Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 29. 17. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
17. juli 1930
TEKNISK UKEBLAD
323
spinneriene i Tonrcoing og i mårs 1919 kunde de settes i
drift igjen. Firmaet hører til de største ullgarnsspinnerier
i Nord-Frankrike. Arbeidsstyrken er 1500 mann, og der
anvendes til arbeidsmaskinene 3700 HK. Bedriftens vekst
vises ved at mens der i 1876 fantes 5000 spindler med ca.
45 000 kg produksjon, var der i 1922 114 000 spindler med
3 000 000 kg produksjon.
Efter å ha tatt avskjed med dette firma ved et glass
champagne, samledes man til en „vin d’honneur” med
handelskammeret som verter. Ennvidere var vi innbudt til
déjenuner av „Cercle Industriel de Roubaix” og Federation
Industrielle de Roubaix-Tourcoing”.
Derefter besøktes et veveri for klædesstoffer,
Etablissement Mathon et Dubrulle Fils, som blev startet i 1880.
Firmaet hører til de mest fremtredende innen Frankrikes
ullindustri. Med sine 3000 funksjonærer og arbeidere og
1000 vevstoler, fabrikerer det 4 000 000 m klæde om året.
Også disse firmaer byr sine arbeidere store sociale goder
i form av billige boliger etc.
Studiet av tekstilindustrien avsluttedes samme
eftermiddag ved et besøk i l’Ecole Nationale Superieure des arts et
Industries Textiles a Roubaix, høiskolen for kunst og
tekstilindustri.
Den 13. mai forlot vi Lille og kom samme formiddag til
Lens for å bese kullgrubene der, representert ved
grubeselskapet Mines de Lens.
Lens var et av de utsatte punkter under verdenskrigen.
Hele byen blev skutt ned, og alle gruber med maskineri totalt
ødelagt. Det er et imponerende arbeide som er utført her
efter krigen. Byen, som har ca. 36 000 innbyggere, var
opført helt ny. Grubeselskapet har ikke mindre enn 18 sjakter;
hvorav de 12 fordrer 10 000 tonn pr. dag, mens de 6 andré
fordrer 4000 tonn pr. dag, vesentlig husholdningskuli. Den
største sjaktdybde er 500 meter. Arbeidsstokken består av
14 000 mann under jorden og 6000 over jorden.
Grubene forsynes med frisk luft fra store ventilatoranlegg,
og et eget kompressoranlegg forsyner grubelokomotivene
med trykkluft på 115 kg/cm2.
Kullene er ikke særlig gode og må for en del foredies på
stedet. Der finnes derfor i forbindelse med grubene
elektrisitetsverk med 6 dampturbiner à 10 000 kW, samt 4
gass-motorer à 2500 HK, karbidanlegg — kobberraffineri —
ammoniakkanlegg — glasshytte og koksanlegg. Av gassen
fra koksanleggene brukes den ene halvdel til gassmotorer,
mens resten distribueres til byene Lille — Roubaix og
Tourcoing, som ligger ca. 40 km borte. Koksovnene, hvorav
der var en hel rekke, var 11 meter lange, 40 cm brede.
Koksproduksjonen pr. dag var 3000 tonn.
I elektrisitetsverket var der installert 14 kjeler for hver
10 tonn damp pr. time, samt 12 kjeler for 20 tonn pr. time.
Turbinene hvorav der var 6 hver på 10000 kW, arbeidet med
et damptrykk på 16 kg og 350° overhetning og brukte 5 kg
damp pr. kWh. Produksjonen var 500 000 kWh pr. døgn.
Kullforbruket var ca. 700 tonn pr. dag med 360 ton aske,
som fra fyrhuset blev ført bort ved hjelp av rennende vann.
Gjennem grubefeltet gikk der 3 kanaler; ved en av disse
var der et losseanlegg, hvor kullene fra jernbanevognene
tippes ned i store lommer og derfra igjen ut i lekterne. —
Grubearbeidernes lønn blev opgitt til 40 francs pr. dag.
Der var bygget små villabyer med ca. 10 000
arbeiderboliger, hvor der for en leilighet betaltes 12 francs måneden.
I den ene arbeiderby, som vi besøkte, Cité St. Piérre, fantes
der egen kirke, gutte- og pikeskole, barnehave, sykehus,
kokeskole og syskole for de unge piker. Når disse giftet sig,
fikk de som present av selskapet en symaskin. Der fantes
ikke mindre enn 6000 barn og 150 lærere. — Turen mellem
de forskjellige gruber blev tilbakelagt over selskapets eget
jernbanenett, som var tilknyttet det øvrige jernbanenett.
Efter endt besøk, fortsattes reisen samme dag til Paris,
Paris er ikke alene Frankrikes politiske, intellektuelle og
kunstneriske hovedstad; med sine forstæder er den en av
landets første fabrikkscentrer, f. eks. på automobilindustriens
område. 1 1918 har den daglige produksjon for
Pariserfa-brikkene oversteget 600 vogner. Denne utvikling av
industrien har medført en betraktelig tilstrømning av
befolkning. Seine-Departementet, som alene dekker 479 km2 har
en niendedel av Frankrikes befolkning, og
befolkningstettheten når op i 9652 mennesker pr. km2.
