Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 22. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226 TEKNISK
fredsstille. Med fà ord: hastigheten blir for menneskene en
større og større nødvendighet eftersom man får mere og
mere makt over den; og bestrebelsene på à overvinne
avstandene er en av de drivende krefter i civilisasjonen selv.
Hvis det er så at aeroplaner og luftskib representerer
de hittil kjente hurtigste fremkomstmidler, så betyr dette
at disse vil komme til å bli betydningsfulle faktorer, idet
de vil kunne bli bestemmende for den retning som vår
samtids utvikling må slå inn på. Det betyr at disse
fremkomstmidler vil skape betingelser for sin egen utvikling. Indirekte
og uten at vi ennu vil kunne forestille oss det, vil de være
istand til å diktere fremtidens politikk, få innvirkning på
stridigheters utfall, løse gamle problemer på nye måter og
bringe viktige nye forandringer i menneskehetens
psykologiske struktur.
Når menneskene først er blitt vant til tanken på
luft-reiser og godtar dem som en tingenes tilskikkelse, så vil
flyvningen av sig selv trenge sig inn på civilisasjonen som
en nødvendighet. Publikum vil kreve at flyvningen biir
utviklet til den største fullkommenhet, og alle hindringer
for dens utnyttelse til det ytterste vil bli trådt under føttene
av den almindelige pågåenhet.
Spørsmålet er nu hvor lang tid der vil gå før
„luft-kreftene” vil gjøre sig merkbar gjeldende. Et omhyggelig
gjennemført system av luftkommunikasjoner mellem
verdensdelene innebærer iallfall delvis en triumf for det
internasjonale prinsipp. Dette betyr — bortsett fra de tekniske
vanskeligheter — at den største hindring for den
aeronautiske utvikling er de nasjonale følelser. Jo mere vi
fremelsker det internasjonale utsyn, desto mere vil vi kunne
nyttiggjøre oss de overveldende fordeler av luftkreftene; og
omvendt jo mere vi setter inn på den aeronautiske
utvikling, desto lenger rykker vi frem på internasjonalismens vei.
Som vi vet er forholdet idag at de nasjonale hensyn
ligger som en klam hånd over såvel civil som militær
luftfart; nasjonalismen kjemper imidlertid en håpløs kamp;
for ikke alene står den i motsetningsforhold til
menneskehetens felles interesser, men den kjemper også mot
tidsånden.
Jeg ser derfor hen imot en gradvis tilbaketrengning av
de vanskeligheter som statenes isolering legger i veien for
utviklingen av lufttrafikken. Kampen kan kanskje bli
langvarig, men den kan kun få én utgang, av den simple
grunn at ved en fremskyndelse av verdens marsj mot
internasjonalismen, vil luftkreftene arbeide med tidens ånd og
ikke mot. Luften kan ikke som land og sjø, utparselleres
til nasjonene. Den tillater ikke eiendomsbesiddelser,
landegrenser, administrative kontrollsoner el. lign. Luften er
udelelig og universell, et felleseie for alle mennesker. Den
er et billede av det internasjonale prinsipp.
Vi vil da også bemerke at en næsten metafysisk
interesse knytter sig til den aeronautiske videnskap, for det er
ikke bare ved et tilfelle at menneskene har funnet midlene
til å utnytte dette internasjonale medium for reiser og
transport nettop i en tidsperiode, hvor et kosmopolitisk syn har
påtvunget sig verden, og hvor civilisasjonens dypere
strømmer flyter i retning av internasjonalismen.
Luften er en fri og universell gjennemgangsvei for hele
menneskeheten. Omspennende hele verden og navigerbar
så à si overalt, er luftveiene ubelemret av hindringer eller
grenser. Den korteste avstand mellem hvilkesomhelst
punkter går gjennem luften.
Man vil også finne at de transportmidler som benytter
den, er i besiddelse av hastigheter som ikke kan sammenlignes
med noget annet fremkomstmiddel. Et aeroplan kan fly
tre ganger så hurtig som hvilketsomhelst befordringsmiddel
tillands. En flyvebåt kan bevege sig gjennem luften fem
ganger så hurtig som det hurtigste skib på sjøen.
Hvilke kraftsystemer og hvilke maktområder forutsetter
da denne nye universelle kommunikasjonsvei?
Den vil bli utnyttet overalt, og i større og større
utstrekning — det er sikkert. Men hvorledes skal man forestille
sig en regjerende instans, hvis høieste makt skulde ligge i
å kontrollere luftkommunikasjonene? Ingen nasjon vil kunne
etablere i luften en overhøihet som den som Storbritannia
så lenge har utøvet på sjøen.
I gamle dager kunde England til nød lukke alle hav for
alle nasjoner. England hadde i sin makt à stenge praktisk
talt alle verdenshav for næsten enhver maktkoalisjon som
var rettet mot landet. Dette kunde gjøres fordi der på
sjøveiene finnes sluser, kanaler og lignende
transporthindringer, som kan gjøre det mulig for en nasjon med stor
flåte å kontrollere det navigerbare hav.
Men luften har ingen slik begrensning. Herredømmet i
luften i samme forstand som tidligere tiders herredømme på
sjøen er utenkelig i forbindelse med den enkelte nasjons
makt. Det vilde kreve en allestedsnærværelse av den
kontrollerende luftf låte, som vilde gjøre det hele farsemessig.
Ingen nasjon vil kunne skrive „Ingen gjennemgang”
tvers-over luftveiene. Forsåvidt en sådan vei skulde bli stengt
for almindelig bruk, og trafikken over skyene sperret, så
måtte en slik kontroll varetas av en internasjonal
makt-sammenslutning.
Og ennvidere, eftersom der ikke finnes nogen nasjon
som kan bygge op et fullkomment system av luftveier og
heller ikke bruke dem til egen økonomisk utnyttelse,
undtagen i samarbeide med andre nasjoner, så er vi nødt til å
trekke den slutning at hvis luftkommunikasjonene skal
danne grunnvollen for en eller annen fremtidens stormakt,
så vil denne makt måtte bli så meget større, mere omfattende,
mere kosmopolitisk og mere universell enn Storbritannia, i
samme forhold som denne verdensmakt nu er så meget
større enn den stormakt som behersket verden før
Storbritannias tid. Med andre ord, det må bli et internasjonalt
anliggende.
UTSTILLINGER, KONGRESSER
CONGRÉS INTERNATIONAL DES GÉOMÉTRES 1930.
Fédération internationale des Géomëtres 4.
internasjonale kongress åpnes den 11. sepember iår i Zürich.
Til kongressen er innbudt 58 lands regjeringer.
Samtidig med kongressen der varer fra 11. til 14. september,
er utstillingen for fotogrammetri åpnet. (Utstillingen i
fotogrammetri blir åpnet i forbindelse med den 3.
internasjonale kongress for fotogrammetri der finner sted
fra 6. til 10. september i Zürich.)
Landmålerkongressen byr på følgende foredrag: «Die
Grundbuchvermessung der Schweiz», Urbanisme» og
«Die neueren schweizerischen Vermessungsinstrumente».
Av ekskursjoner kan nevnes besøk i det topografiske
institutt og i forskjellige fabrikker for geodætiske
instrumenter.
Nærmere oplysninger fåes ved henvendelse -til
kongressens generalsekretær i Zürich. Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
