Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
242
TEKNISK
Den første av disse tre var Carl Dahl, og om ham har
den nuværende stadsingeniør, Trygve Thesen, skrevet
en artikkel (i bladet «Nidaros» nr. 229, 1928), som vi
tillater oss å gjengi i utdrag:
«I hele 40 år hadde Trondhjem den lykke å ha en
mann som stadsingeniør Carl Dahl som chef for sin
tekniske administrasjon. Da han som den første
stadsingeniør i 1859 overtok arbeidet, var det ingen kloakker i
byen, et primitivt vannverk bare med stokkeledninger,
enkle og primitive havneforhold og bare dårlig
forbindelse med utenverdenen. Det som vi har idag, er skapt
på grunnlag av de planer han la under sin lange
virksomhet. Vannverket tok han fatt på allerede i 1860 og
la i de følgende år de første støpejernsledninger fra
Reservedammen og Teisendammen, som blev innkjøpt
med sine vannrettigheter av liens møller. Det var
grunnlaget til Trondhjems nuværende vannverk.
Han så hvordan avløpene fra husene forpestet den
hele by, og planla og bygde en vesentlig del av dens
kloakknett fra 1870 og utover. Allerede i 1863 hadde
han forresten lagt en hovedkloakk fra Asylbakken og ut
i elven.
Det var jo smått med forbindelser over elven da han
kom til. Broene blev derfor et stort og viktig kapitel i
hans virke. By-broen bygde han om i 1860. Ved Bakke
bro var det ferjested like til ut i 80-årene. Bratørbroen
og St. Olavs bro kom til som følge av det nye
havneanlegg. Likeså Merakerbroen, som forøvrig blev bekostet
av jernbanen. Når vi så husker på at det dengang ikke
var nogen Elgeseter bro, forstår vi hvilke trafikkveier
til byens cenrum det var som blev åpnet av
stadsingeniør Dahl.
Men om broene er det noget særlig å merke. Det
klaffesystem til bevegelige broer som blev utført i
Trondhjem, er Dahls idé og utformet av ham på en
måte som vakte opmerksomhet utenfor landets grenser.
Hans brokonstruksjoner er anvendt som eksempel bl. a.
i den tyske faglitteratur om bevegelige broer.
Det som imidlertid blev det arbeide fra Dahis hånd,
som skulde få den aller største betydning, var hans
løsning av havne- og stasjonsspørsmålet i Trondhjem. Da
Merakerbanen skulde føres inn i byen, hadde vi
Støren-banens stasjon på Kalvskinnet. Det kom da en rekke
forslag om en stasjon for den nye bane. Men Dahl
tegnet op den linje som gav en kombinasjon av begge
baners stasjoner og som gav den tilknytning mellem
bane og havn som er så verdifull for trafikkens
utvikling. Hovedlinjen i denne plan ser vi på Bratøren den
dag idag, og på den bygges der fremdeles videre.
Men det var ikke uten motstand Dahl fik sin store
idé igjennem. Et fremtredende medlem av
kommunestyret uttaler om Dahis plan: «Hvad angår de
foreliggende havneprojekter, da kan kommunestyret ikke
anta nogen av dem, fordi de alle antagelig er basert på
overdrevne forestillinger ikke alene om byens
økonomiske stilling, men også om de fremtidige havnebehov.»
— Heldigvis fulgte ikke majoriteten dette medlem, og
Dahl fikk anledning til å gjennemføre sin plan til gagn
for byen.
Stadsingeniør Dahl fikk også i de senere år
anledning til å være med på å skape nye ledd i byens
utvikling. Således deltok han i planleggelsen av Trondhjems
elektrisitetsverk og sporvei, og efter sin avskjed ledet
han de første arbeider for kraftstasjonen ved Øvre
Ler-foss.
Dahls store kjærlighet til naturen kom også hans by
til gode ved det som han skapte av byens parker og
plantninger. Hans samarbeide med forstmester Schiøtz
om plantningen av Bymarken hører til hans kjæreste
arbeider. Men det som hans eksempel som sportsmann
på ski og pà skøiter og som friluftsmann og idrettsmann
har gjort for byens folk og særlig dens ungdom, er
noget som neppe kan vurderes høit nok.
