Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 15. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
217
,sine vannfri forbindelser under stadig tilsats av
aluminiumoksyd. Men ennu anså man det ikke for nødvendig
å holde smelten flytende ved opvarmning av
smeltedigelen utenfra. Dette berodde nærmest på den ennu
så kostbare elektriske kraft.
Napoleon III, som interesserte sig levende for Wöhlers
opfinnelse, fulge S:t Claire-Devilles eksperimenter med
åpen pung. Og da den første aluminiumbarren blev
fremvist på verdensutstillingen i Paris i 1855 var keiseren
like så fornøiet som folk forbauset over dette «sølv av
lere». Da hadde man allerede kunnet benytte en
blanding av kryolitt med NaCl som utgangsmateriale.
Allerede i 1842 hadde dansken, daværende cand,
polyt. Julius T. Thomsen underkastet kryolitten fra
«Ivigtut blygruber» på Grønland inngående prøve. Han
fant at den ved behandling med kalksalter på tørr såvel
som på våt vei spaltedes, så både Na og AhO kunde
utvinnes, og dermed var grunnlaget for en
fabrikkmessig utnyttelse av kryolitten gitt.
Der blev så drevet forsøk ved Rosenborg
Brønd-anstalt i København i en noget større stil. Man forsøkte
å innføre den i cementfabrikasjonen, men med mindre
hell, til emaljering av jernkarr som blev forsøkt ved
Anker Heegårds fabrikk, hvorved grunnen blev lagt til
den store anvendelse kryolitten fikk i 80- og 90-årene,
— En del kryolitt overlot man også en såpekoker
i Kjøbenhavn; han kokte den med lesket kalk til
natronhit. Han sendte så en del av sitt materiale til en
kollega i Tyskland hvor fremgangsmåten uten videre
skal være blitt annektert som en tysk opfinnelse (H.
Rose: Pogg. Ann. d. Ph. u. Ch. 1855).
Samtidig var det interessen for «det nye sølv» spredte
sig. S:t Claire-Deville ønsket helst å anvende kryolitt.
Med statens (Napoleon III.s) bistand blev så de to
fabrikker i Javelle ved Paris og ved Rouen anlagt. Prisen
cif. Kjøbenhavn var 4 rdlr. pr. tønne og litt senere
solgtes den til utlandet igjen for 12 kr. pr. centner. I
fabrikkene i Salindres og Nanterres (ennu kjent som
fabrikasjonssted for kjemikalier) arbeidet man hermed
i ca. 30 år.
I 1862 foreslog Monkton å ophete en blanding av
aluminiumoksyd og kull ved elektrisk strøm til oksydets
reduksjonstemperatur i en retort. Denne metoden
til-lempedes av brødrene Cowles i Milton ved
Stoke-on-Trent og i Lockport i New York. Det lykkedes i 1885
å fremstille aluminium i legert form gjennem smeltning
av en blanding av korund, grovpulverisert kull og
kobber ved elektrisk strøm tilført fra kulielektroder. Men
•den metode som har gjort det mulig å fremstille
aluminium til den nuværende lave pris stammer fra P. Héroult.
.Der anvendes en med kull foret celle i hvis bunn blev
anbragt en støpejernsplate som negativ pol, med et
knippe kullstenger som positiv pol. Cellen fyltes med
kryolitt som smeltedes av den elektriske strøm mellem
elektrodene. Pulverisert ren lerjord påfyltes under hele
prosessen. Smeltevarmen som kreves leveres derved av
elektrolytstrømmen selv.
