- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
216

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 15. mai 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216

TEKNISK UKEBLAD

Nr. 20 - 1930

DEN POLYTEKNISKE FORENINGS

PRISOPGAVER 1930-1931

1. Vassdragsreguleringers innflydel:e på fisket i innsjøer.

2. Hvorledes kan man få nytfggjort våre store
nordlandske forekomster av fattig jernmalm på en
regningssvarende måte uten for dyre anlegg?

3. Kan våre forekomster av titanholdig jernmalm
økonomisk utnyttes? — og hvorledes kan en vanadiumgehalt
i disse nyttiggjøres på en regningssvarende måte?

4. Hvorledes kan man pà beste måte utnytte våre
kali-ogfosforholdige bergarter til produksjon av gjødningsstoffer.

5. Hvorledes skal man opnå det beste økonomiske
resultat ved utnyttelsen av våre kullforekomster på Svalbard?

6. Om de nyeste metoder for malmletning og deres
anvendelse i vår bergindustri.

7. Flotasjonsteknikkens betydning for norsk
bergverksdrift.

8. Hvilke muligheter foreligger for en bedre utnyttelse
av avfallet fra våre fiskerier eller vår hvalfangst?

9. Gi en begrunnet oversikt over kjemiske midler som
kan finne anvendelse i kampen mot ugress.

10. Nye kjemiske midler til motarbeidelsen av
støvplagen på våre landeveier.

11. Om betingelsene for en innenlandsk
tretjæreproduk-sjons lønnsomhet uten produksjonspremie eller
tollbeskyttelse.

12. Om betingelsene for en særpreget norsk
vinproduksjon.

13. Kan vår motordrevne fiskerflåte skaffes et
konkurransedyktig brennstoff av norske råstoffer?

14. Hvilke fordeler kan Lentzmaskinen tenkes à ha
fremfor den alm. trippel-maskin i alm. dampskib (passasjer- og
lasteskib.)

15. Hvilke er de vesentligste årsaker til at de mekaniske
verksteder — spesielt skibsbyggeriene — har vanskelig for
à konkurrere med de tilsvarende verksteder i utlandet.

16. Norges eksportindustri, dens utvikling og
nasjonaløkonomiske betydning.

Besvarelsene skal være innsendt innen den 30.
september 1931; de skal være merket med motto og ledsaget av
lukket navneseddel og innleveres til foreningens sekretær
mot kvittering.

Tekniske originalverker som ikke er besvarelser av de
opstilte opgaver, kan også innsendes til bedømmelse og
tilkjennes prismedalje. For å komme i betraktning må der
ikke være hengått lengere tid enn ett år efter deres
offentliggjørelse.

ET TALENDE DOKUMENT

Gjenpart av skrivelse av 1. april fra Det kongelige
utenriksdepartement til

Den norske ingeniørforening, Oslo.

«Norske ingeniører i Argentina.

Man har den ære å meddele at legasjonen i Buenos
Aires i skrivelse av 24. februar iår har innberettet:

Det tør være av interesse for unge ingeniører som
akter sig herut, å vite at det erfaringsmessig i den
senere tid har vist sig at ingeniører som har kunnet
dokumentere sitt medlemskap i N. I. F., Den norske
inge

niørforening, ved å fremvise medlemskort, lettere har fàtt
stillinger enn norske ingeniører som ikke har hatt annet
enn sitt på norsk avfattede vidnesbyrd fra Norges
tekniske høiskole som bevis for sine kvalifikasjoner.»

*



Denne skrivelse bekrefter på en slående måte hvad
N. I. F.s generalsekretær ved forskjellige leiligheter har
meddelt, nemlig at mange av foreningens medlemmer har
hatt stor nytte av sine «ingeniørpass» når de har søkt
stilling utenlands. Disse «ingeniørpass» er offisielle
introduk-sjonskort med påklebet fotografi og med tekst på norsk,
engelsk, fransk og tysk, som utstedes efter avtale
mellem de større eksklusive ingeniørorganisasjoner verden
over. Da medlemskap i de nasjonale foreninger, særlig
i de engelsktalende land og Syd-Amerika i enda høiere
grad enn hos oss er det eneste sikre bevis på en
kvalifisert ingeniør, blir medlemskapet i en såkalt «anerkjent»
forening — som N. I. F. — uten videre tatt som bevis på
at vedkommende er en kvalifisert ingeniør.

Ingeniører som vil reise utenlands for å få arbeide
bør derfor gå innom N. I. F.s generalsekretær og få sitt
ingeniørpass. De vil der samtidig få oplysninger om
forholdene i de forskjellige land gjennem rapporter fra
kolleger omkring i verden.

LITT OM LETTMETALLENE

Aluminium.

Det var som bekjent i 1927 100 år siden det lykkedes
professor Friedrich Wöhler h fremstille rent aluminium
i form av et grått pulver.

Tross vi vet at aluminium er det tredje mest utbredte
element på jorden, det utgjør jo henimot 8 pct. av
jordskorpen, så forbauser det oss i grunnen ikke at det så
sent blev bekjent og først for en menneskealder siden
i stort kunne fremstilles på elektrolytisk vei. Metallet
var jo så vanskelig å redusere ut av sine forbindelser.

Utgangsmaterialet ved fremstillingen av aluminium
er kryolitt, bauxitt, diasporitt, labradoritt og lerjord.
Wöhler fremstillet aluminium under sine eksperimenter
på den måte at han til vannfri aluminiumklorid satte
kalium. Det er ting man dog i denne anledning må
huske — nemlig at fremstillingen av kalium såvelsom
av vannfritt aluminiumklorid den gang ikke var
forbundet med så få vanskeligheter.

Først i 1845 lykkedes det ham dog å få aluminium
i kompakt form, som små kuler. Det samme år lykkedes
det franskmannen Henri Etienne S:t Claire-Deville
å fremstille aluminium i stor stil, idet han gikk ut fra
Woblers opdagelse. Tyskeren Robert Wilhelm Bunsën
nådde samtidig det samme resultat ad elektrolytisk vei.
Det er på Bunsens forsøk fra dette år at de nuværende
metoder for fremstilling av aluminium skriver sig.

S:t Claire-Deville fortsatte sine forsød og han
foreslog å anvende kloraluminium-klornatrium istedenfor
vannfritt kloraluminium som utgangsprodukt. Til
spaltningen vilde han anvende Na istedenfor K. Han gjorde
da den erfaring at aluminiuminnholdet i smelten som
minsket under elektrolysen til stadighet måtte erstattes
og tilsatte derfor aluminium under prosessen. Bunsen
og S:t Claire-Deville som utførte sine eksperimenter
parallelt kom til det resultat at AI kunde fremstilles av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0242.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free