Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 26. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26. juni 1930
TEKNISK UKEBLAD
299
1925 blev Komnes, Ekernsund og Haugen broer i
Buskerud bygget med sp.v. 98, 89 og 69 m. De to første bar
brobane av betong. De er lettere bygdeveisbroer. I 1925
blev bygget Elvenes bro i Finnmarken. Sp.v. 107 m.
I 1927 blev der i Akershus bygget to større broer,
nemlig Bingsfoss og Rånåsfoss broer. Bingsfoss har
sp.v .130 m, kjørebredde 5,3 m. Avstivningsbærerne er
to dip. 55 med helstøpt betongplate. Belastningsklasse
II, hvad der svarer til våre almindelige hovedveibroer.
Rånåsfoss bro. 183 m sp.v. Kjørebredde 4,35 m. Broen
har to bjelker dip. 40 med helstøpt betongplate mellem.
Den er beregnet for litt lettere belastning.
Der er dessuten nu under bygning en del hengebroer.
Noresund bro, Buskerud, biir antagelig ferdig iår. Sp.v.
130 m. Den får to bjelker dip. 40 med betong. Framnes
bro i Hedmark med sp.v. 150 m, kjørebredde 4,5 m.
Belastningsklasse II. Den får to bjelker dip. 50, biir
antagelig ferdig i 1931. Elverum bro i Hedmark, sp.v.
180 m. Vrengen bro i Vestfold sp.v. 170 m, to bjelker
dip. 38. Dessuten er der projektert en større bro over
en fjordarm i Hardanger på 215 m med 5,3 m
kjørebredde. Nogen nærmere detaljer av denne er dog ennu
ikke tilgjengelig.
I fig. 13 er sammenstilt nogen detaljer fra de senere
broer.
Brobanen støpes nu i ett over hele broen i direkte
tilslutning til avstivningsbærerne. For å eliminere den
største del av svirmingen i betongen støpes dekket i
partier på en 15—20 m med åpne felter imellem. Disse
gjen-støpes så senere. Nogen ulemper med sprekker i disse
lange sammenhengende betongdekker har der ikke vært,
til tross for at denne utførelse er i strid med allverdens
forskrifter på området.
For å undgå ekcentrisk påkjenning i liengestengene
er disse oplagret kardansk på en ring med dobbelt
balansekniv. Ophengningen på kabelen fremgår av
detaljene. Øict på hengestangen er sveiset på.
Forankringen skjer overalt med nedlagte stag av rundjern.
Tidligere er kablene ført direkte ned, men dette er ikke
hensiktsmessig, idet de tynne tråder lettere angripes av
rust.
Jernstagene isoleres før nedtagningen godt med
asfalt og strie. I det senere har man også omgitt hvert
enkelt stag med hylstre av tre eller sink og fylt ut
mellemrummet med bek.
Hvor der er fjell i ikke for stor dybde, føres
forankringen ned og forankres til dette, ofte med et mindre
hvelv som mellemledd. Hvor der ikke er fjell, brukes
vanligvis forankringsklosser av en type som først er
brukt av overingeniør Saxegaard og har vist sig
utmerket. Klossenes størrelse gjøres slik at den teoretiske
oprivningskraft beregnet for vertikale sideflater blir
minst 1,75 ganger egenvektkraften 4- 2,5 ganger kraften
fra mobilbelastning.
Monteringen skjer nu alltid uten monteringsstillas.
Hvor man kan få hjelp av isen, trekkes kablene over på
denne og heises op på tårnene, men ofte må kablene
trekkes over fra tårn til tårn ved hjelp av ståltau. Når
kablene er kommet på plass, ophenges alle hengestenger
fra en bevegelig monteringsvogn løpende direkte på
kablene.
Man begynner så fra det ene landkar og svinger ut
den ene tverrbærer efter den annen, idet samtidig
forskallingen for betongdekket gjøres istand mellem tverr-
bæreren. Dette danner da et utmerket monteringsgulv.
Tilslut blir avstivningsbærere transportert ut og klinket,
og stopningen av betongplaten kan begynne.
Å si noget om den fremtidige utvikling av disse broer
er naturligvis umulig nu, men for tiden er de meget
populære. På større spennvidder er de absolutt
konkurransedyktige i økonomisk henseende, og de har av den grunn
gjort det mulig å overspenne våre større elver i et enkelt
spenn uten å bli dyrere enn tilsvarende fakverksbro i
flere spenn. Dette er et forhold som fløtningsinteresserte
setter stor pris på.
I estetisk henseende skulde hengebroene også kunne
holde mål. Om smak og behag skal man som bekjent
ikke diskutere, men jeg for min del synes nu at de siste
hengebroer er meget vakre. Og de står med sine myke
linjer godt i all slags landskap, hvad andre systemer
ikke alltid gjør.
ET PRAKTVERK OM TYSKLANDS
VANNKRAFT
Die Wasserwirtschaft Deuischlands.
Festschrift zur Tagung der II
Weltkraftkonfe-renz, Berlin 1930. Utgitt av Deutsche
Wasserwirtschaft- und Wasserkraft-Verband E. V. V. D. I.
Verlag, Berlin. Pris Rm. 25.
Dette praktverk om Tysklands vannkraft er kommet
istand under medvirken av såvel rikets som de enkelte
staters myndigheter og som hovedredaktører har fungert
Regierungsbaurat Fritz Lippert, Baurat Leo Galland og
professor Dr. Adolf Ludin. Verket er delt i en almindelig
del omfattende de geologiske og hydrologiske forhold,
vannkraftens fordeling, oversiktsstatistikk vedrørende
den nuværende utbygning og de administrative
forhold. Den annen del omfatter de utførte ånlegg med
beskrivelse, statistikk m. v. ordnet efter statsinndelingen,
innledet med anlegg «An den Reichswasserstrassen».
Følgende land har særskilte avsnitt: Preussen, Bayern,.
Fig. 13.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