Sin interesse for sitt fag og dets utvikling viste han
kanskje særlig ved sitt arbeide for planleggelsen av
Trondhjems tekniske læreanstalt og i de 32 år han var
medlem av læreanstaltens forstanderskap.
Det var naturlig at en mann med hans rike evner
også måtte bli benyttet utenfor sin by. Han blev
med
lem av en rekke kongelige kommisjoner og
departementale komiteer. I 40 år var han medlem av
tilsynskomi-tenn for passasjerdampskib, for det meste som
komiteensformann. Han var et virksomt medlem av den
Letter-stedske forening, hvis formål var å befordre fellesskap
mellem de tre nordiske riker med hensyn til industri,,
videnskap og kunst.–––-
Stadsingeniør Dahl var født den 31. august 1828 i
Idd og døde den 26. desember 1907. Han fikk sin første
tekniske utdannelse ved Chalmerska Institutet i
Gøteborg og fortsatte med et tre års studium ved
Polyteknikum i Hannover med eksamen i 1851. Vi ser altså at
Dahl var godt skodd i teoretisk henseende, og han har
derved gitt et godt eksempel på at teoretisk ballast
kommer godt med, selv om yrket er aldri så «praktisk»..
I 1859 blev han stadsingeniør, branddirektør og
stadskonduktør i Trondhjem. — Han var ridder I av St. Olav..
Som stadsingeniør blev fra 1900 ansatt ingeniør
Christoffer Grøndahl Han var født 1854, tok avskjed i 1917
på grunn av svekket helbred, og døde den 29. februar
1924. Sin teoretiske utdannelse hadde han fra den
tekniske høiskole i Zürich, og hadde i en lang årrekke gått
gjennem gradene i statens veivesen. Grøndahl var
stadsingeniør i en av byens sterkeste utviklingsperioder og
gjorde ved sin ledelse av ingeniørvesenet en betydelig
innsats for Trondhjem. Han var personlig overmåte
sympatisk, og en hedersmann i all sin ferd.
Grøndahls efterfølger blev den nuværende
stadsingeniør Trygve Thesen. Han er født i 1878 og blev
uteksaminert som bygningsingeniør fra T. T. L. i 1899.
Thesen står midt oppe i sin virksomhet, og overalt i
byens liv vil man se spor efter hans kloke ledelse av
etaten. Han er forøvrig en kjent mann innenfor den
norske ingeniørstand også på annen måte, idet han er et
fremtredende medlem av N. I. F., både i Trondhjems
avdeling, hvor han f. t. er formann, og i landsforeningen,
i hvis hovedstyre han f. t. sitter.
Når vi skal ta for oss de forskjellige
kommunaltekniske etater, er det kanskje naturligst å begynne med:
Gater og broer.
Trondhjems kjerne, den gamle by på halvøen mellem
elven og havnen, preges helt og holdent av Johan Caspar
de Cicignons storstilte reguleringsplan av 1681, de store
kvartaler adskilt med prektige avenyer og opdelt med
trangere gater, de såkalte veiter. Det er hovedgatene
med sin overdådige bredde og treplantninger som — ved
siden av den vakre og harmoniske bebyggelse — gjør
sterkest inntrykk på den som for første gang kommer
til byen. Men disse brede gater krever et stort
broleg-nings- og vedlikeholdsarbeide. Det kan heller ikke nektes
at byen neppe kan makte å holde disse gater i den stand
de burde være, selv om det særlig i den senere tid er
tatt store løft, fremfor alt ved en asfaltering av Torvet
omkring Olav Trygvason-monumentet. Men gatene
særlig i byens utkanter, er fremdeles temmelig forsømte.
Det er naturligvis pengene det står på. Idag har
Trondhjem over 70 km samlet gatelengde, hvorav 21 km er
dekket med permanent brolegning av en eller annen art.
Gatebelysningen er for tiden under rask utvikling,
bort fra gass til elektrisitet, og de som har øie for sånt,
vil giede sig over de nye, vakre og moderne gatelykter.
I det foregående er allerede omtalt byens broer, som
er et overmåte interessant kapitel. Av de gamle «klas-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