Dagen efter ankomsten, den 15. mai, begynte studiet
med et besøk i de store Citroenjabrikker. Den første av disse
fabrikker blev bygget i 1915 i Paris ved Quai de Javel, som
i 1919 sendte ut 11,4 HK modellen pà markedet.
Produksjonen var dengang 30 automobiler pr. dag, men er siden
steget, så der i første kvartal av 1927 levertes 400 pr. dag
Fabrikkene kan nu levere 550 pr. dag, mens der for tiden
fabrikeres 375. Idag består Citroenanleggene i og ved Paris
av 6 store fabrikker, der hver utfører sine spesielle deler.
Det som slår den besøkende, er foruten de store dimensjoner,
den utmerkede organisasjon og de høit utviklede
arbeidsmetoder. Den største del av fabrikasjonen foregår på
trans-portkjeder. Arbejdsstykket går stadig videre, og arbeideren
må være ferdig når stykket har nådd næstemanns plass.
De 6 fabrikkers størrelse og arbeiderantall fremgår av
følgende opstilling, hvor fabrikkene er nevnt i den rekkefølge
de inntar i fabrikasjonen.
Antall arbeidere Areal 1 mål [-Kraftforbruk-] {+Kraft- forbruk+} HK Lengde av
trans-jortkjede
Anleggene Clichy 4 000 140 11 000 350
• St. Duen .. 4 000 40 3 000
— — Epinettes .. 2 000 35 2 000
Grenelle ... 2 600 35 3 000 457
— — Gutenberg . 2 000 25 2 500
Javel 12 000 181 10 000 347
26 000 456 31500
Hver fabrikk er et anlegg for sig. Alt hvad der forarbeides,’
gjøres helt ferdig, for så å si å ,,selges” til næste fabrikk,
som nyttiggjør det i sitt arbeidsprogram, inntil den ferdige
automobil ruller ut i lageret.
Vi begynte vår vandring i Clichy fabrikken, hvor alt
smie og støpearbeide foregår. Dette anlegg blev fuliført i
1926. Her finnes 1200 enkelte maskiner og 62
transportkraner for 2—60 tonn, samt 13 elevatorer. Vi passerer et
kompressoranlegg med 8 stk. 450 HK iuftkompressorer, en
elektrisk kraftstasjon med 3 stk. 1200 kW generatorer, samt
kjelhus med 4 stkr. stirlingkjeler, hver for ca. 15 800 kg
damp pr. time, fyret med pulverisert kull. I to store haller
finner vi 72 fallhammere, 17 andre store smiemaskiner, samt
74 ol jefvrte ovner for opvarmning av smiegodset. Ennvidere
elektriske ovner for opvarmning og temperering av
krumtapper og aksler. Her lages også matrisene for alle stanser,
støpeformer og kjerner. Jernet og stålet for alt støpegods
smeltes i 10 automatisk matede kupolovner, hver med 5
tonn timekapasitet. — Stopningen såvel som en større del
av det øvrige arbeide foregår på transportkjeder, som her
har en samlet lengde på 350 m.
Vi kjører så til fabrikkene i St. Ouen, hvor alt
stanse-arbeide utføres. Her arbeides med 1040 maskiner. Disse
anlegg blev bygget i 1925.
Det tredje anlegg er fabrikkene i Epinettes, hvor
understellets forskjellige deler, samt vognfjærene stanses. Her var
der bl. a. 43 store stansemaskiner og 43 elektriske
sveise-maskiner. Vi passerer først verkstedet, hvor stålplatene
skiæres og presses. Her er opstillet stanser for 1400 tonn —
1200 tonn og 920 tonn for stansning av understellets ramme,
kardanakslenes hus, bremsene o. s. v. Derpå passeres
fjærverkstedet med sine moderne maskiner for tilskjæring,
lokking, herdning, sammensetning og prøvning av de ferdige
fjærer.
I Grenellefabrikkene får vi se sammensetningen av
bak-og foraksler, samt styreapparatene. Her er transportkjeder
med en samlet lengde på 457 meter, og 1500 maskiner i
arbeide. Installasjonene er utført i 1925.
Hovedmontasje-kjeden fødes her’perpendikulert fra kjeder, som kommer
fra maskinavdelingen, og disse fødes igjen fra kjeder fra
materiallageret.
Den femte fabrikk er Gutenbergfabrikken, hvor motorene
og girboksene fabrikeres og sammensettes. Hertil anvendes
ikke mindre enn 1000 maskiner, samt 90 prøvefelter for
motorene. Man legger her særlig merke til de nye
hurtigarbeidende spesialmaskiner for boring av cylinderblokkene.
Endelig kommer vi til den siste fabrikk, nemlig
Javel-anleggene, hvor automobilen ender sin gang og biir ferdig
for salg. Som overalt foregår alt arbeide på transportkjeder,
her med en samlet lengde av 347 meter. Rammen kommer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
