Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
258 TEKNISK
nem et mere målbevisst samarbeide mellem den
teoretiske utdannelse og praksis — mellem skole og industri.
Skolens spesialundervisning består i almindelighet i
en klarleggelse av selve industriens tekniske opbygning
og videre endel teoretiske og nogen praktiske sider av
den. I tillegg til denne nokså generelle utdannelse
kommer så elevens praksis før skolen. Undertiden kan dette
være hel læretid, i de fleste tilfelle er tiden betydelig
kortere, og i begge tilfelle hører det nok til undtagelsene
at denne praksis har foregått i nettop den gren av
industrien hvori elevens fremtidige virke faller. Som regel
kan man vel si at elevens kjennskap til denne er liten.
Den praksistid elevene har hatt, er som regel heller ikke
synderlig planmessig utnyttet.
På dette område må en rasjonalisering av
utdannelsen finne sted. Den ferske tekniker eller ingeniør må
komme vedkommende industri nærmere inn på livet, han
må få en videre praktisk oplæring i de ting han først
og best kan overta. En sådan praktisk utdannelse efter
skolen kunde anordnes av de enkelte industrier som
spesialkurser med forannevnte mål for øie. Da kursene
overveidende må være av praktisk art, bør de antagelig
henlegges til en bedrift i vedkommende industri, så
undervisningen delvis kan foregå i bedriften.
Sådanne kurser behøver neppe å koste særlig meget,
og lærere og eventuelle foredragsholdere vilde sikkerlig
også få glede av dem. Man fikk gå forsøksvis frem —
ett kursus i en hertil egnet industri til å begynne med —
senere videre utbygning.
Sådanne kurser vilde kanskje ikke minst få sin
betydning derved at man vilde få større klarhet over i hvilke
retninger vår tekniske undervisning bør utvikles. Ved
den kontakt som vil opstå mellem industrien og
deltagerne i kurser, vil industrien også få en øket adgang
til å gjøre et effektivt utvalg av aspiranter til sin stab.
Hvis industrien også i størst mulig utstrekning søkte å
skaffe deltagerne plass som arbeidere, vilde disse få
anledning til å dyktiggjøre sig gjennem en praksis som
vilde bli langt mere målbevisst utnyttet enn den mere
tilfeldige og umodne praksis før skolen.
Vi tror at den antydede linje efterhvert vilde kunne
føre frem til en mere rasjonell og målbevisst ordning
såvel av skolenes undervisningsplaner som av
rekrutteringen av industriens funksjonærstab. Og det siste
er dog det essensielle ved det hele.
INGENIØRENES HUS
I A/S Ingeniørenes hus holdtes ekstraordinær
generalforsamling den 30. mai under ledelse av styrets
formann, direktør J. Bache-Wiig. Dagsordenen omfattet
utelukkende byggesaken som var ført et viktig skritt
videre ved innhentet anbud på et av arkitektene Moestue
og Schistad omarbeidet utkast til nybygg. Før
generalforsamlingen var der til alle aksjonærer sendt en
redegjørelse fra styret med forslag til avgjørelse.
Fra direktør S. Kloumann innkom en skriftlig protest
mot at det av styret fremsatte forslag behandledes og
votertes over i denne generalforsamling. Da protesten
tidligere av direktør Kloumann var fremsatt muntig til
forretningsføreren hadde formannen forelagt saken for
en advokat, fra hvem der forelå en skriftlig redegjørelse.
Såvel protesten som redegjørelsen blev oplest og
vedlagt protokollen. Enstemmig og uten debatt besluttedes
ikke å ta protesten tilfølge.
Efter dette redegjorde arkitekt Moestue for de
om-arbeidede byggeplaner og i tilslutning hertil gav ingeniør
Frimann Dahl en meddelelse om de forhandlinger som
hadde vært ført med andre foreninger om å gå til en
felles bebyggelse av eiendommen, henholdsvis om leie
av lokaler i A/S Ingeniørenes hus. Forhandlingene hadde
hittil ført til et negativt resultat. Hermed var konstatert,
at styret ikke hadde forsømt noget i denne retning, som
ved en rekke tidligere anledninger var bragt i forslag
fra aksjonærer. Videre gav formannen endel supplerende
oplysninger om de økonomiske forhold ved
realisasjonen av de nu foreliggende planer og konkluderte med,
at bygget måtte videre forenkles for å få omkostningene
ned i et nivå som bedre svarte til selskapets egen kapital.
Efter en lengere diskusjon om sakens detaljer endret
styret sitt forslag til følgende ordlyd:
«Generalforsamlingen bemyndiger styret til å forberede realisasjonen
av bygningen av Ingeniørenes hus efter de foreliggende
planer. Den endelige avgjørelse fattes av
generalforsamlingen». Dette forslag blev vedtatt mot 10 stemmer.
Efter generalforsamlingens navnliste var 460 stemmer
representert. N. T. P. K.
DØDSFALL
DR. VIGGO B. DREWSEN
avgikk ved døden den 18. mai i sitt hjem i New-York
efter lengere tids sykdom.
Viggo Drewsen er født i Danmark 1858. Hans far
overtok i sin tid Bentse bruk på Sagene i Oslo og
familjen blev naturalisert. Den unge Drewsen blev
student 1875 og tok anneneksamen 1876. Efter i kort tid å
ha studert kjemi ved Universitetets kjemiske
laboratorium fortsatte han sin utdannelse i Wiesbaden og
München og gjorde her sin berømte indigosyntese. Drewsen
var da 22 år gammel. I 1881 tok ham filosofisk
doktorgrad ved universitetet i München og blev så ansatt 1882
som lærer ved Trondhjems tekniske læreanstalt i
kjemisk teknologi og organisk kjemi. Her var Drewsen til
1887 da han gikk over i celluloseindustrien og noget
senere reiste over til Amerika hvor ban blev kjemisk
konsulent for cellulosefabrikker og på dette område
utførte et banebrytende arbeide. Hans arbeider med å
fremstille papir av maishalm skaffet ham et navn i den
nye verden.
Hos Viggo Drewsen og hans norske hustru, født
Løken, har mange unge skandinaver i Amerika funnet
et gjestfritt hjem og en hjelpende hånd i de første for
så mange unge ofte slitsomme år i det fremmede land.
Dr. Drewsen var en fremragende fagmann og en
særpreget personlighet, en mann som fedrelandet burde tatt
bedre vare på, så man hadde undgått at hans virke i
snart 40 år falt utenfor Norges grenser.
*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
