Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 26. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
298
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 26 - 1930
ved Bingsfoss bro og den innerste til forholdene ved
Rànåsfoss bro. Den gir også et godt billede av
hvorledes maksimalmomentene blir redusert p. g. a. bjelkens
nedbøining.
Kurvene nederst til høire i fig 12 er et
tankeeksperiment omsatt i tall og linjer. Vi tenker oss en rekke
broer, alle med samme avstivningsbærer og brobane
(omtrent som på Bingsfoss), men med forskjellig
spennvidde. Som ordinat i kurven er avsatt
maksimal-momentet for en last P = 10 t i pt. 0,2 l; som abscisse
er brukt broens spennvidde. Ved en absolutt stiv bjelke
vilde p mom. øke linjært i forhold til spennvidden og
man vilde få en rett linje som den prikkerte linje. For
små sp.v. vil den valgte avstivningsbærer virke
forholdsvis stiv og vår kurve følger den «stive» linje til å
begynne med. Men allerede ved sp.v. omtrent 50 m
gjør reduksjonsmomentet sig gjeldende, og kurven
begynner å bøie av. Omkring 100 m er kurven allerede
horisontal, og det merkelige inntrer nu at momentene på
bjelken avtar med en ytterligere økning av spennvidden.
Resultatet er rent forbløffende, men grunnen er at både
nedbøiningen y og særlig horisontalkraften Hg + Hp
øker sterkt med spennvidden, og produktet av disse
utgjør jo reduksjonsmomentet.
Teoretisk skulde man altså kunne gjøre
avstivnings-bjelkene mindre og mindre etterhvert som spennvidden
øker. Dette kunde da også gjøres om bjelkenes opgave
kun var avstivning i vertikal retning. Imidlertid danner
de to avstivningsbærere samtidig gurter i den
horisontale vindavstivning, og ved litt større broer vil
påkjenningen fra vindbelastningen bli større enn
påkjenningen fra mobilbelastningen. Bjelkene må da
dimensjoneres efter vindtrykket, og man får forsåvidt
ikke den fulle nytte av reduksjonsmomentet.
Det kan eksempelvis nevnes at påkjenningene i
bjelkene ved Rànåsfoss bro er større for maksimum av vind
enn for maksimum av mobillast.
Opskruning. Ser vi på kurven for momentenes
fordeling over bjelken, vil det fremgå at det positive
maksimalmoment er betydelig større enn det negative, ofte
omtrent ca. det dobbelte. Det er derfor praktisk under
monteringen av disse broer å gi bjelkene et permanent
negativt monteringsmoment, idet bjelkene på verkstedet blir
sammenbygget så de skulde danne en nedhengende bue.
Under utførelsen blir den imidlertid med tvang montert i
rett linje eller i en svak opadgående bue. Dette
forhåndsmoment som herved opstår, kan gjøres f. eks. ca.
25 % av det positive moment. Disse 25 % går da i
fradrag på de positive momenter fra belastningen og
kommer på den annen side i tillegg til de negative momenter
og man opnår à få omtrent like store positive og
negative resultantmomenter.
For å opnå en forhåndspenning i bjelkene på
Bingsfoss bro på 200 kg/m2 måtte denne «skrues op» læle 70
cm. Man får herav et inntrykk av hvor myke disse
bærere igrunnen er. For å frembringe denne opbøining
av bjelkene behøves der en ekstrakraft i hengestengene
på kun ca. 680 kg over hele bæreveggen eller ca. 16 kg
pr. hengestang.
Tilslutt litt om de utførte broer.
De første av disse broer var som nevnt Nesja og
Bøvra i Møre med sp.v. omkring 60 m. I 1923, 1924 og
Fig. 12.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
