Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 17. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
322
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 29 - 1930
NORSKE INGENIØRERS STUDIEREISE TIL FRANKRIKE
Av ingeniør Lars Semb, m.n.i.f.
Studiereisen til Frankrike, som tant sted fra 9. til 27. mai,
kom istand pà initiativ av „Det
Fransk-Norske-Handels-kammer” i Oslo i samarbeide med „Office National du
Com-merce Exterieur” og Den norske ingeniørforening og talte
14 deltagere fra forskjellige grener av teknikken.
Programmet var allsidig og utmerket sammensatt.
Selvfølgelig var det ikke mulig med den knappe tid som stod til
forføining å fordype sig i og inngående’ studere de mange
forskjellige maskiner, konstruksjoner og arbeidsmetoder,
men der var forsåvidt heller ikke hensikten. Hensikten var
hovedsakelig à la ingeniørene lære Frankrike og dets store
mangeartede industri nærmere à kjenne.
La det være sagt med engang at reisen blev en sukses,
en oplevelse for hver enkelt deltager, som ikke vil komme
til å glemme den enestående elskverdighet hvormed vi
overalt blev mottatt.
Reisens deltagere er en stor takk skyldig til alle som
bidrog til å gjøre den så vellykket. Denne takk vil vi først
rette til det gjestfri land med dets elskverdige verter, så til
ferdens utrettelige og utmerkede leder, direktør Houm,
representanten for „Office National du Commerce
Exterieur”, Mr. Marcadet, Det Fransk-Norske-Handelskammer og
Den norske ingeniørforening.
Før jeg gir en nærmere beskrivelse av turen, tør det være
på sin plass med nogen få ord å redegjøre for
handelsforbindelsen mellem Frankrike og Norge. Ifølge tidsskriftet
Fransk-Norsk-Handel for mai 1930 var verdien av
vareutvekslingen mellem Frankrike og Norge i 1929 361 millioner
francs, med en handelsbalanse i Norges favør på 163 millioner
francs.
De viktigste varesorter som Norge sender til Frankrike,
er tremasse, cellulose og papir. Totalverdien for disse
eksportartikler overstiger halvdelen av Norges samlede eksport til
Frankrike. Av Frankrikes samlede import av tremasse og
cellulose i 1929, nemlig 606 000 tonn, leverte Norge 14,48 %.
Efter papirindustriens produkter er fiskeriproduktene vår
største eksportartikkel til Frankrike, med en verdi av ca.
50 millioner francs. Av andre store eksportartikler kan
nevnes: utilberedt skinn, trelast, svovelkis, sink og
ferrolegeringer. Hvad Norges import fra Frankrike angår, så er
de viktigste artikler: ost, oljekaker, vin og brennevin, jern,
stål, kjemiske produkter, ullstoffer, maskiner og verktøi.
Efter en vellykket tur med Fred. Olsens „Biarritz”
ankom vi den 12. mai til Antwerpen og fortsatte direkte med
jernbanen til Lille. Den nordlige del av Frankrike, hvor
Lille ligger, er den tettest befolkede, og har den største
industri i Frankrike. I et av industriområdene kommer
befolkningstettheten op i 544 innbyggere pr. km2. Her finnes
jernverk, mekaniske verksteder, kjemiske fabrikker,
veveriet, spinnerier, sukkerfabrikker o. s. v.
Ingen steder fremtrer denne koncentrasjon av industri
sterkere enn i Lille og dens to nabobyer Roubaix og
Tour-coing, som er bekjent for sin enorme produksjon av ullgarn.
Hertil kommer at industrien i Frankrikes nordlige del
begunstiges ved at man her finner landets mest produktive
stenkull-leier.
Efter at vi pà børsen var blitt ønsket velkommen til
Frankrike av Chambre de Commerce de Lille og hadde
vært den norske konsuls gjester til déjeuner besøktes den
første fabrikk.
Compagnie de Fives-Lille. Fabrikken er grunnlagt i 1861
av Parent & Schaken og gikk i 1868 over til Compagnie de
Fives-Lille pour Constructions Mecaniques & Entreprises-
Firmaet, som også har fabrikker ved Gevors (Rhone) har
en aktiekapital på 50 millioner francs.
Det imponerende anlegg fremstiller alle arter maskineri
som valseverk, lokomotiver, apparater for sukkerfabrikasjon,.
heiser, grubeapparater, dampkjeler av alle typer, broer,,
jernkonstruksjoner o. s. v. Verkstedene, som under krigen
blev tømt for arbeidsmaskiner av de tyske tropper, er helt
gjenopbygget med fullt moderne maskiner, og store
utvidelser pågikk for tiden.
