Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 1. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
191
skulde dekke utgiftene, men det viste sig snart at
arbeidsbyrden steg, og at konsulenthonorarene vilde bli en
hindring for mangen ubemidlet i å søke kontorets assistanse.
Hvis man videre skulde regne provisjon for omsetning, vilde
man komme i et uheldig konkurranseforhold til mange
medlemmer i de tilsluttede foreninger. Vi søkte derfor
og fikk tilskudd av pengelotteriets overskudd, og er nu
sikret driftsmidler fremover til 1932.
I første driftsår 1926 hadde kontoret 1309 skriftlige og
246 muntlige, tilsammen 1555 ekspedisjoner, i annet
driftsår tilsammen 3344 ekspedisjoner, i tredje driftsår
tilsammen 5601 ekspedisjoner, og arbeidet øker fremdeles.
Det viste sig snart at der var bruk for et slikt kontor,
folk av alle samfundsklasser søker kontoret. Snart gjelder
det planleggelse av en bedrift hvortil søkes teknisk
assistanse; snart maskiner, innkjøp av råstoff, behandling av
disse, avsetning av ferdige produkter, ekspedisjon av varer,
kontroll med en ordres utførelse, å få forbrukere til å dekke
sitt behov med innenlandske varer istedenfor utenlandske,
planleggelse og assistanse ved igangsettelse av nye
produksjoner etc.
Ved siden av det daglige ekspedisjonsarbeide optas av
styret større opgaver til løsning, dels for å få en mer
rasjonell produksjon, dels for å få arbeider i gang som kan skaffe
flest mulig beskjeftigelse, omlegning av omsetningen for å
skaffe bedre utbytte, og for å lette
produksjonsvanskelig-heter.
På samme tid som man på Sørlandet hadde vanskelig
for å få avsatt fisketønnestav, innførtes til Norge
cement-tønnestav til flere millioners verdi fra Sverige og Finnland.
Denne stav er ca. 3 tommer kortere enn fisketønnestaven.
Den innførte stav var maskinskåret, mer nøiaktig vare.
Den sørlandske er håndskåret, mer kvistfull, men seigere.
Der blev derfor sendt en prøve til en av cementfabrikkene.
Det resulterte i at man måtte regne med en betydelig
frasortering i sammenligning med fiskestaven. Kontoret
op-tok da arbeidet for cement- og salpetertønnestav med en
nøiaktig sortering, men da frasorteringen beløp sig til en
meget stor procent, måtte den søkes utnyttet på annen
måte.
Der blev derfor arbeidet for at denne frasortering kunde
utnyttes til fiskekasser, men der var den vanskelighet at
fiskekassenes mål var fastsatt ved kgl. resolusjon, og
hverken fisketønnestav eller cement- og salpetertønnestav kunde
benyttes. Imidlertid hadde Norges industriforbunds
standardiseringskontor optatt arbeidet for standardisering av
fiskekasser. Vi søkte og blev innvilget en plass i utvalget,
og vårt kontor utarbeidet en kassetype som i innhold svarte
til det krav standardiseringskontoret Toreskrev, og som
også var i overensstemmelse med forskriftene m. h. t.
rum-innhold. Vi opnådde å få anerkjent som Norsk standard nr.
93 og 94 en kassetype for makrell, og en halvkasse for fersk
sild. Denne standardiserte Sørlandskasse er iår kommet
i handelen, og blir vel mottatt såvel av ekspeditør som
kjøper.
På denne måte er der skaffet mulighet for nær sagt
ubegrenset produksjon av salpeter- og cementtønnestav.
Produksjonen blir ikke alene regningssvarende, men skaffer
sikrere og stabilere produksjonsvilkår for små som for større
produsenter. Der blev i det første driftsår produsert og
skibet cement- og salpetertønnestav for ca. kr. 135 000.
