Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 24. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24. april 1930
TEKNISK UKEBLAD
179
DEN AERONAUTISKE VIDENSKAPS PROBLEMER
Av Commander Sir C. Denistoun Burney, c.m.g., r.n.
Vi påbegynner hermed offentliggjørelse av en
serie artikler om luftkommunikasjonenes problemer
av ovennevnte forfatter, hvis navn særlig er blitt
bekjent derved at han av den engelske regjering
blev utset til å konstruere luftskibet R. 100, som
nu representerer den siste milepel i utviklingen
av luftskibene. Artiklene formidles gjennem
«London General Press».
Publikums holdning til utviklingen av luftens
problemer er typisk for vår tidsalder. Mens problemet har
gitt anledning til meget fantastiske spekulasjoner, har
det helt og holdent vært behandlet på en planløs,
kortsynt og hasardiøs måte, og uten nogen klar forståelse
av dets vidtrekkende betydning for vår og fremtidige
generasjoner.
At «luft»videnskapen har betydning for verden er
visstnok innrømmet, men hvilken nøiaktig bruk der skal
gjøres av den nye videnskap, på hvilken måte den kan
tjene vår civilisasjon, eller hvilken politikk som skal
bestemme dens utvikling, det er ting som man har ofret
alt for liten opmerksomhet på. Få eller ingen forsøk
har vært gjort for kritisk å undersøke den nuværende
og den fremtidige mulige bruk av de forskjellige typer
av luftfartøier, å sammenstille de arbeider som er gjort
for deres utvikling, å studere de videregående virkninger
denne utvikling vil få på nasjonale organisasjoner og
internasjonale forbindelser, samt å forberede sig på å
møte de mange politiske og økonomiske problemer som
naturlig vil reise sig ved det stadig voksende
verdenssystem av luftkommunikasjoner.
Vil fremtidens flyvemaskiner være istand til virkelig
å utføre de funksjoner som er ventet av dem? På dette
punkt eksisterer der adskillig tvil blandt det store
publikum. Verdenskrigen er, antar jeg, i første rekke
ansvarlig for denne tvil. Krigen kom da «luft»-videnskapen var
i sin barndom, og den aeronautiske utvikling blev derfor
ensidig. Den nye videnskap blev straks innlemmet i
krigstjenesten og forsert frem kun for militære formål.
Mens vi således alle har bitre erfaringer om den
militære bruk av luftfartøiene, er deres kommersielle
utnyttelse fremdeles et åpent spørsmål. Man må erindre at
den civile flyvning, i motsetning til den militære,
nødvendiggjør internasjonalt samarbeide, likeledes at verdien av
luftfartøier som transportmidler er avhengig ikke bare
av farten, men vel så meget av aksjonsradius og
utholdenhet, og at luftskib og langdistanse-luftfartøier i
al-mindelighet, på grund av sine mere innviklede mekaniske
og aerodynamiske problemer på langt nær teknisk sett
er så utviklet som kortdistanse-landflyverne.
Det er derfor ikke overraskende at den civile luftfart
ennu ikke har nådd den grad av modenhet som den
militære luftfart har.
Disse forhold har psykologisk sett over hele verden
hatt en uheldig virkning på luftfarten. Regjeringer og
folk har fremdeles tendens til å betrakte luftfartøier først
og fremst som en form for luftens artilleri, og bare i
annen rekke som et transportmiddel til å fremme handel
og samkvem mellem nasjonene. Det er deres
forferdelige virkning i krigen som lever i folks fantasi. Våre
tanker kretser ofte om de veldige flyvemaskiner som
fremtiden vil frembringe, men vi dveler som oftest ved
de mørke sider av deres virksomhet, vi tenker nesten
bestandig på maskiner til utbredelse av død og ødeleggelse.
Kun sjelden, og da i svake omrids, ser vi dem i fredens
tjeneste flyvende fra sted til sted, fra land til land i
vennskapets tjeneste, arbeidende flittig i civilisasjonens sak
for å forene jordens nasjoner til ett samfund. Det er
dog min faste overbevisning at dette fremtidens syn,
på grunlag av tekniske muligheter, må kunne forsvares i
samme grad som det motsatte syn på saken.
For tiden finnes der to store problemer vedrørende
luftskibene. For det første manøvervanskeligheten. Et
luftskib kan nu kun «dokksettes» i sin hangar under
forholdsvis stille vær, og i tilfelle av lett vind kun når denne
kommer fra en gunstig kant. Under andre
omstendigheter må skibet festes til en «mooring» mast, i sig selv en
meget vanskelig operasjon i styggvær. Dette er et meget
utilfredsstillende arrangement, idet fartøiet, sålenge det
er fastgjort til masten, er utsatt for ødeleggelse i
tilfelle av sne og storm. Sålenge fartøiet er forankret til
masten kan heller ikke hovedrparasjoner og overhaling
foretas, hvilket atter har tilfølge at tiden for næste
flyvning må utsettes.
For det annet er luftskib beregnet på å fly fra og til en
landbasis og er derfor ikke istand til å imøtekomme et
fundamentalkrav til et transportmiddel, nemlig at det må
kunne lande ved egen hjelp, men krever ekstraordinære
landingsmidler. I den henseende er luftskibet ulik alle
andre befordringsmidler i bruk idag. Aeroplan og
hydro-aeroplan kan, som regel, foreta nødlanding uten å
ødeleges. Et sjøfartøi kan altid ankre eller settes mot
vinden. Et tog eller en motorvogn kan stoppe momentant.
Et luftskib derimot kan bare lande ved en på forhånd
konstruert basis, hvis kostende går op i hundretusener
av kroner.
Det blev mer og mer klart for mig, da jeg arbeidet på
«R 100», at medmindre der kunde finnes en løsning av
disse to problemer, vilde den kommersielle utnyttelse av
luftskibet forbli meget begrenset, og utvikling foregå
i et langsomt tempo. Samtidig kunde jeg ikke opdage
nogen virkelig reel løsning av dette problem sålenge man
bibeholdt den nu almindelige anvendte konstruksjon av
luftskib. Jeg kom derfor inn på andre mulige løsninger.
Kunde ikke luftskib konstrueres i form av flyvebåter?
Tanken tiltalte mig teoretisk. Jeg forsøkte derfor i
samarbeide med dyktige fagfolk å utarbeide en plan
hvorefter et luftskib kunde dale ned på innelukket vann
og manøvrere stabilt her selv i sterk vind, samtidig som
luftskibet kunde forankres til en havnebøie som ethvert
annet dampskib. Hånd i hånd med denne nye
konstruksjon av luftskibet blev der også utkastet en ny idé for
føringen inn i hangaren under sterk vind fra
hvilkensom-helst retning.
Jeg tror at planen vil vise sig tilfredsstillende; og
tiltrods for at en så fundamental forandring i
konstruksjonen må ventes å bli møtt med adskillig kritikk og
motstand i første omgang, må man håpe at det finansielle
spørsmål kan løses således at man kan påskynde de
laboratorieforsøk, som naturligvis vil være nødvendig,
før et luftskib efter disse nye linjer kan bli konstruert.
Jeg tror det er berettiget å anta at en sådan revolusjo-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
