Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 8. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 19 - 1930
Fig. 2. Sammenheng mellem veggens lydisolasjon og
vekt pr. m3.
1. Homogene eller næsten homogene vegger,
murvegger med almindelig puss.
2. Vegger som består av flere lag, adskilt med luft
eller et lett materiale.
Gjennemgående er isolasjonsevnen for den siste
gruppe vesentlig bedre enn for den første, når man
sammenligner vegger med samme vekt.
I første gruppe, homogene vegger, viser det sig, at
isolasjonen vokser omtrent som logaritmen til veggens
vekt pr- m2. Av fig- 2, som fremstiller sammenhengen
grafisk, ser man at det ikke lønner sig å gå til meget
tunge vegger, fordi isolasjonen stiger relativt langsomt
når man kommer over en vekt av ca- 200 kg/m2.
Ut fra et økonomisk synspunkt er det derfor
urasjo-nelt ä bygge veggene av homogent materiale, isolasjonen
blir for dårlig når man skal holde sig innenfor rimelige
omkostninger.
I første gruppe kommer vi ikke over 46 decibel, og
målinger på Høiskolen har vist, at først en 2 stens vegg
gir 51 decibel. I annen gruppe er veggen med rupanel
og Papp meget dårlig, og ikke merkbart bedre enn
veggene i første gruppe. Når den er dårligere enn % stens
vegg, kommer det sikkert av de gjennemgående spiker-
slag for panelet, hvor det var sprekk i muren. De øvrige
vegger er derimot alle gode, den ene vegg, % sten med
celotex, som bare gir 48 decibel, er målt på den uferdige
vegg, i ferdig stand viser den 57 decibel.
Når annen gruppe er så meget bedre enn første
gruppe, så skyldes det dels en virkning av luftrummet,
som i alle vegger har vært 5 cm, dels en virkning av
innleggsstoffene, celotex og et annet stoff. Særlig høit
i isolasjonsevne kommer % stens vegg med et pusset
celotexlag på hver side, adskilt fra murveggen ved 5 cm
luft. En massiv murvegg som skulde isolere like godt
måtte være av 4 stens mur!
En del vegger var stillet på 1,5 cm tykke korklister
og resten direkte på betonggulvet. Så vidt man kan se
av målingene, er det ingen merkbar forskjell på
veggenes isolasjon for direkte lydgjennemgang. Derimot
har korklistene stor virkning som isolasjon mellem vegg
og gulv, idet de hindrer at svingninger i veggen
overføres til gulvet og omvendt. Målinger herover er ikke
gjort, men vil bli tatt op til inngående undersøkelse med
det første. 2)
Forsøkene blir nu fortsatt i Høiskolens akustiske
laboratorium. Man har her anledning til å sette
vegg-prøver på 1 m2 størrelse inn i en åpning i en lydtett
vegg og måle gjennemgangen. De forsøk som gjøres
her vil bli offentliggjort senere. Med den betydning som
problemet har i økonomisk henseende vil det være
ønskelig at man kan få et så rikholdig eksperimentelt
materiale som mulig- De seneste forsøk synes å tyde
på, at det er mulig å bygge vegger betydelig lettere
enn det nu gjøres og samtidig skaffe tilstrekkelig
lydisolasjon. Hvis det lykkes å finne metoder til å beregne
en veggs isolasjonsevne på forhånd, er vi kommet et
langt skritt henimot å beherske opgaven- Forfatterne vil
være takknemlig for å motta meddelelse fra interesserte
i alle spørsmål om lydisolasjon.
UTSTILLINGER, KONGRESSER
JOURNEES DE L’INGENIEUR 17. TIL 21. JUNI 1930 I
BRYSSEL. Til denne kongress har Den norske
ingeniørforening fått innbydelse. Ingeniørforeningens
hovedstyre har svart at den vilde gjøre «Teknisk ukeblad»s
lesere bekjent med kongressen og dessuten håper å få
sende en delegert fra foreningen. N. I. F. vil innen
15-mai oversende navnene på de nordmenn som ønsker å
delta. Nærmere oplysninger om kongressen som bl. a.
omfatter en rekke utflukter til belgiske elektriske,
radiotekniske, aeronautiske m. fl. industrier, betongverk og
kuligruber, vil fåes ved henvendelse til N. I. F.s
generalsekretær, Kronprinsensgt. 19, oslo.
FORANDRINGER I AUTOMOBILLOVEN
Av sekretær i Norges byforbund, ingeniør K. J. Bøckman.
TO ARTIKLER
IL
Det annet forslag til endring av automobilloven
dersom nevnt i min forrige artikkel nu foreligger for
Stortinget er automobilavgiften og dennes fordeling.
Komiteen av 1927 kommer kun løselig inn på dette spørsmål
uten å. fremsette noget forslag. Den uttaler at «både
en økning av avgiften og en sådan omlegning av denne
at avgiften for de enkelte automobiler kom i et
rimeligere forhold til deres bruk av veiene skulde synes
berettiget». Videre sier den: «Komiteen er av den
opfat
ning at de nugjeldende bestemmelser om beregning av
veiavgifter i henhold til lovens § 22 bør revideres,
således at veiavgiftene kommer til å dekke
automobiltrafikkens fulle andel i veiholdet, heri innbefattet for-
2) Ved sammenligning mellem verdiene i decibel i denne
artikkel og fra andre laboratorier, må man være
opmerksom på at hvert laboratorium har sin
metode, og derfor forskjellige skalaer- En viktig
opgave er å få disse ting standardisert, så
absolutt-verdiene også kan sammenlignes.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
