Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 17. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17. juli 1930
TEKNISK UKEBLAD-
321
tilstrekkelige kjøpeevne for à bli avsetningsmarkedet for
de amerikanske produkter.
Dette begynner nu å demre i den europeiske
bevissthet. Amerikas økende eksport av arbeidsbesparende
maskiner til Europa viser dette. De store amerikanske
korporasjoner spreder de amerikanske industrielle
metoder ved å etablere bransjeanlegg og
distribusjonsagen-turer rundt om i verden. Sammen med disse anlegg går
amerikanske produksjonsmetoder og vil følges av
amerikanske lønninger og amerikanske levestandard.
Storbritannia, Frankrike, Tyskland, alle har de søkt å løse
sine industrielle og økonomiske problemer ad
lovgivningens vei, men det fører ikke frem, og de vil bli nødt til
å prøve det amerikanske system med opmuntring av det
private initiativ heller enn fortrøstning til statens hjelp
og penger.
Den fremtidige verdensfred vil avhenge av pà hvilken
màte de slumrende markeder i Russiand og i Orienten
kultiveres. Der kan innvendes mot det amerikanske
system at det ikke har vært utprøvet pà en
verdensskala. Men om ‘det europeiske system kan der sies, at
det har ledet til krig, og at det har hatt kun en
middelmådig sukcess selv innen de nasjonale grenser. Med
hensyn til de utenlandske markeder er der samtidig med
massemetodene hos amerikanerne vokset frem en helt ny
opfatning av konkurransen; den gamle kamp om
bestillinger har gitt plass for kooperativ opbygning av
markedene. Dette prinsipp skulde også kunne arbeide pà
verdensmarkedene. Den hurtige fremgang amerikanerne
har gjort på de sydamerikanske markeder kan føres
direkte tilbake til denne idé.
Når masseproduksjonen først er påbegynt i Russiand,
vil utviklingen der kanskje bli den hurtigste i
civilisa-sjonens historie, fordi erfaringene i U. S. A. og i
Tyskland vil overflødiggjøre år av eksperimenter. Der er i
Russiand vokset op en ny generasjon som ikke har kjent
tsarens herredømrhe. Når Russiands industrielle utvikling
begynner vil mulighetene for de amerikanske industrier
der være enorme. Mange av Amerikas største
produsenter av maskiner og verktøi arbeider allerede i
Russiand, byggende op for de kommende år, og har allerede
opnådd kontrakter for millioner dollar. Men
amerikanerne medgir at hvad kjennskap til det russiske marked
og intim forståelse av alle muligheter der angår, er
Tyskland langt fremfor nogen annen nasjon.
Det er her samarbeide skulde etableres. Kooperasjon
pà like fot gjennem massemetodene, for uvidelse av
markedene ved senkning av prisene. Gjennem et Europa
gjort rikt ved massemetoder gàr veien direkte til de
russiske markeder og videre til markedene i India.
INGENIØR H. CHR. SOLBERG
døde ved et ulykkestilfelle i Drammen den 5. juli d. å.
Den dyktige og avholdte ingeniør falt på sin post:
Som byens fungerende brandsjef ledet han sluknings-
arbejdet ved en brand sent på kvelden i en av byens
forretningsgårder; ilden var allerede slukket da ingeniør
Solberg, under et forsøk pà å opdage brandårsaken i
kjelleren, kom i berøring med en strømførende elektrisk
kabel og blev drept omtrent momentant. De
oplivnings-forsøk som kort efter blev foretatt pà Drammens
sykehus, var forgjeves.
Hans Christian Solberg var født i Oslo i 1891 og
således ennu ikke 40 år ved sin bortgang. Han
gjennem-gikk først krigsskolens 1. avdeling, men studerte senere
ved Norges tekniske høiskole, hvorfra han gikk ut som
ingeniør i 1917. Han arbeidet først en tid ved et privat
ingeniørkontor, senere ved Oslo vann- og kloakkvesen.
I 1923 blev han ansatt som avdelingsingeniør ved
stadsingeniørkontoret i Drammen, hvor han altså som nevnt
fungerte som brandsjef da døden innhentet ham.
Sitt ingeniørvirke omfattet Solberg med varm
interesse og han nød stor anseelse og sympati blandt byens
borgere for sin dyktighet og sitt omgjengelige og
rett-linjete vesen.
Innen det tekniske foreningsliv i Drammen var
Solberg i særlig grad en kjent og kjær skikkelse. I
Drammens tekniske forening hadde han en tid vært medlem
av styret og ved sin død var han såvel denne forenings
som N. I. F. Drammens avdelings formann. I de
festligheter hvormed foreningen nylig feiret sitt 50-års
jubileum, tok han aktiv del, og han var også med i arbeidet
med redaksjonen av det vakre festskrift som blev utsendt
i denne anledning. Solbergs gode humør og humoristiske
evne gav sig uttrykk i en rekke festlige sanger og viser
samt versifiserte taler, og bidrog meget til à bringe ham
i forgrunnen innen foreningene. Han var også en ivrig
sanger og var også en tid formann i Drammens
sanger-forbund.
Ingeniør Solbergs tragiske død har gjort et dypt
inntrykk i vide kretser. Bisettelsen foregikk den 10. juli pà
kommunens bekostning fra Bragernes kirke under
overordentlig stor deltagelse. Der blev på kisten nedlagt
kranser fra Drammens kommune, Drammens brandkorps
og en rekke andre, således også fra Den norske
ingeniørforening ved generalsekretær J. Emjellem og fra N. I. F.
Drammens avdeling og Drammens tekniske forening ved
ingeniør H. Thams Lych’e.
Ingeniør Solberg efterlater sig hustru og 3 barn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