Jeg vet ingen bedre opgave å samles om enn å finne en
praktisk løsning av produksjonsproblemct, for det betyr
også løsning av det økonomiske problem. Småindustrien
egner sig i særlig grad for dette formål. Den kan settes
i gang med små midler, og den har så mange
utviklingsmuligheter i retning av nye opgaver, bedre utnyttelse av våre
stoffkilder og kraftkilder, øket bruk av norske varer og
øket eksport. Den passer så godt for vårt lands befolkning.
Jeg tror nemlig nordmannen er best skikket for i størst
mulig grad å være sin egen herre. Og så ikke minst for å
finne beskjeftigelse for vårt lands ungdom.
Det virker forstemmende å se på den hjelpeløshet som
norsk ungdom er stillet i, tross gode skoler. Jeg mener
det er en av våre store nasjonale plikter å finne
erhvervs-muligheter for vår ungdom, Wiig nu som Amerika er
stengt. Ved småindustrien har man også store muligheter
for en praktisk løsning av arbeidsløshetsproblemet, spesielt
fordi man ad den vei fremmer de beste egenskaper for en
god samfundsånd — selvhævdelsen, selvfølelsen,
selvsten-dighetsfølelsen og sansen for en praktisk nasjonalfølelse.
Vårt land har ikke hatt vanskelig for å samle sine
borgere til enig optreden når en fiende truet landet. Det er på
det økonomiske område vi nu har fienden, cg det er en
økonomisk mobilisering som må til. Produksjonens og
handelens beste menn må sammen med videnskapens menn settes
inn i ledelsen av denne produksjonens og omsetningens kamp
og utvikling.
Det økonomiske problem er ikke et teoretisk konstruert
problem. Økonomisk Revue nr. 39 f. å. gir en grei oversikt
over dette, og den taler sitt tydelige sprog. Efter denne
opstilling utgjorde byenes realisable aktiva 695 mill., passiva
744 mill., altså et kapitalunderskudd på ca. 50 mill. Men
byene amortiserer med ca. 16 mill, pro anno, så om ca.
3 år skulde disse være i balanse.
Fylkene derimot har aktiva på ca. 346 mill, og passiva
ca. 720 mill., altså et kapitalunderskudd på ca. 370 mill.
Men disse har ikke evnen til å amortisere mer enn ca. 7,5
mill., det vil altså ta over 50 år å komme så langt at man får
balanse.
Vår handelsbalanse for varehandelen viser jo også at
vi innfører for ca. 1 mill, mer pr. dag enn vi utfører.
Det er produksjonen som må være nasjonens bærende
kraft. Det er produksjonsutbyttet som skal skaffe oss våre
sociale og kulturelle samfundsgoder. Produksjonens menn
bør også bli samfundets beste borgere. Man møtes så ofte
av dette: Ja, men vi har ikke produksjonsmuligheter som
andre nasjoner. — Jo, vi har, og vår historie har også på
dette område vist at det kan skaffe sine borgere
erhvervs-muligheter.
I 1814 var vi også i en økonomisk vanskelig stilling. Vi
var ca. 800 000 innbyggere. På 100 år er der ikke alene
skaffet erhvervsmuligheter for et innbyggerantall 3 ganger
så stort, men vi har også øket vår nasjonalformue.
Hvad er vi idag? Hele vårt lands befolkning utgjør ennu
ikke mer enn en middelmådig verdensby. Vi har rike
muligheter såvel langs vår langstrakte kyst som i våre innlandske
naturherligheter. Vi må ikke miste troen på oss selv, og
heller ikke på vår nasjonale produksjonskraft og våre
muligheter.
Arbeidsløshetsproblemet.
Vårt kontor har nu efter 3% års drift vunnet såpass
erfaring såvel med hensyn til produksjon som omsetning at
vi har ment å kunne gi oss i kast med større opgaver nu.
Således muligheten av å erstatte nødsarbeider med varig
erhverv ved småindustri.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
