Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
243
Den nye Bakke bro.
siske» broer fra Dahis tid, står nu bare igjen Bybroen
ved Thomas Angels hus, Merakerbroen over til
Jernbanestasjonen over indre basseng og Bratørbroen ved dettes
utløp i elvekanalen. Samtlige står for fall, og den
sistnevnte må snarest ombygges skal Bratørkaiene svare
til hensikten. Men byen har også en rekke broer fra
nyere tid. Ved Skansen stasjon går Dovrebanen over
den av ingeniør Arnt L. Jacobsen konstruerte
utballan-serte klaffebrox). Svingbroen for Merakerbanen over
elven er også nylig ombygget uten en eneste dags
driftstans, et fremragende ingeniørarbeide. I en klasse
for sig står også den nybyggede Bakke bro, som må ha
særlig omtale. 2)
Den gamle Bakke bro, som forbandt Olav
Trygve-sønnsgate med Baklandet var bygget av Dahl i 1886
og var et helt mesterverk, billig og solid, når man tar
hensyn til forholdene. Efterhvert som trafikken over
broen har øket blev broen totalt sprengt og en ny måtte
bygges. Et forslag utarbeidet av ingeniør Grytnes blev
vedtatt i bystyret 28. desember 1922, og arbeidet blev
igangsatt snart efter. Broen blev først ferdig våren
1929, men så bød også bygningen på usedvanlige
vanskeligheter. Men den nye Bakke bro betegner også et
umåtelig fremskritt for byens gatetrafikk, og vil kunne
møte kravene i en lang fremtid. Kjørebanen er 10,5 m
bred med to sporveislinjer, plasert symmetrisk, og med
rummelig plass for 4 trafikklinjer i bredden. Fortauene
på begge sider er 3 m, så totalbredden mellem
rekkverkene blir 16,5 m. I begge broender er det anordnet
underganger og i midten et seilløp med to bevegelige
klaffer.
De avbalanserte broklaffer svinger om tapper, som
ligger i pillarenes centerlinje. De beveges med
elektromotorer gjennem tannhjulsoverføringer til
tannhjul-segmenter boltet på klaffenes undergurt, gjennem en
differentialmekanisme. Når broen er lukket, avlastes
x) Beskrevet i «Teknisk ukeblad» nr. 40/41, 1921.
2) Vi lovet i sin tid å levere et utførlig referat av
konstruktøren, ingeniør Grytnes’ foredrag om broen i
N. I. F. Trondhjems avdeling, men dette har støtt
på uanede vanskeligheter.
svingtappene ved hjelp av et motordrevet baklås. I
seif-løpets midtlinje er de to broklaffer sammenlåst
horisontalt og vertikalt ved hjelp av tre motordrevne låsbolter.
Broåpninger og lukninger foregår nu med all ønskelig
presisjon. Med sine vakre proposisjoner og sterke
farver danner broen et flott fond i et av byens vakreste
partier, elven sett nedover fra den gamle Bybro.
Offentlige bygninger.
En rekke av de offentlige bygninger i Trondhjem
tilhører i egentligste forstand landet og er kjent av hver
nordmann. Blandt disse skal her bare nevnes vår
nasjo-nalhelligdom, Nidarosdomen, Erkebiskopgården (nu en
del av de historiske utstillinger), Vår Frue Kirke,
Stiftsgården, Munkholmen ute i fjorden, Kristiansten,
høide-bekroningen syd for byen, Norges tekniske høiskoles
komplekser på Gløshaugen. Av andre offentlige
bygninger som har spillet sin rolle i nasjonens liv kan
nevnes De kgl. norske videnskapers seiskaps bygning
på Museumsplass.
Typisk trøndersk er Harmoniens bygning ved Torvet,
jevngammel med Stiftsgården. Der har bl. a.
Trondhjems forskjellige tekniske foreninger sine koselige
lokaler. Som fond for Søndre gate kneiser Frimurerlogens
fasade (opført i 1901), og med en konsertsal som er
bekjent for sin utmerkede akustikk. Vis à vis ligger
Trondhjems sparebanks solide kompleks, ombygget til
et meget moderne og hensiktsmessig lokale i 1922. Av
andre moderne bankbygninger kan nevnes Trondhjems
privatbank og Strindens sparebank på Søndre gate. I
Munkegaten ligger den herlige gamle Katedralskole og
øverst mot Domkirken reiser Trondhjems rådhus sin
imponerende og velproporsjonerte fasade i gult med
grå-sorte gesimser. De gamle elever fra T. T. L. vil nok sperre
øinene op når de får se den, og spørre hvor det er blitt
av den gamle læreanstalts bygning som lå der før.
Det er, utrolig nok, den samme bygning, riktignok efter
en grundig ytre og indre ombygning. Den rolige og
elegante fasadeløsning er arkitekt C. J. Moes; han seiret
med den i en skarp konkurranse. Den nye Tekniske
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
