Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 1. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
189
sin spesialkomites enstemmige innstilling, selv om denne
er stikk imot en enstemmig innstilling fra den i 1927
opnevnte komité og departementets forslag. Men kunne
det ikke være mulig at komiteen og med den Stortinget
kunde gå over til forslaget om å la bystyret få sin gamle
medbestemmelsesrett tilbake, når man samtidig, hvis
fylkesveistyret og bystyret ikke blev enig, lot
departementet avgjøre saken. Komiteen er jo enig i at det
vilde være bra om der kunde skapes et bedre
samarbeide mellem fylket og byene i dette spørsmål, og
innvendingen er jo den at departementets forslag ikke
er praktisk. Hvis komiteen og Stortinget ønsker å få
istand et godt samarbeide mellem by og land på dette
område, hvor begge parter har så store interesser, så
har de her en god anledning.
LYSKASTERE PÅ KYSTSKIBENE
Av dipl.ing. Lars Berg.
Efter «Haakon VII»s forlis hevet der sig i et par av
våre ledende aviser røster om at der i større
utstrekning må anvendes lyskastere ombord på våre kystskib.
I begge aviser blev der prompt svart fra sjøkyndig hold:
Nei, det går ikke, det vilde snarere bli flere forlis enn
færre.
Jeg forstår så utmerket godt det standpunkt som de
sjøkyndige her inntar, men jeg er ikke enig i det. Da
spørsmålet er av overordentlig stor betydning, håper
jeg at «Teknisk ukeblad» vil gi plass til nogen
bemerkninger.
Det er grunn til å nære betenkeligheter overfor en
almindelig bruk av lyskastere ombord på skib,
ihvertfall om der med lyskastere menes det som nu vanlig
går under denne betegnelse til sjøs, i første rekke
marinens lyskastere, som jo forøvrig ikke- er beregnet på
å orientere, men tvertimot å desorientere.
En «almindelig» bruk av lyskastere vilde kunne føre
til adskillig vanskeligere forhold for navigeringen enn
dem man nu har. Grunnen hertil ligger i blendingen,
som forårsakes av det sterke lys fra lyskasterne.
Navigatør og rormann på møtende skib vil kunne bli så sterkt
blendet at de rett og slett ingenting ser, selv en tid
efter at lyset er fjernet.
Også ombord i det skib som bruker lysaksteren,
opstår der blending, for det første den slags blending, som
kalles kontrastblending og som ytrer sig ved at man
nok kan se det som ligger i lyskeglen meget bra, men
intet utenom. For det annet opstår overgangsblending
når lyskasteren slukkes. Øiet har innstillet sin
lys-ømfintlighet efter den sterke belysning innen lyskeglen,
og det tar nogen tid, fra 5 til 20 sekunder, før øiet igjen
kan skimte noget i nattens mulm og mørke.
Betenkelighetene kan altså være berettiget når det
gjelder en «almindelig» bruk av lyskasterne, eller la oss
kalle det en ureglementert eller en utidig anvendelse
av dem. Lyskastere må brukes med forstand og efter
regler, som man på forhånd blir enig om. Gjør man
det, vil lyskastere kunne bli til uvurderlig nytte på våre
skib.
Undertegnede er ikke sjøkyndig, og allikevel drister
jeg mig til å ha en formening om dette spørsmål p. g. a.
mitt kjennskap til lyset og de lover som gjelder for
dette og for øiet.
At lyskastere kan være til nytte ombord, skal man
forøvrig ikke behøve å være sjøkyndig for å bli klar
over. Enhver vet at man fra et skib ikke alltid kan se
det man ønsker å se når det er mørkt, av den grunn
at øiets synsevne i mørke er sterkt begrenset. Man
skimter noget, men kan ikke avgjøre om det er
skibbrudne, om det er et vrak som ligger i leden eller
materialer som ligger og flyter. Med en lyskaster kan man
lett avgjøre det. Sikkert kunde man i mange tilfelle
komme folk i nød til assistanse om man ved hjelp av
lyskastere kunde konstatere at hjelp trengtes.
I farvann som ikke er tilstrekkelig utstyrt med
fyrlykter, vil man ved hjelp av lyskastere forholdsvis lett
kunne finne sig til rette under forutsetning av
nogenlunde siktbart vær.
Det hender også av og til, i særdeleshet hvor
strømforholdene er uberegnelige, eller efter at man har drevet
i tåke en tid, at man ikke vet helt sikkert hvor man
befinner sig. En søken med lyskasteren omkring på
holmene vilde straks bringe det på det rene.
Hvilken hjelp kunde man ikke også ha av en
lyskaster når en ulykke er hendt, om f. eks. en mann er
falt overbord, og man skal forsøke å finne ham, eller
om skibet av en eller annen grunn må settes på land?
Også i snetykke og tåke kan man ha nytte av
lyskastere for å orientere andre skib ved møte. I tykk
tåke eller tett snekav øker man ikke sin egen
syns-lengde ved hjelp av lyskastere. Dette kommer
vesentlig av at tåkepartiklene og sneen reflekterer lyset og
dette hindrer utsynet sterkt. Men om lyskasteren i slike
tilfelle ikke bidrar til at man kan se bedre rundt
omkring sig, så kan en lyskegle som er rettet opover og
noget fremover sees på ganske stor avstand og være
til god assistanse.
Det som gjør at det fra sjøkyndig hold gjøres
innvendinger mot bruken av lyskastere, er ulempene og
faren ved å bruke dem. Men skulde ikke disse ulemper
og farer kunne reduseres så sterkt at fordelene vilde
overstige manglene?
Man må for det første erindre, at om der er lyskastere
ombord, så er det ikke nødvendig å bruke dem uten
når man vet at man kan ha nytte av dem. Man skal
også være opmerksom på at man på kystskib ikke
bruker den slags lyskastere som man bruker i marinen.
Man klarer sig med et adskillig svakere og mindre
langtrekkende lys.
Man bør ikke gjøre bruk av elektriske buelamper,
som må tendes og slukkes momentant, men elektriske
glødelamper, som nu kan skaffes i en hvilken som helst
størrelse. Glødelamper er lette å betjene og kan kobles
inn og ut over en regulermotstand, så lyset økes eller
minskes så hurtig eller så langsomt som man ønsker
det.
Lyskasterne kan utføres slik at lyskeglen kan
va-rieses meget sterkt, man kan få en koncentrert lysbundt
og da et lys som kan være sterkt eller svakt efter ønske,
eller man kan få en hvilken som helst vidde på
lys-keglen. Jo større vinkelen er, desto svakere blir
naturligvis lyset. Ved påsetning av lyset kan man gå frem
på den måte at lyset kobles langsomt inn ved hjelp av
regulermotstanden, mens lyskasteren er innstillet for
stor lysvinkel. Lyskeglen koncentreres derefter og
samtidig rettes lyskasteren inn på det man vil se. Efter
anvendelsen vides eventuelt lyskeglen igjen noget ut,
og lysets styrke reguleres langsomt ned. Ved å gå frem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
