Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29. mai 1930
TEKNISK UKEBLAD
245
i 1843. Collins vannverk var et ganske stort og, i
forhold til sin tid, fullkomment anlegg. Der blev i alt lagt
ned 34 000 fot 3" springvannsledninger og ca. 9500 fot
spillvannsledninger. Dertil kom de private vannposter,
med vannkummer fra 275 til ca. 1000 kubikkfot.
En ny tid for hele Trondhjems tekniske utvikling
inntrådte da Carl Dahl blev stadsingeniør i 1859, og den
første leder av alle de tekniske etater. Også vannverket
omdannet han totalt, og fikk formannskapet til å gå
med på omlegning til støpejernrør. Det var særlig
hensynet til brandvesenet som veiet sterkt. Dahls plan, som
blév fremlagt i januar 1860, var en vel gjennemtenkt,
ingeniørmessig utarbeidet plan, og overslaget lød på
7600 spd., en efter datidens begreper meget stor sum.
Hele Ilavassdraget blev nu lovformelig overtatt av byen,
hvad man inntil da hadde forsømt. Det representerer
et nedslagsdistrikt av 8,71 km2, ligger helt innenfor
Trondhjems bymark, og savner naturlige bassenger, så
man har måttet anlegge kunstige dammer.
For byens senere utvikling har ikke Ilavassdraget
slått til som vannkilde. I 1921—22 blev det lagt en 15”
hovedledning fra Lersjøen som representerer et
nedslagsdistrikt av 16,24 km2 og fra Theisendammen til
inn-takshuset fører nu en hovedledning på 3 stk. 12"
ledninger. I årene fra 1863 til 1930 har hovedledningenes
lengde vokset fra 16 300 m til over 80 000 m, og deres
kostende fra 209 tusen til næsten 3 mill. kr. Fra 1880
blev det almindelig å legge vannledninger inn i
kjøkkenet.
Også under stadsingeniør Chr. Grøndals tid og i den
nuværendes har vannverket fortsatt sin utvikling i helt
ingeniørmessige former.
Kloakkvesenet.
Samtidig med vanverket av 1777 blev det lagt
spill-vannsløp av borede stokker fra vannkummene til elven
og fjorden, dog ikke direkte, men til såkalte
«synke-brønner» hvor endel vann sank ned i grunnen og resten
rant videre som bekker. Det var ikke kloakker i
moderne forstand, de førte praktisk talt rent vann fra
kummene ved de stadig løpende offentlige vannspring.
Før 1863 fantes ikke kloakkledninger, regnvann og
spill-vann førtes bort i brolagte rennestener — midt i gatene
eller langs fortauene. De holdt sig åpne om vinteren
fordi det gikk så meget varmt vann i dem.
Den første offentlige kloakkledning blev lagt i. 1863,
og fra 1870 fikk efterhvert alle gater og veiter hver sin.
Det var glaserte kloakkrør som lå 2—2,5 m dypt, og
var vesentlig basert på å lede bort overvannet fra
gatenes rennestener, men det blev også lagt en og annen
privat stikkledning til sluk i de private gårdsplasser. I
disse blev det efter forslag av K. Lund anlagt
«bunnfalls-kummer», som fra tid til annen blev tømt for bunnfall
og dette blev fra 1890 kjørt bort av «Trondhjems
reno-vationskompani».
I 1879 utarbeidet stadsingeniøren et forslag til
kloakk-plan, og året efter til reglement, som blev vedtatt av
magistrat og formannskap i 1880. Avløpene fra gården
skulde samles til en kum i gårdsplassen, og herefter
måtte der bygges avløp til hovedkloakken med fall minst
1:60 og med vannlås. Det var først i slutningen av
1880-årene at det begynte å bli almindelig å ha vann
og vask i kjøkkenet med lukkede avløp til kloakken, og
det var mange fordommer mot systemet — man mente
at man slapp «pestluft» inn i husene.
I 1901 fikk byen nytt reglement, som innførte mange
nye synsmåter, bl. a. tok man nu vannklosettet med i
beregningen. Kloakkledningenes fall er de fleste steder
meget gode med utløp dels i Nidelven, dels i havnen.
Elvestrømmen og den store forskjell mellem flo og fjære
og den veldige fjorden utenfor gjør at man merker lite
til kloakkavfallet.
Efter vedtagelsen av havneplanen av 1912 og den nye
byregulering av 1913, blev kloakkplanene omarbeidet, og
den er nu for en vesentlig del gjennemført.
Hovedledningene luftes gjennem alle bygningenes taknedløp og
ventilerte vask- og w.c.-avløp. Systemet arbeider
utmerket. Den mann som mer enn nogen annen har æren
for at Trondhjem idag har et moderne kloakkanlegg,
er stadsingeniør Grøndahl. Samlet lengde av
hovedkloakker vokset i årene 1870 til 1927 fra 255 m til 7200 m.
Byen har nu ca. 5500 vannklosetter.
Brandvesenet.
har stort sett fulgt sin nødvendige forutsetning —
vannverket — i dets utvikling. Allerede i middeladerens
Trondhjem var der nok et slags brandvesen, forsåvidt
som mann gikk av huse og gjorde hvad han kunde hver
gang ild brøt løs, hvad den gjorde bedrøvelig ofte og
effektivt. Byen brente mange ganger totalt ned.
Brannvesenet som ordnet virksomhet, daterer sig fra 1686, da
det kom forordning fra kongen om brandvakt, og
Trondhjem blev den første by som innførte denne reform,
idet Christiania kom nogen år efter.
Litt efter litt blev det også anskaffet materiell —
primitive pumper o. 1. til ildslukning — og i 1842 ankom en
riktig moderne «fire engine» fra England. Om denne
begivenhet blir man minnet med det samme man setter
foten innenfor brandsjefens kontor, idet der på veggen
er et messingskilt med følgende pompøse innskrift:
This fire engine is present ed to the
IN HABIT ANTS of TRONDHJEM
by some friends of Norway in England
in conseauence of a Destructive conflageration
wich ocurred in 1841,
Håndkjerre for slanger, i bruk helt til 1878.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
