Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 22. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22. mai 1930 TEKNISK
hovedlinje. Disse linjer vil utvilsomt bidra til å avlaste
trafikken gjennem centrum.
Krysning av gater i forskjellig plan, er selvfølgelig ikke
av det gode, men jeg har inntrykk av at man ikke er så
redd for dem nu som før, da anordningen kan gi anledning
til interessante arkitektoniske løsninger og vakre
gateperspektiver. Hertil kommer i nærværende tilfelle at man vil
få Gamle Akers kirke i fonden for samtlige gater.
Ser man nu på den foreslåtte plan for hovedlinjene i
sin sammenheng, må det medgis at reguleringschefen iallfall
ikke har foreslått for mange linjer. Tvert imot synes han
å ha konsentrert sig om få linjer for om mulig å gjøre disse
så meget bedre. Videre er det klart at reguleringschefen
søker å holde sig på jorden og avholder sig fra å komme
med storslagne forslag, som selv om de kunde være aldri
så ønskelige, dog må ansees for ugjennemførlige i praksis.
Hans forslag kan muligens se flotte ut for dem som ikke
har satt sig tilstrekkelig inn i saken, men i virkeligheten
inneholder de kun de krav som han efter moden overveielse
har funnet nødvendige for å sette byens trafikknett i en
sådan stand at det svarer til sin hensikt og til tidens krav.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
Norges elektrisitetsforsyning for det borgelige behov.
Teknisk-økonomisk oversikt for tidsrummet 1925—1927.
Utarbeidet ved elektrisitetsdirektøren og utgitt som
meddelelse fra Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. El. 10.
Med to års mellemrum har Elektrisitetsdirektøren nu
utarbeidet sine teknisk-økonomiske oversikter. Den nu
ut-komne oversikt er ført frem til 30. juni 1927 resp. 1. januar
1928, og er opsatt på samme måte som tidligere. Det har
vært ønsket å få de statistiske opgaver bedre å jour, men
det viser sig forbundet med store vanskeligheter. En annen
vanskelighet ved disse elektrisitetsoversikter er å opnå
ensartethet ved de økonomiske opgaver, som viser
uoverensstemmelser mellem beregnede og virkelige driftsoverskudd.
I utgiftene er nemlig for enkelte verker medtatt beløp til
utvidelser og nyanlegg, som således blir postert på
driftskonto istedenfor på kapitalkonto, og sluttresultatet i
oversiktene blir da ugunstigere enn verkenes rene driftsbudgetter
vilde vise.
I oversiktene pekes på det forhold at en høi inntekt pr.
kW svarer til et forholdsvis lite forbruk pr. innbygger, men
enkelte fylker viser her undtagelser. For disse fylker er
imidlertid utgiftene pr. kW i siste regnskapsår op til 2,47
ganger så store som inntektene, samtidig som oversikten
viser at disse fylker har uforholdsmessig kostbare
ledningsnett i forhold til belastningen.
Sammenstillingen av de tekniske og økonomiske data
viser at anleggenes ydeevne i kW øker forholdsvis mer enn
den bokførte verdi og samtidig synker i siste år såvel
bruttoinntekter som de samlede utgifter. Retningen er altså pr.
1. januar 1928 upåklagelig.
Elektrisitetsdirektørens oversikter er meget interessante,
og når man vet grunnlaget for tallangivelsene, gir de en
god orientering, som man må være takknemlig for å få i
så grei fremstilling. Chr. R.
Karl Jungholm: Elektriska anlägningar vid lånt-,
g år dar.
146 sider. Centralfrykkeriet, Stockholm 1929.
Den store utbredelse og mangesidige anvendelse som
elektrisiteten har fått på landsbygden, har bragt spørsmålet
om en teknisk riktig og betryggende utførelse av de
elektriske anlegg i forgrunnen. Pà landet får de elektriske
anlegg sjelden sakkyndig pass og vedlikehold, mens pà den
annen side ofte store verdier står på spill ved optredende
feil og derav følgende brander. Det er derfor her av dobbelt
betydning at anleggene planlegges riktig og utføres på en
sakkyndig måte med anvendelse av det beste materiell.
