Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 15. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15. mai 19-30
TEKNISK
av stat, kommune og alle interesserte organisasjoner.
For imidlertid å kunne stille krav til andre er det
rimelig å begynne med krav til sig selv, til den stand fra
hvilken kjempeopgaven er gàtt ut, til ingeniørstanden.
Hovedhensikten med denne artikkel er da å legge
frem en plan efter hvilken Den norske ingeniørforening
med sin glimrende organisasjon kan støtte
museumsarbeidet på en aktiv måte. Denne plan er i store trekk
følgende:
For det første bør alle N. I. F.s avdelinger gå inn
som medlemmer av Foreningen for norsk teknisk
museum.
Dernæst bør der under samarbeide mellem denne
forening og N. I. F.s hovedstyre tildeles hver avdeling
av N. I. F. en bestemt opgave, hvis art kan variere.
En opgave kan være å samle inn et pengebeløp, hvor
forholdene ligger an for det, en annen å skaffe en
be
stemt gjenstand eller samling gjenstander, en tredje å
besørge utarbeidet en historikk o.s.v.
Disse opgaver bør utføres i samarbeide med de
stedlige polytekniske foreninger, da det ikke må glemmes,
at saken oprinnelig er utgått fra Den polytekniske
forening i Oslo. — Planens detaljer er det forøvrig ikke
nødvendig å gå inn på her.
Kommer dette arbeide i gang, hvilket det bør snarest
mulig, vil interessen for museumsaken følge i
ingeniørenes fotspor på deres mangeartede veier og spredes
over hele landet, og efterhvert vil sikkert
Industriforbundet, kommune og stat få øinene helt op for
betydningen av den sak, som skal gi det norske folk de
kjenns-gjerninger, som skal lære det å tenke å føle industrielt
og få en hel og full forståelse av våre gamle og nye
industrier, som kanskje mer enn noget annet har bidratt
til å bygge landet og høine folket.
DØDSFALL
INGENIØR WILHELM STENERSEN
er avgått ved døden den 6. mai aftenen før sin 67 års
fødselsdag, efter bare 8 dagers sykeleie.
Ordfører i Akers kommune, brukseier Wilhelm
Stenersen stod ennu i sin manddoms fulle kraft da døden
så plutselig rev ham bort fra hans mange gjøremål.
Wilhelm Stenersen var født den 7. mai 1863 på sin
fars gård Tveter i Østre Aker. I 1885 tok han
avgangseksamen ved Kristiania tekniske skole som
bygningsingeniør og var 1885—1888 ansatt ved Oslo
ingeniør-vesen. I 1886 ved sin fars død, overtok han
fedrene-gården som har vært i familiens eie i henimot 200 år.
Fra 1897 var Stenersen også eier av Høyenhall
teglverk. Fra 1904 til 1920 var han ansatt i Akers
ingeniør-vesen som veiingeniør og distriktsingeniør.
Et stort arbeide har han nedlagt på sin egen gård.
Han var en mann av den gamle skole og det var hans
stolthet at han ennu ikke hadde frasolgt gården en eneste
parsell til byggetomter. Ved siden av sitt store
gårdsbruk og sitt teglverk var han interessert i forskjellige
andre industrielle foretagender.
Stenersen var odelsbonden der med betenkelighet så
på Akers raske utvikling, der mente at Aker var best
tjent med å bevare sin karakter som en ren
landkommune og der med uro så den kommende
sammenslutning mellem byen og Aker til det nye Stor-Oslo imøte.
Det er vel forresten et spørsmål om ikke dette hans
syn på landkommunen var i pakt med de nyeste ideer
på byutviklingens område: Storbyen med det brede
jord-bruksbelte utenom som adskiller den fra de
nærmest-liggende bysamfund.
Stenersens deltagelse i det kommunale liv i Aker
faller i to perioder. Han var medlem av herredsstyret
fra 1891—1904 samt av formannskapet 1896—1898 og i
1902—-1904. Han var viceordfører 1897—1898. Den
annen periode faller i efterkrigsårene fra han i 1925 atter
var medlem av herredstyret og formannskapet og fra
januar 1929 ordfører.
Forholdene var i den annen periode helt anderledes
enn i den første. Akers folkemengde var steget fra
23 000 til omkring 80 000 og der var samtidig skjedd en
forskyvning innen samfundslagene. Aker var fra en
landskommune gått over til å bli en funksjonærkommune
og med en stor befolkningskontingent som vel følte sig
som Akersboere men uten tilknytning til bygdens gamle
tradisjoner. Det var derfor fortjenstfullt når brukseier
Stenersen under de vanskelige forhold i 1928 påtok sig
det byrdefulle hverv som ordfører. I et herredsstyre
hvor den borgerlige blokk, det upolitiske parti, omfatter
31 av herredsstyrets 60 mann er det ingen lett sak å føre
en rettlinjet politikk; men det må sies om den avdøde
at han vant anerkjennelse for den måte han skjøttet sitt
hverv på. Dette skyldes ikke alene hans erfaring og
inngående kjennskap til Akers forhold, men fremfor alt
hans store evne til samarbeide.
Ved brukseier Stenersens båre blev nedlagt kranser
fra kommunen, skolestyret, fattigstyret, Akers høire,
Den norske landsforening for teglverker og Den norske
ingeniørforenings Oslo avdeling, den siste ved
vicefor-mannen, ingeniør Gade. På kisten lå en sølvkrans fra
arbeidere ved Tveter gård og ved Høyenhall teglverk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
