Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
244
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 22 - 1930
Veit med Vor Frue kirke i bakgrunnen.
mellemskole ligger på Kalvskinnet. Det gamle Rådhus,
som Tordenskjold nok vilde kjenne igjen om han kunde
stige op av sin sarkofag, skal nu efter at bystyret har
evakuert det, bli ombygget til bruk for Folkebiblioteket.
I Prinsensgate ligger også Trondhjems teater, med sin
forholdsvis rummelige scene og en koselig salong i den
gamle, tradisjonsmessige teaterstil.
Den halvoffentlige bygning som imidlertid kanskje
Ikommer til å bli beset med størst interesse av «Teknisk
ukeblad^s lesere til sommeren, er selvfølgelig
Studentersamfundets strålende nybygg på den annen side av
’elven, like ved Elgesæter bro. — Vi kunde fortsette med
;å nevne ennu en rekke representative bygninger som
bidrar sitt til byens særpreg. Av plasshensyn skal vi
dog gi avkall herpå.
Alt i alt må man giede sig over at den offentlige
byggevirksomhet i Trondhjem har vært så vellykket
som den er, men der gies dog også offentlige bygninger
som er en torn i øiet på alle som er glad i byen. På
en av de skjønneste tomter i byen, bakkeskråningen fra
Domkirken til elven, ligger en hel rad med store
kasselignende skur. De henhører under
Forsvarsdepartementet, og er depot for hæren. De skjemmer i høi grad
dette areal, som burde være utnyttet til en helt
enestående promenadegate. Den annen elvebredd er et nokså
romantisk rot av eldgammel bebyggelse, som på
avstand tar sig glimrende ut. Man kan ialfall giede sig
over at chansen til en bebyggelse som er de vakre
omgivelser verdig her ikke er forspilt.
Til boligbygning under husnødens trykk har
kommunen brukt 11—12 millioner, og interesserte vil nok ha
glede av å bese den permanente kommunale bebyggelse
av Lillegården, Rosenborg og Ulstadløkken. Mindre
morsomme er de provisoriske bebyggelser på Øya og
Kristianstensletten (Pappenheim). Som alle slike
pro
visoriske tiltak, har de en tendens til å gå over i en
permanent plage, men sålenge bolignøden varer er det
naturligvis ikke til å undgå.
Vannverket.3)
Alle som besøker Trondhjem, vil med glede legge
merke til det krystallklare, deilige vann som funkler i
karaflene. Såpass uberørt natur som Trondhjems
omgivelser trenger naturligvis ingen kunstige tiltak for å
avgi denne den kosteligste av alle varer, men det har i
tidens løp ikke vært nedlagt så lite av teknisk arbeide
i vannverket for å få det op i den nuværende høie
standard.
Det eldste kjente forslag til et vannverk skriver sig
fra 1724, da stiftsbefalingsmann Chr. Reitzer utsendte et
sådant. Planen kom dog aldri lenger enn til papiret.
I 1775 innsendte kommanderende general nordenfjelds
G. F. von Krogh og generalveimester N. F. Krogh til
stiftsbefalingsmann Johan Vibe v. d. Osten forslag til et
vannverk med kilde i Ilaelven, beregnet på å koste
5500 rdl. Takket være v. d. Ostens energi blev dette
forslag også bragt ut i livet, mest ved hjelp av penger
fra Thomas Angells legater.
Inntaksdammen blev utført som en dobbelt dam av
tømmer og sten med myrpakning i mellem. Fra inntaket
førtes 2 tretorns ledninger av borede furustoker
nedover på Ilaelvens østside, over Ilevollen nordenom
Kongens bastion og frem til Munkegaten, hvorfra den ene
ledning førtes videre frem til Søndre gate, mens
sidelinjene forgrenet sig også til andre viktige punkter i
byen, hvor det blev oprettet 12 offentlige vannstendere
med kummer. Det var kommandanten på Munkholmen,
major E. v. Einersen, som ledet anlegget, og det blev
gjennemført på bare tre måneder. Åpningen av
vannverket i september 1777 blev feiret med dundrende
kalaser og festligheter.
Vannverket blev organisert som en offentlig etat
med vanninspektør Daniel Berlin som sjef, to
«post-makere» og damvoktere. Det var full adgang for
private til på egen bekostning å få utført stikkledninger
til sine gårder. Hele vannverket var, og blev følt som,
et mektig fremskritt. At de åpne kummer ikke var idéelle,
viste sig dog, særlig om vinteren, da vannet fløt utover
og dannet farlige issvull. — For å regulere trykket viste
det sig nødvendig å konstruere reguleringsventiler av
kobber ved inntaksdammen. Også på annen måte voldte
de skrøpelige treledninger kluss og meget
vedlikeholds-arbeide.
Den 27. mai 1791 hendte det en alvorlig ulykke, idet
en dam lenger oppe i vassdraget sprengtes og de store
vannmasser styrtet nedover, rivende og ødeleggende alt
på sin vei. Der gikk også menneskeliv tapt. — I årene
fremover blev vannverket hyppig utvidet, ombygget og
forbedret. I 1826 ansattes den første hvad vi vilde kalle
ingeniør ved vannverket, organist Johan Christian
Tel-lefsen som ved Kjøbenhavns universitet . hadde tatt
eksamen philosofieum med laudabilis for «physica
expe-rimentalis», herunder innbefattet hydraulikk.
Efter lange forhandlinger blev der høsten 1841
vedtatt en plan for hel ombygning av vannverket, utarbeidet
av kap tein Nils Christian Collin, og arbeidet satt i gang
3) Kildeskrift: K. Lunds 50-årskrift 1874—1924.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
