Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
29. mai 1930
TEKNISK
247
bare ment som reserve, idet man fra 1923 av har gått
over til biler ved hovedstasjonen. Der har man nu 2
ntrykningsbiler, en stigebil og en lastebil for hentning
av materieli.
Trondhjem er i brandteknisk henseende en
overordentlig farlig by, og i de før nevnte sjøboder må det
foretaes inspeksjon to ganger om året. Byen har — til
tross for de sørgelige ildens herjinger som har funnet sted
i tidligere tider — rike skatter i form av herlige gamle
bygninger: Domkirken, Frue kirke, Stiftsgården,
Harmonien, Katedralskolen, Hospitalet og mange, mange
flér, likesom en vesentlig del av boligene fremdeles er
i meget ildsfarlige trehus. Byens brandvesen har derfor
et tyngre ansvar enn de fleste norske byers, et ansvar
det under dyktig ledelse har vist sig fullt verdig.
Gassverket.*}
Ved Kristiania gassverk, som blev anlagt i 1846—48
som landets første, arbeidet den. unge
Trondhjemsinge-niør B. F. de Lange Geelmuyden, og i 1849 skriver han
til sin far, skibsmegler Hans Geelmuyden om gassens
mange fordeler og om muligheten av å legge et
gassverk i Trondhjem. Dette privatbrev gav virkelig også
støtet til at «Trondhjems Gascompagnie» blev
konstituert i desember 1851. Det var de engelske ingeniører
Malam og Small som fikk konsesjon på drift av
gassverk i Trondhjem for 25 år. De skulde levere gass til
belysning av hovedgatene i den indre by og til private.
Oprinnelig hadde det vært tanken at kommunen
skulde bygge gassverket, men omkostningene virket
avskrekkende, og det blev dannet et privat aksjeselskap
med en grunnkapial på 40 000 spd., av hvilken Small
stillet i’utsikt et utbytte av 10 %. Blandt inntektene
opførtes salg av stenkulltjære med 400 spd., mens salg av
koks bare figurerte med 300 spd. Gassproduksjonen
blev satt til 150 000 m3 pr. år. Small måtte selv tegne
en tredjedel av kapitalen, da det gikk nokså tregt med
tegningen. Den offisielle åpning fant sted den 27. januar
1853 og .James Small — efter Malams død den eneste
gasskyndige i byen — blev gassverkets direktør. Da
han i 1856 forlot Trondhjem blev de fleste av hans
aksjer overtatt av G. A. Hartmann, som nu eiet over en
fjerdedel av kapitalen. Som Smalis efterfølger blev
ansatt den 21 år gamle G. F. Sylow. Gassverksdirektør
O. Pihl blev ofte benyttet som teknisk rådgiver.
I 1862 blev ledninger lagt over elven til Baklandet
under Bybroen, og den daglige produksjon av gass
kom op i 3000 m3. Koks var derimot en merkverdig lite
salgbar vare, småkoks og koksavfall blev for det meste
kjørt ut i Klosterdalen som fyll. — I 1868 døde Sylow
■og nu blev ingeniør C. Kaurin bestyrer, en stilling han
hadde i hele 42 år — til han tok avskjed i 1910, og de
mange og store utvidelser og nyanlegg som fant sted
i hans tid innbragt ham megen anerkjennelse innen
fagkretser. Ikke et eneste alvorlig uhell inntraff i disse 42
år, og økonomien var meget tilfredsstillende.
