Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5. juni 1930
TEKNISK UKEBLAD
259
DIREKTØR KARL BAY
i Store norske Spitsbergen kullkompani døde plutselig
efter en operasjon den 31. mai sistleden. Han var ennu
ikke fyllt 45 år.
Karl Ludvig Antonius Bay var født den 13. august
1885 i Oslo og fikk sin tekniske utdannelse ved Kri-
stiania tekniske skole hvor han blev uteksaminert som
bygningsingeniør i 1905. Han blev derefter ansatt som
ingeniør ved Chr. Ankers grubeforretning i Nord-Norge.
I denne stilling ledet han i årene 1911—15 en rekke
kullekspedisjoner for dette firmas regning til
Spitsbergen, og han fikk herunder et grundig kjennskap til de
kullforekomster deroppe som det senere skulde bli hans
livsverk å utnytte.
I 1915 gikk han over til firmaet A/S Brookers Granit
Co. i Halden hvor han var disponnt for den tekniske
avdeling, men allerede året efter overtok han på
opfordring stillingen som administrerende direktør for
Store norske Spitbergen kullkompani som nettop da blev
grunnlagt.
Fra dette tidspunkt til sin død gikk Bay så å si helt
op i arbeidet for å skape en levedyktig bedrift av det
ingenlunde lette foretagende på Spitsbergen. Han vilde
ha det til å gå deroppe, som han selv sa, gikk det galt
så skulde han ialfall være den siste som gav ap. Hans
seiskap blev jo også det eneste på øen til slutt.
De store vanskeligheter man har hatt å kjempe med,
både økonomisk og teknisk, for å bringe kulidriften på
Spitsbergen frem til et lønnsomt foretagende er så
velkjent at vi ikke skal komme nærmere inn på det her.
Et faktum er det nu at grubeanleggene i Advent bay er
kommet op i en årsproduksjon av ca. 200 000 tonn kuli
og at der til denne bedrift er knyttet et bysamfund
— Longyear City — på ca. 600 mennesker. I denne
utvikling var Bay den centrale skikkelse og den drivende
kraft. Og han var alltid i spissen hvad enten det gjaldt
kampen med isen — med livet som innsats — eller det
gjaldt fest. Bay var da også mere enn almindelig
avholdt blandt sine arbeidere og funksjonærer.
Men Bay var også en initiativrik ingeniør og en
fremragende dyktig administrator og disse egenskaper
satte selvfølgelig dype spor i det selskap han
administrerte. Såvel grubeanleggene som arrangementene for
kullagring og lastning i skibene er helt moderne og
tidsmessige i enhver henseende. Også for løsningen av de
alvorlige vanskeligheter som ishindringene legger iveien
for skibningen av kullene har Bay nedlagt et
overordentlig betydningsfullt arbejde. Med de mange og tunge
problemer som ennu ruger over kulldriften på
Spitsbergen blir det ikke nogen lett opgave Bays efterfølger får
å ta op, men det utmerkede tekniske og administrative
apparat som Bay har skapt er selvsagt et godt
fundament å bygge videre på.
Til tross for den krevende opgave som pålå Bay og
det selvopofrende arbeide som han nedla i denne, så
fikk Bay også tid til å nedlegge verdifullt arbeide innen
Ingeniørforeningen, hvis vel lå ham varmt på hjertet.
Det karakteriserer den intensitet hvormed han tok sine
opgaver her i livet, at han selv benevnte sitt utmerkede
arbeide i foreningsvesenet som sitt «hvilearbeide».
Allerede under sitt ophold i Halden var Bay et
interessert medlem av N. I. F. Fr.halds avdeling, og
han var en tid avdelingens sekretær og medlem av
bestyrelsen. Innen Osloavdelingen har han også vært
en høit skattet mann, og særlig som medlem av styret
i A/S Ingeniørenes hus har han nedlagt et arbeide til
fremme av nybygningsplanene som har vært av den
største betydning for denne for ingeniørstanden så
viktige sak. Han var også her en drivende kraft.
Karl Bay var ingeniør i ordets beste forstand,
en trofast venn og en god kammerat. Hans minne vil
fortsatt leve blandt kolleger og venner.
PERSONALIA
AVDELINGSINGENIØR AXEL KEIM har den 30. mai d.å.
vært 30 år i Veidirektoratet.
Ingeniør Keim, som er student fra 1892 er uteksaminert
fra Trondhjems tekniske læreanstalt og kompletterte senere
ved høiskolen i Zürich sine studier særlig på
materialprøvningens område. Han har i en lang rekke av år vært chef
for Veidirektoratets innkjøps- og kontrollavdeling og har i
denne for veibygningen betydningsfulle periode med sin
gode insikt og økonomiske sans vært en meget nyttig mann
for statens veivesen. Også innen flere av våre viktigere
industrigrener skylder man ingeniør Keim takkfor de mange
effektive slag han har slått for bruken av norske varer.
Som sekretær i en av Arbeidsdepartementet nedsatt
komité utarbeidet ingeniør Keim i 1917 forslag til de norske
betingelser for prøvning av Portland-cement til statens
arbeidsgrener. Disse betingelser, som fremdeles gjelder
uforandret, har sikkert hatt sin betydning for de norske
cementfabrikker og deres konkurransedyktighet også på
oversjøiske markeder. Som medlem av Den norske
ingeniørforenings betongkomité deltok han i utarbeidelsen av
forskrifter for „Jernbetongkonstruksjoner og
betongkonstruksjoner” av 1926.
I tjenesteanliggender og i studieøiemed har hr. Keim reist
meget i utlandet. Han har bl. a. med offentlig stipendium
studert jernbroers utførelse og montering og han deltok
som representant for Norge i den internasjonale veikongress
i Milano—Rom i 1926.
VEIVESENET. Som assistentingeniør ved
veiadmini-strasjonen i Nordland fylke er ansatt ingeniør Knut
Rykke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
