Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 1. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 18 - 1930
på denne mate skulde overgangsblending kunne undgåes,
dog skal det ikke dermed sies at denne fremgangsmåte
alltid er riktig.
Lyskasterne som brukes må være helt lystette til
siden og bakut, så ingen ombord utsettes for direkte
blending. Lyset må ikke treffe deler av skibet, — mast,
bom eller lignende, — da det reflekterte lys vilde
influere på øiet og nedsette synsvidden betraktelig
(kon-trastblending). Foran glødelampen eller inne i denne
kunde der anbringes en reflekterende skjerm, som
opfanger de stråler som ellers vilde bli kastet fritt ut.
Derved vilde direkte blending utenom selve lyskeglen
undgåes. Den lyskaster som anvendes under tåke og
snetykke til orientering for rnøtende skib, måtte være
anbragt slik at skibets egen navigatør ikke ser
lyskeglen, sannsynligvis best på bestikklugarens tak, og
den måtte antagelig kobles inn bare i korte øieblikk.
Også i andre tilfelle kunde det være riktig å ha
lyskasteren innkoblet bare i korte øieblikk. Der måtte
utarbeides et nøiaktig reglement for bruken av lyskasterne
og påsees at dette biir overholdt.’
Når der er så mange forholdsregler å ta, er det ikke
da bedre siett ikke å gjøre bruk av lyskastere? Hertil
må svares: Der står for meget på spill til at man av
makelighets- eller enkelhetshensyn skulde tenke på å
sky ve det hele til side. Undgåelsen av en eneste
skibskatastrofe, ja, mindre enn det, vilde være nok til å
rettferdiggjøre en almindelig innførelse av lyskastere på
alle våre kystskib.
Der kan være forskjellige meninger om nytten av
og faren ved lyskastere, men så meget skulde man være
enig om, at der bør igangsettes grundige undersøkelser
angående dette spørsmål. 1 disse bør både sjøkyndige
og teknisk kyndige ta del. Der kunde innvendes: Der
brukes allerede nu lyskastere, og vi har derfor erfaring
nok. Dertil kan svares: Forsåvidt det gjelder marinens
lyskastere har erfaringen liten verdi, og gjelder det
lyskastere ombord på kystskib, så viser jo den fortsatte
bruk av disse at lyskastere i mange tilfelle gjør sin
nytte, og det til tross for at de lyskastere som nu
brukes, neppe er så gode som de man efter inngående
undersøkelser kunde skaffe.
Der kunde også innvendes: I andre land anvendes
ikke lyskastere mere enn hos oss. Det kan gjerne være,
men intet annet land har den opstykkede og farlige
kyst som vårt. Nettop under våre forhold er det
lyskasterne er mest påkrevet. Vårt land har derfor særlig
grunn til å sette undersøkelser i gang. På skibsfartens
område er vi stolte av å være i téten og stolte av at
vi viser de andre nasjoner vei. Når det gjelder
lyskastere på våre kystskib skulde vi kunne innta den
samme stilling.
De store dampskibsselskaper, forsikringsselskapene
og Staten burde alle være like meget interessert i å
sette undersøkelsene i gang. Måtte det ikke drøie for
lenge.
N. I. F.s «BETONGDAG»
Vi minner alle interesserte om den «betongdag» som
Ingeniørforeningen holder imorgen, fredag den 2. mai.
Møtet holdes dels i Ingeniørenes hus, dels i
Håndverker-foreningen. Detaljert program er utsendt i begynnelsen
av mårs måned. Forøvrig henviser vi til annonsen på
næstsiste omslagside (side XVII) i nærværende nummer.
SMÅINDUSTRIEN OG DENS
MULIGHETER
Av banksjef J. Langfeldt.
Sammentrengt referat av foredrag i P. F. den 11. mårs 1930.
Mellem husflid og husindustri pà den ene side og
storindustri pà den annen side er der et felt for praktisk
fore-tagsomhet. Det er pà dette felt småindustrien har sitt
arbeidsområde. Det er en bevegelse som har som sitt mål
å få i gang små produktive virksomheter som måtte ligge
tilrette innen de enkelte distrikter og ved rasjonalisering
av bestående småindustri å fà lønnsomheten op og
produk-sjonsutbyttet så stabilt som mulig.
Da den menige mann ikke har de tekniske forutsetninger
som i vàr tid er nødvendig for à kunne gà i vei, likesom han
ikke evner å rasjonalisere i nødvendig grad for à få en liten
produksjon lønnsom, inngàr oplysningsvirksomheten som et
viktig ledd i arbeidet for fremme av småindustrien.
Under krigen og særlig efter at kraftverkene var blitt
ferdige, hadde der pà småbrukene utviklet sig en betydelig
småindustri med skogprodukter som råstoff. Der var
således bare i Vest-Agder ca. 400 tønnestavskjærerier, som
spesielt i årene 1917/18 var en økonomisk god
forretning. Dette hadde stimulert stavproduksjonen i høi
grad. Da tilbakeslaget kom og sildesaltningen for en stor
del ophørte, opstod overproduksjon med store
beholdninger for produsentene. Imidlertid blev der optatt arbeide
for à fà eksport i stand til England, og det lykkedes à få
avsatt en stor del av produksjonen.
I 1925 blev der i Kristiansands polytekniske forening og
Kristiansands handelsstandsforening i et foredrag redegjort
for nødvendigheten av à fà samlet de byggende krefter
om de nye forhold og utviklingslinjer man burde arbeide
efter i produksjonsmessig henseende.
Vi mente at et hjelpekontor hvor menigmann kunde jd
den nødvendige sakkyndige hjelp til ä gå i gang med et eller annet
produktivt arbeide, burde oprettes, et kontor som kunde
arbeide for en bedre utnyttelse av lett tilgjengelig råstoff,
og som kunde øve den nødvendige kontroll med
produksjonen, skaffe kjøpeordrer og prøver til produsentene, og hjelpe
disse à komme i gang med produksjonen innen byen og
distriktet o. s. v. Der blev nedsatt en komité som våren
1926 fremla et forslag der blev sendt
næringsorganisasjonene i by og land til behandling. Disse gav alle forslaget
sin tilslutning, og straks forslaget var bekjentgjort, innløp
henvendelser, sà komitéen måtte pàta sig de løpende
ekspedisjoner inntil kontoret fra 1. juli 1926 kunde settes i drift.
Kontorets formål er å arbeide for fremme av småindustri
ved oplysninger, ved å yde assistanse både teknisk og
merkantilt, besørge omsetning og i denne forbindelse yde
nødvendig hjelp med ekspedisjon, kontroll m. v. og arbeide
for bruk av innenlandske varer istedenfor utenlandske.
Institusjonen består av et ràd f. t. 18 medlemmer, valgt
av de forskjellige næringsorganisasjoner i byer og distrikter
innen Aust- og Vest-Agder, nemlig
Handelsstandsforeningen, Håndverksforeningen, Polyteknisk forening,
skogs-selskaper, landbruksselskaper, ungdomslag m. v. Rådet
er opdelt i 4 arbeidsutvalg, nemlig oplysnings- og
veiled-ningsutvalg, omsetningsutvalg, råstoffutvalg og teknisk
utvalg.
Formennene i disse utvalg danner styret. Kontoret blev
planlagt således at foreningsbidrag og konsulenthonorar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
