Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 8. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8. mai i 930
TEKNISK UKEBLAD
207
M»chiBcry 3pAcc of Oil Taakcr
Fig. 3. Nobel-tankskib.
skibet «Okean» på 12 000 tonn deplacement og 18 mil
hastighet.
I 1870 blev den såkalte «frivillige flåte» grunnlagt
med mange hurtiggående passasjer- og lastfartøier.
Ingeniøren omtalte Tchebyscheffs og Matrosoffs
beregningsregler og disse beregningsmåters fordeler
fremfor de i Vest-Europa almindeligst anvendte. Videre
nevntes professor Kriloff som i 1898 offentliggjorde sin
revolusjonerende «General theory of the oscillation of
a ship on waves» og som senere sammen med
skibs-ingeniør, professor Bobnoff og professor Timoschenko
utviklet spørsmålet om stivheten av skibes tynne bunn
og sidebekledningsplater. Under omtale av admiral
Makaroff, som utarbeidet utkastet til den store isbryter
«Ermak», kom Jankov inn på skottberegninger og nevnte
Fig. 4. Tredekkslinjeskibet ,.Azov“ fra det 18. århundre.
en del data fra «Ermak» samt verdens første isbryter
«Pilot» bygget i Kronstadt 1866.
Ideen til oprettelse av egen klassifikasjons-institusjon
blev aktuell 1905. Man gikk meget grunndig til verks
og i 1913 blev resultatet at man antok Lloyds registers
regler for sjøgående skib med en del forandringer, mens
man på egen hånd utarbeidet byggeregler for flodfartøier
da man her satt inne med de største erfaringer. Efter å
ha omtalt de to russiske tekniske højskoler for
skibs-og skibsmaskiningeniører, marineingeniørskolen i
Kronstadt og skib- og skibsmaskiningeniørlinjen ved St.
Petersburgs polytekniske institutt og deres studieplan,
gikk foredragsholderen over til krigsskibsbygningen og
førte tilhørerne 1000 år tilbake i tiden.
Den byzantinske keiser Konstantin VII
Porphyrogén-netos har i sitt verk «De administrando imperio» —
skrevet år 949 — gitt en beskrivelse av de eldste russiske
krigsskib, bygget av uthulte trestammer fra Dnjeprs
øvre løp, siden «påsydd» plankerader og forsynt med
åretoller, ror for og akter og seil. Båtene som var
60’ X 12’ X 12’ med 9’—0” dypgående førte 20—30 årer
og var forsynt med 4 hjul eller sleder for at man skulde
komme forbi Dnjepr’s 8 vannfall. I midten av det 12.
århundre forsyntes disse båter med dekk, og denne type
bibeholdtes til Peter den Store i slutten av det 17.
århundre bestilte en galei på 32 årer i Holland. Den kom
til Moksva 1695 i adskilte deler og blev der satt
sammen.
I Preobraschenskoje Selo ved Moskva bygget Peter
den Store 22 galeier på 125’—0” X 20’—0” X 12’—0” med
6’—0” dypgående. Tilsammen bygget Tsaren i 3 år
over 100 galeier. 1711 anlaes Admiralitetsverftet i St.
Petersburg (8 år efter byens grunnleggelse).
I korte trekk omtalte foredragsholderen utviklingen
i krigsskibsbygningen i Europa og overgangen fra
treskib til krigsskib av jern og til panserskib. Fig. 4 viser
tredekklinjeskibet «Azov» fra det 18. århundre og fig. 5
et panserskib av «Admiral»-klassen fra 1867, «Admiral
Apraksin» på 3500 tonn.
1908 påbegyntes bygningen av 4—23 000 tonn
slagskib av «Sevastopol»-klassen, hvor erfaringene fra den
russisk-japanske krig blev lagt til grunn. Mens den
engelske «Dreadnought» blev så tung at den stakk 3’—0”
Fig. 5. Panserskibet „Admiral Apraksin“ fra 1867,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
