Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 15. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
15. mai 1930 TEKNISK
høi ledningsevne, et tett, glatt og feilfritt støpegods. Man
anvender hertil et kobber med 10 % beryllium og her kan
anvendes et billig aluminiumholdig beryllium. Berylliums
legeringer med nikkel og kobolt såvel som
sammensetningene: beryllium-kobber-nikkel, beryllium-kobber-sink og
beryllium-kobber-aluminium viser lignende gode
egenskaper som kobber-beryllium. Legeringer av beryllium med
jern, krom eller nikkel viser stor kjemisk motstandsevne,
hårdhet og elastisitet.
Ved fabrikkmessig tilvirkning av beryllium antas prisen
å kunne reduseres til ca. 90 øre pr. g. Siemens & Halske har
nu et anlegg for ca. 1000 kg. pr. år. En øket anvendelse vil
nok føre til nye funn av beryllmineralleier, hvorved prisen
vil kunne senkes3). Selv om beryllium ikke vil bli nogen
masseartikkel, har man all grunn til å følge det nye
lettmetall med opmerksomhet, da som nevnt selv små
tilsetninger kan gi legeringene verdifulle egenskaper.
P. R.S.
Lettmetallenes legeringer og deres viktigste fordeler.
Den egenskap som i første rekke har vært årsak til
lettmetallenes inntrengen på næsten alle teknikkens og
industriens felter, er naturligvis deres lave spesifikke vekt.
Denne beveger sig mellem 1,8 for legeringen elektron (Mg
— 925%, Al — 4 %, Zn — 3 %, Mn — 0,2 — 0,5 %) til 2,80
for duralumin (Al — 90 %, Cu — 3,3 — 5,5, Fe + Mn — 0,5
—0,8, Mg — 0,5) og 3,0 for skleron (Al — 83 %, Zn — 12 %,
Cu —2%, Mn —0,5—1,0%, Fe — 0,5, Si — 0,5 %, Li —
0,1 %) mens den for de viktigste tunge metaller er 7,85
for flussjern og stål, 7,25 for støpejern og 8,9 for kobber.
Erstatter man jern og stål med lettmetaller, kan man i
de fleste tilfelle regne med en vektbesparelse på 50 til
65%.
At denne vektbesparelse først fant anvendelse i
flyvemaskiner og luftskib er helt naturlig, og lettmetallene har
da også som et resultat herav trengt helt igjennem på dette
felt.
Av bemerkelsesverdige vektbesparelser skal nevnes, at
det ved flyvemaskinmotorer er lykkes å redusere vekten
pr. HK fra 2,2 kg til 0,7 kg.
Vektbesparelsen betyr jo her enten større nyttelast eller
større bensinbeholdning, det vil si større aksjonsradius.
Like stor betydning har imidlertid lettmetallene for alle
andre transportmidler og man kan ved de fleste av disse
regne med en vektbesparelse av 45 til 55 %. Særlig
spiller dette forhold en rolle for bybaner og busser, — for
vogner som ofte skal settes i gang og stanses, samt for alle
slags hengebaner.
I automobilindustrien finnes nu lettmetaller anvendt i
stor utstrekning, og i denne industris videre utvikling,
kommer de til å spille hovedrollen. Også for
skibsbygningsindustrien bys nye utviklingsmuligheter. Alle opbygninger på
dekk, master, bommer m. m. utføres med fordel av lettmetall,
hvormed man også opnår å senke metacentret. Ved
Dieselmotorer har man ved å anvende silumin (Al — 88,6—86 %,
Si — 11—14%, Na — 0,4%) i bunnrammen opnådd
enkeltbesparelser på 2 tonn.
I de moderne verktøimaskiner finner man også lettmetaller,
likeledes i adskillig verktøi, særlig verktøi hvis vekt influerer
på arbeiderens tretthet som f. eks. sveisebrennere. I det
hele tatt har disse metaller funnet innpass på de fleste om-
8) Iflg. Chem. Trade Journ. skal der nylig være opdaget
store leier berylliumertser i Naqualand.
råder, hvor liten transportvekt er av verdi,f. eks. i kofferter,
bensinfat o. s. v.
