter blev anvendt til ekskursjoner til
en rekke tekniske bedrifter. Hvad deltagerne fikk se
var en rekke velordnede bedrifter og anlegg som alle
gav uttrykk for den vilje og evne som var satt inn på
å løfte finsk industri og finsk teknikk frem til det beste.
Efter ekskursjonene holdt endel industrifirmaer og
tekniske byråer i Helsingfors en lunsj for møtets deltagere
med damer. Her tolket handelskammerets formann på
en fortreffelig måte industriens og kapitalens takk til
teknikerne for deres store innsats i landets opbygning.
Han uttalte ønsket om at det skulde lykkes de tre
makter, teknikk, kapital og arbeide å frembringe
resultater som svarer til de høieste forventninger, og at
dette deres virke skulde bli til landets gavn. Talen blev
besvart av foreningens formann som ytterligere
understreket betydningen av dette samarbeide og
samarbeidets store mål.
Om eftermiddagen foregikk den højtidelige festakt i
tekniska Högskolans festsal. I nærvær av republikkens
president og en rekke fremtredende menn og kvinner
holdt formannen, minister Enckell, festtalen. Han sluttet
med å uttale håpet om at Finnlands teknikere måtte
være sig sitt høie mål bevisst, og at det skulde lykkes
dem i samarbeide med andre å løfte folkets velstand
og styrke det frie Finnlands stilling ved siden av de
andre kulturstater.
Derefter fulgte en rekke adresser. Tekniska
högskolans rektor, professor Hjelmman frembar hilsen fra
Högskolan. Suomalaisten teknikkojen seura overleverte
en adresse ved professor Ylöstalo. Fabrikant Holger
Heergaand og banesjef Flensborg frembar adressen fra
Dansk ingeniørforening og arkitekt Gundstrup overrakte
en lignende fra Akademisk architektforening. Ingeniør
Alexandre Kink opleste en adresse fra Eesti Inseneridi
ühing i Reval. Stadsingeniør Thesen og ingeniør
Sandberg overrakte adressen fra Den norske ingeniørforening.
Fra Sverige blev der fremført en hilsen ved direktør
Nauckoff som overrakte adresser fra Svenska
teknologföreningen, Svenska vetenskapsakademin og de andre
tekniske organisasjoner i Sverige som var representert.
Der var også adresser fra Tekniska klubben i
Tammer-fors og fra Abo teknici.
Efterat orkestret hadde utført en potpuri over finske
folkemelodier, trådte bergsrådet, friherre Palmén, op
på kateteret og overrakte foreningen et fond for 710 000
finske mark samlet blandt industridrivende og teknisk
interesserte menn. Fondet skal forvaltes av Tekniska
foreningen i Finland og først og fremst anvendes til
fremme av internasjanalt samarbeide på det tekniske
område samt til teknisk oplysningsarbejde og studium
av spesielle spørsmål som er av interesse for landets
tekniske utvikling.
Efter at formannen hadde takket for den storstilete
gave blev ordet gitt til professor Walter Qvist som
holdt et fengslende foredrag om «Industriens betydning
som faktor i Finnlands næringsliv». Foredraget var
båret av den sterke tro på egen evne som man finner
overalt i det unge Finnland, og som utvilsomt vil bringe
det nylig frigjorte land frem til en smukk plass i de
arbeidende nasjoners rekke.
Efter foredraget intonerte musikken Vasamarsjen —
og den høitidelige festakt var forbi.
En festlig avslutning på det vellykkede møte dannet
den store festbankett, hvor Finnlands damer ikke minst
bidrog til å gjøre festen til et uforglemmelig minne for
de fremmøtte gjester. Disse fikk på sin side anledning
til nærmere å utdype sine hilsener til foreningen og til
landet i en rekke taler. Hjertelige og velmente var de
ønsker som uttaltes for den jubilerende forening og for
det samarbeide som bør være mellem Nordens teknikere
og som får styrke ved samvær som dette. „ „
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
