Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
248
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 22 - 1930
Fra indre havnebasseng.
stående ved hovedlinjene i den av overingeniør
Darre-Jenssen i 1912 utarbeidede plan, med hvilken han seiret
i en nordisk konkurranse om løsning av Trondhjems
havn- og stasjonsarrangement. På grunn av tidenes
pinaktighet har denne omfattende plan ikke kunnet
drives frem med den ønskelige kraft. Men allerede den
havn og det stasjonsarrangement som nu er, har
betydelig téknisk interesse, og de som ønsker å få oversikt,
bør ta sig en tur til toppen av Steinberget eller ennu
bedre Møllebakken, hvor man ser byen og havnen ligge
bredt som et kart utover.
Under havne- og stasjonsarrangementet må vel også
regnes de storartede kislastningsanlegg som er anlagt i
Ilsviken, og som har vært så aktuelt i denne vinter.
Dette anlegg er tidligere beskrevet utførlig i «Teknisk
ukeblad» nr. 3, 1927.
Renholdsverket.
Renholdet har i alle norske byer stått på et
bedrøvelig lavt nivå i eldre tider, ja optil de siste, og Trondhjem
har heller ikke dannet nogen undtagelse. Oslo fikk et
ordnet renhold i 1896, da det blev oprettet et kommunalt
renholdsverk, mens Bergen hadde fått orden på sakene
«allerede» i 1880-årene. I 1893 fulgte Trondhjem efter,
men man gikk ikke til kommunetiltak, man sluttet
kontrakt med en entreprenør.
Et fullstendig systemskifte blev imidlertid
gjennem-ført i 1918, takket være stadsingeniør Thesen. Da blev
det oprettet et kommunalt renholdsverk, med et stort
anlegg på Sluppen. En rasjonell ordning blev innført,
hvorved klosettspannene ikke alene blev ombyttet ofte
og regelmessig, men tillike ordentlig rengjort i maskiner,
søppelen brent i destruksjonsovn, og de avfallstoffer som
egnet sig til bruk som for for griser anvendt ved større
kommunal grisefarm. Disse moderne reformer mødte
naturligvis megen motstand, men trønderne begynner
kanskje nu å forstå hvilket umåtelig fremskritt det
kommunale renholdsverk betyr for byen.
Sunnhetsstatistik-ken viser det ialfall med all ønskelig tydelighet.
I den aller seneste tid er det blandt huseierne opstått
en «kontrarevolusjonær» bevegelse for å få vende tilbake
til det private initiativ, men det er å håpe man vil
forstå, at de små besparelser man mener å opnå, vil være
like usikre som dyrekjøpte. Det som må til, er at
stadsingeniøren får tilstrekkelige midler til å fortsette det
tekniske rasjonaliseringsarbeide som her er utført, da
det uvegerlig i lengden vil føre til stadig billigere
drift.
For de ingeniører som interesserer sig for
folke-hygienen og kommunal renholdsteknikk, vil et besøk på
«Sluppen» være en meget lærerik oplevelse.
Trondhjems elektrisitetsverk.
Når herr ingeniør og frue kommer til jubileumsbyen
til sommeren vil de begge sikkert falle i henrykkelse
over den smalsporete men meget hurtiggående og godt
innrettede trikk som piler omkring i gatene. De vil også
legge merke til den vakre anordning av gatebelysningen
og vil i det hele tatt få inntrykk av at Trondhjem er
en by hvor «elektrokulturen» står høit. Men jeg kan
også tenke mig at fruen får et lite sjokk når hun før
middagen setter strøm på sin krølltangvarmer, og
opdager at den ikke vil bli ordentlig varm! Ta ikke med
elektriske apparater til Trondhjem, for bynettet har en
spenning på bare 150 Volt, mens 220—230 jo ellers er
det som brukes her i landet
Den som har ansvaret for dette, som for alle andre
ting vedrørende elektrisiteten i Trondhjem. er direktør
Garstad. Han har fra begynnelsen til idag vært den
ledende av alt som angår Trondhjems bys befatning med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