Av andre viktige fordeler ved lettmetallene skal nevnes,
at de er lette å bearbeide, at de har gode fasthetsegenskaper
og er meget bestandige. At de er lette å bearbeide gir som
resultat en betydelig tidsbesparelse ved maskineringen og
man kan i almindelighet regne med at der ved denne
inn-vinnes 40 til 70 % i tid. Man kan nemlig gå til
snitthastig-heter, som ikke kan nåes ved de almindelige verktømaskiner.
Eksempelvis skal angis, at man ved boring, dreining og
fresning kan gå til snitthastigheter på 200 til 500 m/min.,
ja ved enkelte lettmetaller som „elektron” endog til
1000 meter/min. Det sier sig selv at disse hastigheter, selv
om matningen i almindelighet er liten, nedsetter
maskintiden betydelig i forhold til arbeider i jern og stål.
Hvad bestandigheten angår, yder ikke alle legeringer
samme motstand mot påvirkning av atmosfæren, vann, lut
og syrer, men der vil i hvert enkelt tilfelle kunne utsøkes en
passende legering. — Ytterligere skal fremheves en del
lett-metallers høie varmeledningsevne, som blandt annet har
stor betydning for stempler i forbrenningsmotorer, idet den
tillater at varmen hurtig kan ledes bort og uskadeliggjøres.
Til slutt skal nevnes at flere av lettmetallene har
fremragende støpeegenskaper. Silumin holder sig således
tynt-flytende like ned til smeltepunktet, hvorfor det på en
næsten fullkommen måte fyller formen. R. L.
METALLMARKEDET
Ved grosserer Sigurd Astrup.
Siste beretning stod i «Teknisk ukeblad» nr. 11 for
13. mars. Det er således et nokså langt tidsrum som
idag skal behandles. Situasjonen i verdenshandelen er
kjent nok. Depresjon over hele linjen, nye sammenbrudd
i Wall Street og sterk nedgang i alle diskontosatser.
Konsumet forkrøbles, og beholdningene hoper sig op.
Metaller har ikke undgått det felles skibbrudd og
prisene knekker som tørr kvist.
Kobber. Det hadde som bekjent lenge vært åpenbart
at Kobbersyndikatets pris 18,30 c. cif. Europa lå altfor
høit. Lagrene steg fra måned til måned og oprettholdelse
av den høie pris blev en kamp mot sund fornuft og de
økonomiske lover. Men det var bare ingen som kunde
si når galskapen skulde slutte. Den økonomiske makt
til å holde prisen var jo veldig. Da imidlertid
statistikken for mars forelå og viste at lagrene var gått op med!
ytterligere 22 900 tonn til 256 000 tonn måtte endelig:
syndikatet gi tapt. Den 15. april blev prisen for elektro*
satt ned til 14,30 c. cif. Europa. Imidlertid opstod der
alvorlig uenighet innenfor syndikatets rekker om
prispolitikken. Et parti vilde ha prisen ennu lenger ned, for
å lokke tilbake de bortskremte konsumenter. Denne
uenighet svekket tilliten, så standardkobber falt helt til
£48.7.6, og allerede den 6. mai måtte Kobbersyndikatet
atter gi efter og sette prisen på elektro ned til 13,30 c.
cif., fulgt av ny reduksjon til 12,80 c. cif. den 8. mai.
Imidlertid noteres elektro på børsen i London £57
svarende til 12 c., og det er høist sannsynlig at syndikatet
om ikke lenge må gå ned til denne pris, ja muligens
ennu lavere. Antagelig vil statistikken for april vise ny
stigning av lagrene på 30 000 tonn.x)
Det er lykkedes Kobbersyndikatet ved sin kortsynte
prispolitikk å nedsette konsumet og jage folk over til
aluminium, rustfritt stål o.s.v., og det skal lang tid med
U Statistikken for april er offentliggjort den 14. mai
og viser en stigning av 45 800 tonn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
