Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
241
TREKK AV TRONDHJEMS INDUSTRI
Trondhjem har fra 1700-tallet alltid hørt til Norges
fremmeligste industribyer, selv om det har gàtt op og ned med
det som med alt annet. Karakteristisk i mer enn en
henseende er det at man her finner det antagelig eldste teglverk
i Europa, som fremdeles er i drift. Dette vidner
selvfølgelig om gammel industriell tradisjon, men også om en viss
langsomhet i utviklingen. Grunnen til at alle gamle
teglverk ellers er ophørt er jo nemlig, at de voksende byer har
tvunget dem til à finne nye og billigere felter, lenger fra
byenes centrer. Når teglverket på Baklandet, Trondhjems
aktieteglverk, fremdeles driver sin virksomhet der hvor
det har vært i ca. 700 år, da betyr det unektelig at
tomteprisene ikke har steget med amerikansk fart iallfall.
Studerer man Trondhjems betingelser som industriby, er
det dog ikke mulig å tvile på at den må ha en stor fremtid
på dette område. Beliggenheten ved Nidelvens utløp i
den mektige fjorden, midt i et rikt opland, er jo glimrende.
Som knutepunkt for Dovrebanen, Rørosbanen,
Meråker-banen og Nordlandsbanen er Trondhjem blandt landets
viktigste og denne betydning tiltar stadig etterhvert som
Nordlandsbanen trekker sin skinnegang lenger nordover.
Vann, dette uundværligste av alle råstoffer for en hel rekke
industrier, er tilstede i ren og brukbar form. Når Nidelvens
vassdrag blir helt regulert og utbygget skulde også
industrien være sikret tilstrekkelige energimengder til
forholdsvis rimelige priser. Verre er det jo at skatteprosenten er
farlig høi, om enn ikke verre enn i mange andre norske byer.
Også her får vi hàpe på fremtiden, at den vil bringe lettelser.
Trondhjerns havn er isfri, men lider n u under å værefor trang
og grunn. I fremtiden, når de store havneplaner er
gjen-nemført, kommer derimot byen til å by på industritomter
langs elveutløpet i øst, som neppe noen annen norsk by kan
konkurrere med i retning av heldig beliggenhet. Med
Norges tekniske høiskole i sin midte er den trønderske industri
så heldig å ha et sterkt incitament.
Til tross for disse stort sett gunstige betingelser har ikke
trøndersk industri ennu formådd å heve sig til den høide
som man kanskje kunde ha ventet. Store foretagender er
gått overende, mens andre arbeider tungt, det er bare noen
forholdsvis få som ser ut til å komme styrket og bedre
rustet ut av den store krise. Det er dog ikke usannsynlig at
<det ut av denne krise kan komme en rekke kraftige
bedrifter, som har nyttet høvet i den dårlige tid til å skaffe sig
billige lokaler og maskiner og erobre markeder.
Man kan ikke bese de trønderske fabrikker uten at man
undertiden får det inntrykk at de virker litt gammeldagse.
Dette skyldes vel i første rekke mangel på kapital, men det
må vel også tildels tilskrives manglende sans for å følge
med i den tekniske utvikling. I Trondhjem, hvor der er
mer førsteklasses ingeniørhjelp like for hånden enn kanskje
i noen annen norsk by, har teknisk og videnskapelig
utdannede folk hittil ikke vært benyttet i den utstiekning
det må ansees nødvendig i våre dager. Forståelsen på dette
punkt synes dog à være i fremgang. De eksempler man har
på fremragende teknisk og organisatorisk arbeide av unge
høiskoleingeniører har utvilsomt virket i den riktige
retning.
Av større mekaniske bedrifter har byen Trondhjems
mekaniske verksted, hvis beddinger atter begynner å bli benyttet,
og Jernbanenes verksteder på Marienborg, ellers er det
mindre støperier, slipper o. 1. Av mer moderne anlegg har
man Norsk ståltaufabrikk og Norsk bottefabrikk ute på
Jarl-heimsletten, begge med en betydelig produksjon, dels med
eksport for øie. Pà byens eldste industritomt ved
Nidelven finner vi Trondhjems jernindustri, hvis produksjon
nu er koncentrert om spiker og ståltråd o. 1. I
trevare-branchen, tekstil, skotøi og glass har byen ingen bedrifter
som egentlig ruver, mens derimot nærings- og
nydelses-middelfabrikkene er godt representert med store
hermetikk-fabrikker, margarinfabrikker, sjokoladefabrikk og to
bryggerier. Særlig hermetikkfabrikasjonen har tatt sterk
opsving, men er i det senere blitt hemmet i sin utvikling på
grunn av de strenge avtaler med de andre fabrikker i
branchen om periodisk produksjon. I Nidar har byen landets
næst største produsent av sjokolade m. v. Av større
kjemiske bedrifter har man Lade fabrikker, som nu er
tilsluttet Lilleborg i Oslo.
I bygningsindustrien har Trondhjem en rekke
fremtredende firmaer, således det gamle og ansete K. Lund for alle
slags rørledningsarbeider, Fjeldseth for elektriske
installasjoner m. v. Byen har flere store teglverker.
En stilling helt for sig selv inntar professor Harald
Pedersens metallurgiske bedrifter, forsøkslaboratorict på Lade og
ferrosilisiumverket i Ilsviken. Den røksøile som stiger fra
den siste bedrift, forteller om intens virksomhet.
T. K-
TRONDHJEMS TEKNISKE ETATER
EN HISTORISK OVERSIKT
Trondhjem er blitt betegnet som ingeniørenes by i
Norge. Dette kommer ikke så meget av byens
betydning som industricentrum, men først og fremst derav at
utdannelsen av ingeniører i over 60 år i høi grad har
satt sitt preg på den. Et flertall av Norges ingeniører
idag vil i Trondhjem se den by hvortil deres ungdoms
lyseste minner er knyttet, læreårene, utviklingsårene,
vennskapets og den første kjærlighets år. Intet under
derfor, at for mange ingeniører står Trondhjem som den
typiske by, den «passelig store» by — og dens tekniske
utvikling har vært fulgt med en interesse som neppe
nogen annen by i Norge kan opvise.
I teknisk henseende byr også byen pà en rekke
interessante trekk, og man må vel også si at byen i
mange henseender yder tiltrekkende betingelser for sine
tekniske etater. Byens beliggenhet som en stor og rik
landsdels naturlige hovedstad, jerbaneknutepunkt,
havneby, gjennenmslynget av en stor og prektig elv med en
veldig fjord utenfor, den gode byggegrunn, de rike
historiske tradisjoner, befolkningens kulturelle enhet,
bygge-måtens lokale særpreg — alt dette gjør byen tiltrekkende
for stadsingeniøren med den sosiale innstilling.
Trondhjem har da også vært så heldig i sine tre
stadsingeniører à ha hatt menn av den riktige stopning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
