Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ir t Nr 23
1EKNISK UKEBLAD
77. ÅRGANG
5. JUNI 1930
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiintiiniiiiiiiii INNHOLD: iiiiiifiiiiiiiiiipiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiiiii
Industrien og våre tekniske skoler. — Ingeniørenes hus. — Dødsfall: Dr. Viggo B. Drewsen, Direktør Karl Bay. — Personalia. — Ny professor
ved N. T. H. — Orkla grube-aktiebolag. — Trykkhøidetap i ledninger med kontinuerlig foranderlig tverrsnitt. — Fried. Krupp Grusonverk A/G 7b år.—
Mindre meddelelser. — Foreningsefterretninger. — Notiser.
INDUSTRIEN OG VÅRE TEKNISKE SKOLER
Industrien bygges op av mange faktorer, en lang rekke
ytre forhold av økonomisk, teknisk og sociel art og en
rekke ikke mindre vesentlige og viktige indre forhold.
Går man inn i den enkelte bedrift og betrakter disse
sistnevnte forhold — bedriftens virkemåte og de ledd
som er bestemmende for dens ydelse — kan man ta ut
to hovedledd som er av særlig avgjørende betydning.
Det ene er maskinene, — det annet er menneskene som
våker over maskinene og deres funksjoner.
Begge disse faktorer er like nødvendige og
samvirket mellem dem er utvilsomt avgjørende for en bedrifts
virkningsgrad. Vi skal denne gang kun beskjeftige oss
med den ene av de to faktorer, menneskematerialet, og
herunder kun med den del av dette som betegnes
«funksjonærene».
Ethvert individ som har en funksjon i en industriell
bedrift kan bedømmes ut fra to hovedsynspunkter:
kvalitet og økonomi. Eller tanken kan formes i følgende
spørsmål: Står lønnen i riktig forhold til ydelsen? —
I samklang hermed må også sees den grunnregel at man
ikke i nogen stilling står sig på å benytte en verdifullere
— d. v. s. dyrere — mann enn stillingens funksjoner
krever.
I alle en bedrifts enkelte ledd må man jo påse at
leddets virkningsgrad er den høiest mulige, idet summen
av leddenes virkningsgrader er bestemmende for den hele
bedrifts virkningsgrad. Har man en dyktig mann gående
i en bestemt stilling bør man således ikke se bort fra
den mulighet at mannens dyktighet kan utnyttes bedre
i en annen, mere verdifull stilling, mens hans arbeide
kanskje kan utføres likegodt av en mindre verdifull
mann.
Man kommer her inn på den rent individuelle kvalitet
og dens riktige anvendelse, et område på hvilket der
utvilsomt syndes meget. Det krever kanskje også både
større menneskekunnskap og større innsikt i hvad hvert
enkelt ledd innen bedriften krever — både teknisk og
økonomisk — enn mangen leder er i besiddelse av. Men
dette er utvilsomt et meget viktigere punkt enn lederne
ofte er sig bevisst. Der kan jo nevnes mange eksempler
på at en mann som i én bedrift var lite påaktet og
derfor lite verdt, i en annen bedrift på en riktigere plass
og under større handlefrihet har ydet fortreffelig
arbeide.
Foruten den individuelle kvalitet har man også
gruppekvaliteten. Innen enhver bedrift kan
menneskematerialet deles i en rekke grupper eller klasser
innenfor hvilke de enkelte individer utfører arbeide av
nogenlunde samme art, kvalitet eller verdi. Det er klart at
en riktig vurdering av disse gruppers relative betydning
og verdi for hedriften — kvalitativt og økonomisk — og
en dertil svarende gradering av lønninger og i
sammenheng hermed igjen en riktig gruppering av
menneskematerialet, er av den største betydning for bedriftenes
velferd.
Vi kommer herved inn på den kvalitative bedømmelse
av menneskematerialet. Efter en viss tids forløp vil vel
de menneskelige egenskaper hos funksjonæren spille
hovedrollen, men ved ansettelsen vil det avgjørende
være utdannelse og praksis. Totalt sett vil også
utdannelsen være avgjørende for gruppekvaliteten.
Særlig for enkelte gruppers vedkommende har
utdannelsen vært under livlig diskusjon, men det
eiendommelige er at industriens menn har tatt forholdsvis liten
del i denne diskusjon, uaktet skolene jo er til for å
skaffe industrien det menneskemateriale den trenger.
Mån tør heller ikke herav dra den slutning at industrien
er i enhver henseende tilfreds med våre tekniske skoler.
Årsaken er vel helst den at industriens folk har så
mange andre ting å tenke på at de ikke finner tid til
å gjennemtenke disse spørsmål.
De store bedrifter ute i industrilandene har som
bekjent i stor utstrekning oprettet sine egne skoler. Det
har de naturligvis gjort fordi de har råd til det og fordi
de finner at det lønner sig på denne måte å skaffe sig
det best mulige gruppemateriale. Å komme dithen kan
vår industri ikke regne med i overskuelig fremtid, men
der bør utvilsomt tilstrepes et intimere og bedre
samarbeide mellem skolene og industrien med det mål for
øie å skaffe industrien et mere effektivt
menneskemateriale.
Hvad der mangler her er vel først og fremst at man
så å si rekker hverandre hånden og biir bedre kjent med
hverandre. Dernæst må der legges en klar og
formålstjenlig plan for et samarbeide. Man bør herunder
selvsagt se å komme til klarhet over om ikke det bestående
— riktig utnyttet — kan gi et mere tilfredsstillende
resultat.
Som bekjent har vi jo så å si ingen egentlige
spesialskoler. Der undervises jo ved våre tekniske skoler i
spesialfag, og elevene velger et eller annet av disse, men
allikevel vil eleven, iallfall for flere industriers
vedkommende, stå nokså famlende og usikker overfor de
praktiske opgaver som bedriften stiller ham når han
kommer ut av skolen. — Målet må være å gjøre elevene
skikket til langt hurtigere enn nu å kunne gjøre virkelig
nytte for sig i bedriftene. Men dette kan kun nåes gjen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