Vi begynte med å bese støperiet for stålgods, som var
utstyrt med en Martin-ovn på 15 tonn og en pà 6 tonn, samt
to konvertere på hver to tonn. Dessuten
sandopberednings-anlegg, en rekke moderne formmaskiner, hydraulisk presse
for 400 tonn, samt glødeovner, hvorav en for 50 tonn med
4,5 m bredde, tillot glødning av meget stort støpegods. —
Man kommer derpå inn i rørverkstedet, hvor damp- og
over-heterør for Stirlingkjeler bøies i kold tilstand. Med meget
sindrig verktøi, utføres dette arbeide hurtig og nøiaktig. —
Modell- og snekkerverkstedet optok en hel bygning for sig
og var utstyrt med moderne maskineri, materiallager,
tørkerum og model l-lager.
Smieverkstedet bestod av 3 mektige haller. Her såes en
damphydraulisk presse pà 1500 tonn, forbundet med 4
ovner for opvarmning. Under denne presse behandledes
ingots på 18 tonn. Turen går videre gjennem et
presse-verksted, hvor der lages press-stykker fra 2 kg til 100 kg,
til verkstedet for bøining av plater. Her bøies plater optil
13 m lengde for dampsamlere til Stirlingkjeler, for hvilke
Fives Lille har licens for hele Frankrike. — I nærheten av
dette verksted fantes en stasjon for trykkluft, hvorfra
trykkluft leveres til hele fabrikk-komplekset med 7 kg trykk.
Bromontasjehallen var 180 m lang og 27 m bred, med
løpekraner for 20 tonn. Her monteres broer, drejebroer,
løpekraner, grubekonstruksjoner og alle apparater av store
dimensjoner. Herfra kommer man inn i en enorm hall,
400 m lang og 75 m bred. Det er verkstedet for broer og
jernkonstruksjoner, med en rekke kraner fra 3—30 tonn og
moderne arbeidsmaskiner, hvoriblandt skal nevnes en
hydraulisk klinkemaskin, hvormed kan klinkes dampsamlere på
13 m lengde, 1,2 m diameter, 50 mm platetykkelse og 45
mm nagler.
I lokomotivverkstedet lages også lokomotiver for
komprimert luft, bensin etc. for over- og underjordiske gruber.
Turbinfabrikken for Zoelly dampturbiner fremstiller
turbiner fra 25 kW, 12 000 omdr./min. op til 35 000 kW, samt
skibsturbiner for 35 000 til 70 000 HR. Til drift av alle
verksteder har man en egen kraftstasjon med 9
stirlingkjeler og 5 grupper turbogeneratorer på fra 450 til 2200 kW.
For å lette boligforholdene for arbeiderne og
funksjonærene har selskapet anlagt en liten by på mer enn 400
boliger med have for sine arbeidere og hotellerfor de ugifte.
For tiden er arbeidsstyrken 4000 arbeidere og 250 ingeniører.
Lønnen for en arbeider var omkring 3,50 francs pr. time.
I husleie betalte han 100 francs måneden for en 3 værelsers
leilighet. — Om eftermiddagen besøktes Centrale de
Commi-nes de l’Ener gie électrique du Nord de la France, som besørget
en større del av kraftforsyningen i det nordlige Frankrike.
Den 31. mai var viet tekstilindustrien i de før nevnte
byer Roubaix og Tourcoing. Her besøktes først et stort
ullkarderi, Peignage de la Tosse. Vi fikk se uliens behandling
like fra den ankom som skitne ildeluktende baller,
sorteringen efter kvalitet, vaskningen og kardingen, inntil den som
delikate hvite nøster var ferdig for salg til spinneriene.
Spinneriene, denne ullindustriens næste prosess, blev
studert i det store spinneri, firmaet Francois Masurel Fréres,
som fremstillet alle sorter ullgarn og spesielt de finere
kvaliteter i hvitt og farver for alle slags manufaktur, dresstøier,
strømper, crepe, voile, grenadin, moiré, popelin o. s. y. —
Den 10. oktober 1914 blev denne bedrift tatt av tyskerne,
og ødeleggelsene satte en stopper for de videre utvidelser.
—-I 1918 blev der satt i gang store arbeider for å gjenoprette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