I den foreliggende bok foretar forfatteren en grundig
gjennemgåelse av de fordringer som må stilles til et
elektrisk anlegg pà en bondegård og viser i detalj ved
beskrivelser og tegninger hvordan anleggene bør utføres.
Boken er lett skrevet og rikt illustrert. Den kan sterkt
anbefales for installatører og bestyrere av elektrisitetsverker
pà landet. C. B. B.
Tekniska museet i Stockholm. Berättelse över Tekniska
museets verksamhet under arbetsàret 1. januar 1929—1.
januar 1930.
Handbok för Godd-Year tekniska gummivaror.
Omhandler bl. a. behandling av remmer, beregning av hastighet,
sammenføining, slanger, tilvirkning av transportbånd etc.
Uthusbrandene og dyrenes redning. Råd og anvisninger,
utgitt av Norsk brandvernforening, som med denne brosjyre
søker à skape et grunnlag for et positivt arbeide for bedring
av forholdene. Enkelte eksemplarer av brosjyren sendes
ved henvendelse til Norsk brandvernforening,
Drammensveien 2, Oslo, gratis til interesserte. Sw.
Hütte: Boottbau. Praktischer Schiffbau.
7. nybearbeidede oplag av Geh. Admiralitetsrat A.
Brix’ bok med samme titel. Utgitt av Akademischer
Verein Hütte c. V., Berlin. 394 sider med 494
illustrasjoner i teksten og på plansjer og en engelsk-tysk
fagordfortegnelse, Berlin 1929. Wilhelm Ernst & Sohns
forlag. Pris heftet 28,00 Rm., innb. 30,00 Rm.
Brix Bootsbau var ved forfatterens død utkommet i
3. oplag. Akkademischer Verein Hütte har bearbeidet
boken videre og hvert oplag har alltid omfattet den
nyeste utvikling på området, således også dette 7. oplag,
hvor man forøvrig gjenfinner den samme opdeling av
stoffet som i 6. oplag, mens innholdet, særlig hvad den
teoretiske del angår, er vesentlig forandret.
I avsnitt I «Beschreibung von Booten» (side 1—144)
er endel av krigsmarinens båter strøket f. eks.
dampbarkasser; mens motorbåtene, såvel krigs- som
handelsmarinens, har fått en betydelig bredere plass. Det samme
gjelder sportsbàter og seilyachter.
I avsnitt II «Bau von Booten» (side 145—249) finnes
en rekke opgaver om vekter og holdfasthet. Der er
opstillet formler for beregning av master og rundholter for
yachter og tabeller for materialdimensjonering av
motor-fartøier av stål og som ikke bygges efter klasse.
Avsnitt III «Maschinenanlage für Boote» (side 250—
305) er helt omarbeidet og man får her de nødvendige
konstruksjonsdata for sammenligning av de forskjellige
motortyper og innbygning av disse. De meget detaljerte
og oversiktlig opstillede tabeller omfatter kun tyske
motorer.
Siste avsnitt IV «Entwerfen von Booten» (side 306—
377) er i det store og hele tatt uforandret. Av nytt kan
nevnes en formel for beregning av motorbåters hastighet
som angies å gi meget sikre verdier.
En fortegnelse av bokens illustrasjoner letter bokens
anvendelse. Sw.
H. Glauert, M. A. Fellow of Trinity College,
Cam-brigde: Die Grundlagen der Tragflügel- und der
Luftschraubentheorie.
Oversatt til tysk av dipl.ing. H. Holl, Danzig. 200
sider med 115 illustrasjoner i teksten, Berlin 1929.
Verlag von Julius Springer. Pris heftet 12,75 Rm., innb.
13,75 Rm.
En bæreflateteori som bestemmer og forklarer de
krefter som opstår ved en bæreflate er det i de senere
år lykkes à opstille. Ved den kan man bestemme op-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
