Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 22. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
230 TEKNISK
Men selv om Sars gate vil avlaste trafikken i
Trondhjemsveien, kan den dog ikke helt erstatte denne gate
som innfartslinje til centrum, så Trondhjemsveien må nok
fremdeles oprettholdes som hovedlinje ved siden av Sars
gate.
På østsiden og sydsiden av byen stiller terrenget store
vanskeligheter i veien for reguleringen, idet de bratte
fjellskråninger hindrer enhver direkte linjeføring. Alle de
gamle adkomstveier på disse kanter ender i bratte klever
ved bygrensen, og noget tilfredsstillende forslag til
omlegning av disse foreligger ikke. Pà den ca. 3 km lange
strek-ning fra Trondhjemsveien til Strømsveien er det således
ikke angitt nogen innfartslinje fra Østre Aker. Boecks gate
er i sin tid regulert op langs fjellskråningen påTøien for å føre
trafikken fra Hovindveien og Økernveien ned til
Trondhjems-veien. Denne linje er senere med nogen bearbeidelse beholdt,
men den er ikke optatt i planen som nogen hovedlinje,
dertil er den vel for kroket og dessuten springer kroken
altfor sterkt i øinene, når man fra høiden svinger nedover
skråningen i den motsatte retning av den man skal. I så
henseende vil en linje fra Tøiengaten med undergang under
jernbanen i dalsenkningen på nordsiden av Tøien stasjon
være å foretrekke. En sådan linje vilde også kunne utvikles
bedre enn den foreslåtte krokete omlegning av Økernveien
ned til Sørligaten.
En annen innførselslinje som heller ikke er optatt i
planen som hovedlinje, er den regulerte forbindelse fra
Nonnegaten op langs Hovindbekkens dalføre. Den kan
visstnok gjennemføres med gode stigninger og en
oversiktlig tracé og fører jo like inn i Østre Akers store
byggedistrikter.
Forslaget om å føre Strømsveien ned langs skråningen
mot idrettsplassen synes à være en god løsning for å undgå
bakkene ved Justisplassen.
Mot syd har man ikke bare Ekebergs fjellskråning å
overvinne, men også Lodalens bratte lerbakker.
Reguleringen her har jo vært gjenstand for konkurranser og
inngående bearbeidelser, og resultatet sees nu å være at
såvel adkomstveien langs Ekebergs nordskràning som
Lia-broveien foreslåes ført over Lodalen med bro over jernbanen
ved St. Halvards plass, en løsning som synes både enkel og
grei. St. Halvards plass blir på denne måte et meget viktig
trafikknutepunkt, hvor trafikken fra syd og øst samles
for atter à fordeles gjennem Bispegaten, Schweigaards gate
og Grønland.
2. Tverrforbindelser.
I forhold til radialgatene spiller jo tverrgatene i
trafikk-messig henseende en underordnet rolle, men derfor kan de
ikke negligeres, da også de har en meget viktig opgave å
løse særlig for omsetningstrafikken innen byen. For våre
tverrforbindelser stiller imidlertid både terrenget og
bebyggelsen ennu større vanskeligheter enn for radialgatene. De
radiale linjer har jo for den største del utviklet sig langs de
gamle ferdselsårer og har således vært tilstede fra først av,
selv om man for en stor del har forsømt å utvikle dem i
forhold til byens vekst og tidens krav. Helt anderledes
stiller det sig for tverrforbindelsenes vedkommende, de
må planlegges etterhvert som bebyggelsen brer sig over
større og større arealer. Men som følge av den planløse
måte vår by har utviklet sig på, er forbindelseslinjene i
det store og hele lite tilfredsstillende.
Hovedforbindelsene gjennem centrum faller jo for
størstedelen sammen med radialforbindelsene, og
regu
leringschefen foreslår da at man skal konsentrere sig om
to hovedlinjer, Bispegaten—Rådhusgaten—Lassons gate
og Schweigaardsgate—Grensen—Pilestredet, samt Brogaten
—Hammersborg—Teatergaten. ’ Kunde han få kommunen
til å konsentrere sine krefter på gjennemførelsen av disse
linjer og ikke spre sine midler på for mange opgaver, vilde
meget være vunnet.