I 1876 besluttet bystyret å opsi kontrakten med
gassverket med overtagelse for øie, og efter en del
forhandlinger blev det besluttet at overtagelsen skulde finne sted
den 1. juni 1878. Takstsummen for gassverket med
hovedledninger var 265 000 kr. Aksjonærene hadde fått
gjennemsnittlig 9 % i utbytte av sine penger og aksjene,
som hadde et pålydende av kr. 400 blev innløst med
4) Kildeskrift: K. Lunds 50 årsskrift 1874—1924.
kr. 537. Ved overtagelsen hadde gassverket ca. 400
konsumenter og en årlig produksjon av ca. 378 000 m3,
gassprisen, var til 1883 uforandret 24,7 øre pr. m3, da
den blev nedsatt til 21,2 og 17,6 øre henholdsvis for
hus-og teknisk bruk. I 1896 var prisen kommet ned i 14 og
10 øre. Gassproduksjonen nådde et maksimum i 1901—02
med 1 412 790 m3, hvorefter den gikk nedover (på grunn
av det elektriske lys) til 1906. Men efter å hå fått
bevilget til gratis innlegning av kokegassledninger, steg
produksjonen igjen til et nytt, høiere maksimum i 1919.
Gassprisen fra 1904 til verdenskrigens år var ens for
hus- og teknisk bruk, nemlig 10 øre pr. m3. 1 1884 blev
det bygget en ny gassbeholder, men ellers holdt man
det gående med mindre utbedringer, helt til man i 1898
bygget et nytt, rpoderne retorthus.
Kaurins avløser blev ingeniør Kjell Helgeby,
uteksaminert fra K. T. S. i 1899. Han måtte straks gå igang
med planer for en radikal omlegning av gassverket, da
det gamle var blitt for lite. Planene blev utarbeidet i
flere alternativer, og man blev tilslutt stående ved et
anlegg for en døgnproduksjon av 25 000 m3. Der blev
ialt bevilget kr. 1 275 766 av bystyret. Det nye gassverk
blev bygget på Jarlheimsletten i årene 1914 til 1920
under Helgebys ledelse til hans død den 19. februar 1919,
og senere av ingeniør Trygve Neumann, som blev
direktør fra april 1919.
Fra det nye gassverk blev det lagt en hovedledning
med trinvis avtagende diameter fra 550 til 450 mm til
Prinsensgate, hvor den blev forbundet med det gamle
gassverks ledningsnett. — Driftsbestyrer Kjell Helgeby,
som blev revet bort midt under sittt virke, var ikke alene
den dyktige fagmann og utmerkede administrator, men en
av de ingeniører som i all sin ferd har tenkt og handlet
ut fra en social innstilling. Hans propagandaarbeide for
å få byens borgere til å gi gassen en allsidigere
anvendelse bar rik frukt, og hans planer og arbeide for det
nye gassverk har skaffet kommuen et meget moderne
anlegg.
Havnen.
Under omtalen av stadsingeniør Dahls livsvirke har
vi også nevnt hans store havneplan av 1875. Før blev
jernbanen ført inn i byen rett sydfra, over Elgesæter
bro. Da Merakerbanen skulde anlegges, fremkom der en
rekke nye løsninger av stasjonsarrangementet i
forbindelse med ombygning av havnen og kaiene. Dahls plan
gikk ut på å føre jernbanen på fylling nordenfor byen
med en derav følgende utformning av havnebassenget,
foruten i elven også i en kanal mellem byen og
jernbanestasjonen (Indre basseng) og utenfor det for stasjonen
opfylte areal, beskyttet av moloer (Ytre basseng). Denne
plan blev gjennemført i 1880-årene.
I 1912 var kailengdene blitt for små, så det blev
nødvendig å foreta en utvidelse av havnen. I samarbeide med
jernbanen blev der utarbeidet en plan med bibehold av
Dahls oprinnelige idé, men med omlegning av elveløpet,
slik at det istedenfor, som nu, å bestryke kaiene langs
Bratøra, skulde ledes ut langs den langgrunne
Lamo-fjæra, og derved skape betydelige arealer for kaier og
industritomter. Foruten den derved sterkt utvidede
elve-havn, forutsattes bygget utstikkerkaier og bassenger i
retning øst-vest med bekvem sporforgrening fra den
nuværende jernbanestasjons tomt.
Havneplanen har senere vært underkastet en
sakkyndig revisjon, men man er i det vesentligste blitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