På grunn av den store rolle som den elektriske kraft
spiller i fabrikasjonen er det de vannkraftrike land som
har forutsetningen for å levere produktet billig. Derfor
var en av de ledende på området i lange tider Aluminium
Industrie Aktien Gesellschaft Neuhaussen i Schweiz, der
arbeidet med vannkraft fra Rhinen. Av samme grunn
er Norge nu blitt et av de ledende land på markedet
hvad produksjonen angår. Stor opmerksomhet har de
norske opfinnelser vakt, som muliggjør fremstilling av
aluminium av billige råstoffer, som forekommer i
praktisk talt ubegrensede kvanta, labradorsten og lere
(Goldschmidt, Ravner og Pedersen).1)
Verdensproduksjonen som i 1885 var 13,3 tonn økedes
i 1891 til 333,3 tonn, i 1897 til 3394,4 tonn og året efter
til 4000 tonn. I 1900 var produksjonen 7600 tonn, i 1907
19 800 2), mens Norges produksjon alene var 24 400 tonn
i 1926. Her arbeider 4 selskaper med fremstilling av
aluminium: Det norske nitridaktieselskap, Oslo, med
fabrikk ved Arendal etc. (under kontroll av 1’Aluminium
Française), AIS Norsk Aluminium Compani, Oslo
Høyang-faldene) drevet av The Aluminium Co. of America) og
AIS Søndfjord og AIS Vigelands brug, Vennesla pr.
Kristiansand som begge drives av The British
Aluminium Co. Prisen på 1 kg aluminium var i parikroner:
1855 fra fabrikken i Deville 2150
1856 —»— Nanterres 270
1857 —»— Salindres 215
1886 —»— Hemelingen 63
1890 —»— Neuhaussen 24,50
1897 2,00
og nu 1,90
Beryllium.
Som bekjent kaller man de metaller hvis sp. v. er mindre
enn 5, for lette metaller; de forekommer i naturen for det
meste som salter, undtagelsesvis (som aluminium) som
oksyder, aldri i form av svovelmetaller eller gedigne således
som de tunge metaller. På grunn av sin store affinitet til
surstoff var de vanskelig å fremstille i metallisk tilstand —
det lyktes først Davy i 1807 ved å anvende den nye
naturkraft, elektrisiteten, på etskali og etsnatron i fast form.
Derved opdaget han at disse to stoffer ikke var
grunnstoffer, men kjemiske forbindelser av de metallignende stoffer,
kalium og natrium — de s. k. alkalimetaller. Det følgende
år isolertes jordalkalimetallene barium, strontium og
kalsium samt magnesium (dog ikke i ren tilstand) i form av
amalgamer av hvilke metaller blev fremstillet ved å
fra-destillere kvikksølvet. 1 de nyopdagede metaller fikk
kjemikerne et meget kraftig hje’pemiddel, og studiet av dets
innvirkning på andre stoffer bragte snart nye og store
resultater.
Det næste store fremstøt skjedde i siste halvdel av
1820-årene, altså nu for 100 år siden. Allerede i 1824 hadde
H. C. Ørsted fremstillet aluminium om enn ikke i ren tilstand;
det lykkedes først Wohler i 1827 idet han ophetet det efter
Ørsteds anvisning fremstilte aluminiumklorid med metal-
1) Se Tilley, Millar, Ralston: Acid Processes for the
Extraction of Alumina. Bur. of Mines Bull. No. 267,
Wash. 1927, som leverer en inngående redegjørelse
for ikke bare Goldschmidts, Ravners etc. processer,
men for samtlige «syreprosesser». Smigrende er
det for oss å se at opfinnernes artikler om emnet
i våre to fagblad «Teknisk ukeblad» og «Tidsskrift
for kjemi og bergvesen» citeres gjentagende.
2) Iflg, amerikansk statistikk var verdensproduksjonen
i 1928: 224 850 tonn mot 197 831 i 1927. Mens
Amerikas produksjon steg fra 96 000 til 120 000 tonn
steg Europas fra 101831 til 104 850 tonn. Den
amerikanske produksjonsendring skyldes særlig
Kanada 40 000 tonn i 1928 mot 23 000 tonn i 1927.
U. S. A. 80 000 tonn mot 73 000 tonn, Tyskland
32 000 tonn mot 27 400 tonn, Frankrike 23 000 tonn
(19 640), Schweiz 20 000 tonn (21 000), Norge 19 000
tonn (20 847), England 7000 tonn (7900), Italia 3350
tonn (2544).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