Utenfor centrum foreslåes foruten den store Ringgate
og en tverrforbindelse oppe ved den nordre bygrense to
diagonalforbindelser, nemlig Prof. Dahis gate—Griegs gate
—Wm. Thranes gate, som forbinder strøkene omkring
Hegdehaugen—Frogner med Grünerløkken og Torshaug,
og den supplerende linje gjennem Colletts gate til Sagene.
Disse linjer er i og for sig meget gode, men de er på langt
nær tilstrekkelige til å tilfredsstille behovet for bedre
forbindelser mellem de forskjellige bydeler.
Således mangler f. eks. tilsvarende diagonaler fra øst
mot vest, likesom der også mangler tverrforbindelser på
den ca. 1,5 km lange strekning fra Hammersborg til Wm.
Thranes gate. Men en annen sak er det om sådanne
forbindelser nu overhodet kan skaffes. Diagonalen må man
visstnok uten videre opgi, men et par tverrforbindelser lar
sig vel ennu tilveiebringe. At behovet for sådanne er
tilstede, er utvilsomt. Det er således ganske betegnende for
hvor slette forbindelsene nu er, at der neppe finnes to
mennesker som er enige om hvilken vei er den korteste mellem
to bydeler. Der finnes ingen direkte forbindelseslinjer som
det faller naturlig å slå inn på, derfor velger visstnok de
fleste veien gjennem centrum for ikke å somle sig bort
i det virvar av gater som våre tverrforbindelser nu består av.
Hvem kan f. eks. si hvilken vei er den korteste eller beste
når man skal fra Holbergs plass til Grünerløkken? Den
direkte linje Stensberggaten—Telthusbakken—Grüners gate
er jo impassabel, selv om broen ved gassbeholderen blev
bygget, på grunn av den bratte bakke, ca. 1 : 6. Man må
altså utenom, og da har man for tiden intet annet valg
enn Grensen—Torvgaten eller Wm. Thranes gate, når man
ser bort fra den kronglete adkomst over Grünerbroen med
stigning ca. 1 : 8 på begge sider av broen. Ennu verre stiller
det sig om man f. eks. skal i retning fra Schous plass til
St. Hanshaugen. Den direkte avstand er ca. 1,1 km, mens
den nuværende forbindelse over Grensen eller Wm. Thranes
gate er henholdsvis ca. 2,1 og 2,7 km.
For begge disse retninger vilde en forbindelse over
Telthusbakken forkorte veilengden betydelig, og nu da
kommunen kan disponere helt fritt over arealet mellem Vår
Frelsers gravlund og Maridalsveien, synes det å være god
anledning til å få en sådan forbindelse i stand. Efter de
undersøkelser jeg i sin tid foretok, lar det sig lett gjøre å
komme frem med en forbindelseslinje fra krysset av
Stensberggaten og Ullevålsveien i skråningen mellem
Akers-bakken og kirkegården og ned til en av broene over
Akerselven. (Linjen står angitt på reguleringskartet av 1911.)
Linjen var dengang satt i forbindelse med Grüners gate
med bro over Maridalsveien og undergang under
Akers-veien, hvorved der opnåddes en direkte forbindelseslinje
med stigning 1 : 15. Således som forholdene nu har utviklet
sig, burde vel linjen deles således at en gren føres ned langs
Hukebak til Maridalsveien og så videre over Grünerbroen,
som selvfølgelig må heves, så man får rimelige stigninger
på begge sider, og den annen gren føres ned til
Bergverks-gaten og videre gjennem Helgesens gate.
Foruten denne linje over Telthusbakken bør også den
regulerte linje St. Olafs gate—Fredensborgveien tas op som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
